Hopp til innhold

Čiegus dáruiđuhttin

Oppa Sápmi gillá čiegus dáruiduhttimiin go unnán šilttat leat olgobealde čoahkkebáikkiid ja gilážiid, oaivvilda NSRa jođiheaddji Aili Keskitalo.


Háldenjárga

Čiegus dáruiđuhttin? NSR jođiheaddji Aili Keskitalo lea dolkan darogielšilttaide.

Foto: Piera Balto / NRK

NSR:a jođiheaddji Aili Keskitalo mielas livčče earret eará gielalaš ovdamunni lasihit sámegiel šiltema, go su jáhku mielde lea vahát ájahallat dás, go dalle leavvá dárogiella sadjái.

- Ovttaláhkai dát lea dakkár čiegus dáruiđuhttin, go sin giella, luonddugeavaheapmi ja historjá, mii boađašii ovdan šilttain, de dat ovttaláhkai jávká, iige leat oidnosis, lohka Keskitalo.

Juohke nuppi kilomehterii

Feilskrevne skilt

Dá okta hárvenaš šilttain Guovdageainnu ja Kárášjoga gaskkas ja datge lea boastut čállojuvvon.

Foto: Piera Balto / NRK

Keskitalo mielas galggašii sámegielšilta leat juohke nuppi kilomehteris, ii ge nu hárve go dál lea ovdamearkka dihtii Guovdageainnu Heammogietti ja Kárášjoga Hálddanjárgga gaskka, gos gávdnojit dušše 9 šiltta, namalassii Gievdneguoika, Láhpoluoppal, Suotnju, Gárggoluoppal, Šuoššjávri, Suoidnerohtu, Iešjohka,Čoavddatmohkki ja Jergul. Heammogietti ja Háldenjárgga gaskka guhkkodat lea 100 kilomehter, mii mearkkaša ahte gaskamearálaš šiltenlohku dalle šaddá unnit go šilta juohke miilii.

Dego ávdin guovlu

Aili Keskitalo

NSR jođiheaddji Aili Keskitalo.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

- Go vuodjá ovdamearkkadihte Kárášjoga ja Guovdageainnu gaskka, de orru dego livccii ávdin guovlu, muhto dathan ii leat nu.

- Šilttaid ja geaidnogálbbaid bokte sámit maid oidnosindáhkat iežamet giela, luonddugeavaheame ja maid historjjá, ja su mielas livčče dán áigi dál čalmmusdahttit, muitala Keskitalo.

GULDAL:

Stáhtageaidnodoaimmahaga Finnmárkku hoavda Bjørg Anita Joki ovddasvástádus dat lea fuolahit šiltema Finnmarkkus. Joki lohká alddiset dihto njuolggadusaid mat hehttejit sin čuovvoleamis diekkár šiltengáibádusa.

- Mii gulahallat samedikkiin ja gielddaiguin, muhto juohke nuppi kilomehterii gal lea menddo dávjá, lohka Joki.

Korte nyheter

  • Njoammelrohttodávda soaitá leat Oarje-Finnmárkkus 

    Les på norsk.

    Njoammilat leat gávdnon jápmán Gádde-Iččáin Oarje-Finnmárkkus, ja dál gielda jáhkká ahte sullos lea njoammelrohttodávda.

    – Maiddái ovdal lea leamaš njoammelrohttu sihke Gádde-Iččáin ja eará sajiin, go njoammilat šaddet menddo olu. Dát ii leat mihkkege eahpedábálaš áššiid, dadjá Sigmund Andersen, Muosáid gieldda teknihkalaš gielddahoavda.

    Gielda lea dál árvvoštallamin sáddejit go iskosa gávnnahan dihte leago njoammelrohttodávda.

    Njoammerohttodávda lea dávda mii sáhttá njoammut eallis olbmui, dávjá dáhpáhuvvá dat juhkančázi bokte. Dássážii ii leat Andersen ožžon dihtosii ahte leat go gávdnon jápmán njoammilat juhkančázi lahka.

    Harene forstår ikke at vinterdrakta kamuflerer dårlig når det er fritt for snø. Denne er fotografert
    Foto: Jon Olav Larsen
  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK