Hopp til innhold

Bruddet i BlackSheeps: – Trodde de tullet med meg

– Jeg trodde ikke at det var sant da jeg fikk e-mailen om at jeg hadde fått sparken i BlackSheeps, fortalte bandets tidligere trommeslager, Viktoria Eriksen, i retten i går.

Viktoria Eriksen
Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Under rettsforklaringen måtte hun ty til tårer flere ganger. Det samme gjorde hun også da hun fikk den berømmelige mailen i fjor vår.

– Jeg ble gråtende og trodde rett og slett at det ikke var sant det jeg leste.

Etterpå ringte hun Agnete og spurte om hun var klar over det som sto i mailen.

– Hun unnskyldte seg, og sa at det bare var sånn.

Det er den eneste begrunnelsen Viktoria føler at hun har fått for at hun ikke lenger var ønsket i gruppa.

– Men det er jo ingen begrunnelse.

Anspent forhold

I retten i går var det en anspent stemning både mellom foreldre og bandmedlemmene. Det bekrefter også e-korrespondansen mellom foreldrene i perioden før bruddet var et faktum.

– Synes du det var noen forhold som gjorde at du ikke skulle spille mer, spurte advokat Arnor Benjamin Ilstad som er prosessfullmektig for Alexander Touryguin (17) og Viktoria Eriksen (17).

– Nei, svarte Viktoria og fortsatte:

– Etter siste plateutslipp var jeg skikkelig gira på å spille mer.

Men det var ikke alltid at de hadde anledning til å øve sammen.

– Blant annet fordi vokalisten Agnete ofte ikke hadde anledning til det, svarte Viktoria.

– Profesjonell innstilling

Selv om det hele begynte som hobby, så føler hun at det hele utviklet seg til å bli et arbeid.

– Vi tjente jo penger på spilleoppdragene. Både Alexander og jeg hadde en profesjonell innstilling til dette.

Krangler om opphavsretten

Viktoria og Alexander krever at registreringene av låtene endres, slik at de får en større andel av TONO-inntektene i fremtiden.

TONO utbetaler royalties i henhold til de registrerte opplysninger om hvem som er opphavsmenn til det enkelte åndsverk. Dette spørsmålet er av stor betydning også i forhold til erstatningskravet som de saksøkte har fremmet.

Under rettssaka i går kom det frem at det er stor uenighet mellom partene om hvem som har opphavsretten til de enkelte låtene.

Motparten mener at det er vokalisten Agnete Johnsen og delvis gitaristen Emelie Nilsen som har vært forgrunnsfiguren i bandet.

– De er opphavsmenn til stort sett alle låter, forklarte deres advokat Kjell Heggvoll i retten.

Men denne forklaringen ble ikke omfavnet av Viktoria.

– Låtene er skapt i samarbeid mellom alle, forklarte Viktoria.

Hun synes ikke at verken hennes eller Alexander sin rolle var mindre det som Agnete og Emelie hadde.

– I øvingsrommet satt vi som oftest i en ring. Alle kom med ideer. Alle hadde tekster hjemme som vi tok med oss og sydde sammen i felleskap til en låt. Melodiene ble som oftest til gjennom jamming, forklarte Viktoria.

– Umenneskelig

Også Alexander krevde delaktighet i låtlaginga.

Alexander Touryguin

Alexander Touryguin

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Alle bidro med sitt. Bortsett fra en låt, har ingen laget noe aleine, forklarte Alexander.

Også han var sjokkert da han fikk e-mailen om at han ikke lenger var ønsket i gruppa.

– Jeg måtte lese mailen flere ganger før jeg forsto alvoret.

Alexander hadde ikke følt noen gnisninger i gruppa på forhånd.

– Forholdet i gruppa var bra. Vi trivdes i hverandres selskap og hadde det artig. Da er det umenneskelig å få en beskjed om at det går an å erstatte oss med andre, sa Alexander.

Han sammenlignet det hele med husbygging.

– Vi var fire sammen om å bygge "huset" The BlackSheeps. At vi blir kastet ut av huset når det er ferdig, gir ingen mening.

Sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors ville vite når Alexander følte at hans posisjon i gruppa var truet.

– Trusselen begynte etter at vi ville vite hvor pengene gikk, svarte Alexander.

– Skled fra hverandre

Fra høyre: Emelie Nilsen, Arild Johnsen (far til Agnete) og Oddleif Nilsen (far til Emelie)

SAKSØKTE: F.h: Emelie Nilsen, Arild Johnsen (far til Agnete) og Oddleif Nilsen (far til Emelie).

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

I går fikk også motparten forklare seg retten. Emelie Nilsen (18) mener at det hele har en naturlig forklaring.

– Etter at vi begynte på videregående skole, så begynte vi å skli fra hverandre. Det ble mye tull og vi sluttet å holde kontakten med hverandre, forklarte Emelie.

Etter hennes mening har saksøkerne mistet rettighetene til bandnavnet i det øyeblikket de - gjentatte ganger - takket nei til videre deltakelse i bandet.

– To fronter

Vokalist Agnete møtte ikke opp i retten. Hennes stedsfortreder var far Arild Johnsen.

– Agnete har fortalt meg at hun følte at det etter hvert bygget seg to fronter i BlackSheeps. Dette kunne hun ikke leve med. Hun ville ha det artig, og da kan man ikke ha gnisninger i gruppa, forklarte Arild Johnsen.

Han tilbakeviste også påstandene om at det er de voksne som står bak den berømmelige e-mailen hvor Alexander og Viktoria fikk beskjeden om at de ville bli erstattet med noen andre.

– Heller ikke jeg visste noe om e-mailen før jeg fikk den oversendt, forklarte Arild Johnsen.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK