Hopp til innhold

Edtja båatsoe tjoeperi bijre bievnedh jih digkiedidh

Nøørjen båatsoe rijhkesiebrien (NBR) åvtehke Ellinor Jåma edtja Staateministerem Erna Solbergem gaavnedidh jih dah båatsoe jielemen tjoeperi bijre digkiedidh. NBRen åvtehke båatsoe jielemen bijre tjoeperde.

Erna Solberg og Ellinor Marita Jåma

Dah guaktah Stiegle jubileumesne gaavnedigan. Daelie edtjigan Ellinor Jåma jih Erna Solberg vihth gaavnedidh.

Foto: Mette Ballovara/NRK

Daate lea voestes aejkien NBR, åådtje daam staateministerem tjåanghkosne gaavnedidh. NBRen åvtehke Ellinor Jåma, håhkesje daate edtja buerien tjåanghkoe sjidtedh.

– Båatsoe jieleme, stoerre tjoeperh jih haestemh åtna. Båatsoe- laante ånnene, ov-juvre tjoepere, bovtselåhkoen sjïehtesjimmie, ruevtie-raajroen njeerveme jih dihte psykiske healsoe båatsoe saemide. Daate lea naakenijste dej støøremes aamhtsi gujmie, mejnie NBR daelie barka, Ellinor Jåma jeahta.

Nrl leder Ellinor Jåma

NBRen åvtehke Ellinor Jåma geerjene åådtje Staateministerem gaavnedidh.

Foto: Kjell Roger Appfjell / NRK

Stoerre buerie Staateministerem gaavnedidh.

Guktie daatne dåemedi jih åadtjedh, Staateministerem gaavnedidh.

– Voestemes prieviem tjeelim, daan mænngan Staateministerem Erna Sohlberg råakim gåassie dihte Stiegle jubileume, daan tjaktjen Oslosne lij. Dellie vihth jeehtim, sijtim gaavnedidh. Våhkan mænngan, prieviem åadtjoejim jih sæjhta mannem gaavnedidh. Idtjim vienth, daate tjåanghkoe daan tjaktjen sjïdti. Øøvre bååhperim, Jåma jeahta.

Mij vienth, daestie tjåangkoste sjædta?

Manne edtjem voestemes tjaalegem seedtedh. Gusnie tjaaleme gaajhkem, man bijre edtjem soptsestidh.Sijhtem Staateministere, Erna Sohlberg edtja båatsoe jielemen, tjoeperi bijre guarkedh.

Båatsoe jielemen håajpeme.

Stoerre haestemh fierhten biejjien båatsoe jielemissnie.

– Nøørje, lea laaken tjirrh gedtie-krievviem vaarjelamme. Mannasinie eah leah båatsoe jielemem vaarjelamme, Jåma ussjede. Tjuerieh gaervies biejedh, båatsoe jielemisse aaj, Jåma jeahta.

Stoerre dåajvoe åtnam.

Guhkiem dagkeres tjåanghkoem vuarteme.

– Håhkesjem, Staateministere guarkah. Dihte aaj buerien barkoem goh Tjïelteministere daarjoeji jih håhkesjem seamma barkoe vuekiem daelie åtna goh Staateministere, Jåma jeahta.

Nøørjen Båatsoe rijhkesiebrien åvtehke Ellinor Jåma edtja Staateministerem Erna Sohlberg raahkan 28 .b. gaavnedidh.

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Figenschau blir ny regiondirektør i Innovasjon Norge

    Anne Berit Figenschau fra Tromsø er ansatt som ny regiondirektør i Innovasjon Norge Arktis.

    – Jeg brenner for at vi skal utnytte de enorme mulighetene som ligger i Troms, Finnmark og Svalbard, slik at vi kan skape nye, grønne og lønnsomme næringer og attraktive arbeidsplasser, sier Figenschau.

    Det var stor interesse for stillingen som ny regiondirektør.

    I sin nye rolle skal Figenschau lede over 30 kolleger ved kontorer både i Vadsø, Alta, Kirkenes og Tromsø.   

    Figenschau starter i jobben som regiondirektør 10. juni 2024.

    Anne Berit Figenschau
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Valget underkjennes – Valgte for få kvinner i styret

    Da Tanavassdragets fiskeforvaltning hadde åpent møte 24. april, skulle et nytt styre velges.

    På forhånd har det vært interne krangler, og etter møtet var reaksjonene også kraftige.

    Ingen kvinner ble nemlig valgt inn i styret bestående av ni personer. Det til tross for at valgnemnda foreslo flere kvinner.

    Nå er det klart at Klima- og miljødepartementet griper inn, og erklærer valget i TF for underkjent.

    Departementet skriver i et brev til fiskeforvaltninga:

    «Departementet ber TF snarest rette opp i disse forholdene, og sørge for at minst to av laksebreveiernes representanter er bosatt i hver kommune, og at minst fire representanter i TF er kvinner.»

    De viser i brevet også til at styrevalget hverken følger Tanaforskriften, og kan bryte diskrimineringsloven.

  • Ođđasat - norsk

    Positive til å bli samisk kommune

    Flere Nord-Troms ordførere er positive til at kommunen deres blir samisk språkforvaltningskommune for å styrke samisk språk og kultur.

    Ordfører i Kvænangen er positiv til at kommunen kan bli en del av samisk språkforvaltningsområde:

    – Vi har ikke diskutert det politisk, men allerede i dag oppfyller kommunen kravene til å være en del av samisk språkforvaltningskommune. Spesielt det laveste nivået som samisk språkstimuleringskommune, sier ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen.

    Johansen sier de har tverrpolitisk enighet om å løfte det samiske og det kvenske. Og de har gode erfaringer med å satse på mangfold.

    Satsing på mangfold demper konflikter
    – Det har god effekt på befolkninga når man løfter mangfoldet. Det er med på å normalisere det og fjerne mange av de konfliktene som har vært tidligere, sier Johansen.

    Nordreisa også positiv
    Ordfører i Nordreisa, Hilde Nyvoll, er i utgangspunktet positiv etter at Sametinget har endra kravene til språkforvaltningskommunene.

    – Det er absolutt interessant for oss, for både Nordreisa og de andre Nord-Troms kommunene. Vi ønsker å bygge rundt språk og kultur i samisk og kvensk. Det er en viktig identitet for oss, sier ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa kommune.

    – Vi har invitert sametingsrådet til Nordreisa for å få vite høre hva som kreves av kommunene og hva Sametinget bidrar med. Deretter kan vi ta en politisk vurdering.

    Usikker i Skjervøy
    I Skjervøy kommune er det færrest samisk elever i hele Nord-Troms. Kun tre elever. Det viser kartleggingen Campus Nord-Troms offentliggjorde på seminaret «Krafttak» for samisk og kvensk i oppvekstsektoren i Nord-Troms.

    Ordfører i Skjervøy er usikker på om det er rett for kommunen å bli en samisk språkforvaltningskommune:

    – Jeg kan for lite om dette til å kunne svare på det, sier ordfører Ørjan Albrigtsen. Han tror kommunen kan gjøre mange ting for å løfte samisk språk uten å være en del av språkforvaltningsområdet.

    Det er Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen som inviterer og oppfordrer kommunene i Nord-Troms til å bli kommuner som styrker og utvikler samisk språk ved å bli språkstimuleringskommuner. Dette skjedde på seminaret krafttak for samisk og kvensk i Nord-Troms som ble arrangert av Campus Nord-Troms i Kåfjord.

    Flere ordførere, politikere og ansatte i kommunene deltok på seminaret.

    Ordfører i Nord-Troms i panel.
    Foto: Mona Solbakk

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen