Hopp til innhold
Kronikk

– Vi har aldri bedt om enerett på sola

Det har de siste dagene pågått en voldsom debatt om firmalogoen til Tana Gull og Sølvsmie AS, og vår designbeskyttelse av denne omtalte versjonen av sola.

Ragnhild Rajala Lautz ved Tana Gull og Sølvsmie AS
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Den sola vi har beskyttet har vi tegnet selv etter inspirasjon av en sol på en spesiell runebomme, som er en av mange forskjellige soler fra nærmere 70 forskjellige runebommer som vi har klart å finne.

Vi har altså ikke «tatt patent» på alle samiske runebommesoler.

Prøver aktivt å være en kulturbærer

Vi er en samisk eid bedrift, driver med samisk kunst og håndverk og har dype røtter i det samiske miljøet. Å utarbeide en tydelig profil og logo er veldig viktig for en bedrift, og vi har hatt en langsiktig strategisk bygging av vår merkevare for bedriften vår.

For oss som samisk bedrift ønsker vi å fremme det samiske, og vi prøver aktivt å være en kulturbærer for det samiske. Da er det viktig at vi kan ha en firmalogo og en merkevare som skaper en tydelig profil om hvem vi er, og hva vi driver med, og også hvor vi befinner oss geografisk- i Sàpmi, midnattssolens landsdel.

Enhver bedrift med en så tydelig merkevare vil prøve å beskytte denne mot kopiering i kommersiell sammenheng, og det er kun dette vi har gjort i henhold til lovverket. Dette ikke minst med tanke på utenlandske interesser som har begynt å fatte stor interesse for samisk håndverk.

Vi vil og understreke at bildene av veskene med sol på i NRKs reportasje ikke er de bildene vi har reagert på, slik det ser ut til at mange tror. NRK brukte i reportasjen bilder av vesker med andre solmotiver enn vår versjon av sola.

Det er vårt design av sola vi har fått beskyttet, og i de fleste tilfeller der vi har påpekt bruk av vårt design av sola har vi i fellesskap klart å løse dette på en god måte for begge parter.

Gått sterkt innpå alle

Vi har de siste dagene gått gjennom alle saker der vi har sendt ut informasjonsbrev om bruken av vår versjon av sola, og vi ser at vi i enkelte tilfeller har vært litt for ivrig med å sende ut informasjonsbrev som ikke burde vært sendt.

Dette beklager vi på det sterkeste og legger oss flat i forhold til dette.

Om noen føler seg urettferdig behandlet skal vi selvfølgelig prøve å rydde opp i dette og ønsker en god dialog med vedkommende, og ber de ta kontakt.

Debatten som har pågått har gått sterkt innpå alle tilknyttet bedriften, både vår familie men også våre ansatte, da direkte hat, rasisme og personangrep har vært en stor del av debatten.

Som samisk bedrift ser vi det som positivt når samiske saker skaper engasjement og diskusjon. Å beskytte vår kultur og kulturarv er en stor og viktig oppgave vi hele tiden har prøvd å medvirke til. Vi håper dette viktige arbeidet fortsetter i framtiden på en god og positiv måte.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK