Hopp til innhold

«Time» out for Rieppi-vindmøllepark

Storfjord kommune og vindkraftselskapet har kastet håndkleet, men er ikke ferdige med forhandlingene.

Ingir Anne Nango Baal

Flere hadde med seg bannere under folkemøtet om vindkraftplanene til Troms Kraft, men noen viste også støtte til kraftselskapet.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Både reindrifta i Helligskogen og miljøorganisasjoner viste stor motstand mot Troms Kraft produksjon AS sine planer om 26 vindmøller i Rieppi i Skibotndalen.

Men enkelte viste støtte til kraftselskapet, fordi de mener at landet trenger strøm også i fremtiden.

«Time out»

Prosjektleder for fornybar energi i Troms Kraft Produksjon, Ronald Hardersen, må bare registrere at han ikke er lenger på forhandlingsposisjon med Storfjord kommune.

Kommunen er ikke tilfreds med hvor mye penger kraftselskapet vil legge igjen.

Ronald Hardersen

Ronald Hardersen

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Som ordføreren sa så er vi i en posisjon hvor vi har tatt en «time out» for å tenke oss litt om. Hva som skjer i fortsettelsen får vi vente å se på, sier Hardersen.

Er dere villige å tilby Storfjord kommune bedre økonomiske vilkår?

– Vi forhandler om saken, så får vi se hva resultatet blir, svarer Hardersen kort.

Reindrift skjuler ikke motstand

– Det er klart vi er imot prosjektet. Det er ingenting å legge skjul på, sier lederen Karen Inger Marit Baal i Helligskogen reinbeitedistrikt.

Karen Inger Marit Baal

Karen Inger Marit Baal

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

En vindmøllepark ville ha snudd alt på hodet for distriktet som har helårsbeite, noe som er litt uvanlig. Det vil si at de flytter ikke reinsdyrene til innlandet om vinteren, slik som de fleste andre reinbeitedistriktene gjør.

– Prosjektet vil berøre alt. Det vil gå utover kalvingsland, høstbeiteområdet og flytteveier, sier hun.

Hvilke andre ulemper?

– Skibotndalen er såpass bratt overalt, at vi har ingen mulighet å ferdes et par kilometer lenger bort. Vi er avhengige av den flytteveien, sier Baal.

– Skibotndalen ødelagt nok

Nestlederen, Ørjan Holm, i Norges Miljøvernforbund vil ikke se mer urørt natur bli ødelagt av et kraftselskap, særlig i Skibotndalen, hvor inngrep er allerede et kjent fenomen.

– Det er veldig stor motstand mot dette. Det er klart det at Skibotndalen allerde er ødelagt på mange vis med den kraftutbyggingen, og de inngrepene som er gjort gjennom årene. Nå får nok være nok, sier Holm.

Kommunen kan ikke stoppe vindmølleparken

Seksjonslederen Arne Olsen i NVE forteller at det er vanlig med stor engasjement for vindkraftsaker uansett hvor han er i landet.

Arne Olsen

Arne Olsen

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

I Storfjord var det 50-60 fremmøtte.

Olsen forteller at selv om kommunestyret i Storfjord avviser vindkraftprosjektet, så kan NVE klage på vedtaket til departementet.

– Dersom kommunens NEI følges av mange andre viktige grunner, så kan vi følge kommunen, men det finnes i dag 4-5 saker av de tilsammen 90 sakene, at vi har kommet frem til en annet resultat enn kommunen, sier Olsen.

Så det er ikke avgjørende dersom kommunestyret stemmer nei til vindkraftutbygging?

– En av de sakene hvor kommunen sa nei og vi sa ja, fikk vi tilslutning ved klagebehandlingen. En annen sak som er avklart endelig, der fikk vi ikke medhold. Nå er det 4 saker i departementet som klagesaker der vi har sagt ja og kommunene har sagt nei, og vi venter på hva den endelige utfallet blir, sier Olsen.

NVE skal på befaring til Helligskogen reinbeitedistrikt i vinter, og Olsen forklarer hvordan saksgangen er videre.

– Nå skal vi vente på alle høringsuttalelsene. Når de har kommet inn så vil vi vurdere konkret om det er behov for tilleggsopplysninger eller tilleggsutredninger, også vil vi gå videre å avklare saken med et ja eller nei

Har tro på vindmøllepark i 2020

Troms Kraft produksjon har tiltro til at NVE gjør et grundig saksbehandling i forhold til prosjektet.

– Våres målsetning er å sette opp vindmøllepark til 2020, sier Ronald Hardersen.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK