NRK Meny
Normal

– Trist å se at ingen tar vare på gravene

Gravene til to av lederne under Kautokeino-opprøret i 1852 Aslak Jakobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby er ustelt.

Gravene til Mons Aslaksen Somby og Aslak Jakobsen Hætta

Gravene til Mons Aslaksen Somby og Aslak Jakobsen Hætta i Kåfjord kirkegård.

Foto: Privat

– De ga sine liv i kampen for det samiske, det minste det samiske samfunnet kan gjøre er å holde gravene deres i orden, sier Ande Somby.

Aslak Jakobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby var to av lederne under Kautokeino-opprøret i 1852. Begge ble dømt til døden, og henrettet ved halshugging i Alta 1854. De hodeløse kroppene ble begravet i Kåfjord, mens hodeskallene ble sendt til Anatomisk institutt ved universitetet i Oslo og oppbevart der som forskningsmateriale. Først i 1997 ble hodeskallene tilbakeført til Alta og gravlagt på Kåfjord kirkegård.

Gravene til Aslak Jakobsen Hætta og Mons Somby

Ánde Somby ved gravene

Foto: Privat

– Det samiske samfunnet må ta ansvar

Ande Somby var en av de som jobbet hardt for å få hodeskallene tilbake til Kåfjord. Det var et trist syn som møtte ham da han stoppet for å besøke gravplassen i går.

– Det er veldig trist å se at gravene er overlatt helt til seg selv, det er ingen som tar vare på de.

Somby mener det er hele det samiske samfunnets ansvar å ta vare på disse gravene.

– Siden det er Sametinget som representerer samene, så bør de ta ansvar for at gravene blir ivaretatt, sier Somby.

Enig i at noe må gjøres

Sametingspresident Aili Keskitalo er på tur i området i dag og hun vil stoppe på kirkegården og se på gravene.

– Det er bra at Ande Somby bryr seg og oppfordrer til å gjøre noe med saken.

Sametingspresident Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Keskitalo har sett bilder av gravene og er enig med Somby om at det ikke ser bra ut. Derfor vil hun undersøke om noen har tenkt nærmere på stell og vedlikehold av gravstedene i forbindelse med begravelsen.

– Og om noen ikke har tenkt på det, så må vi vurdere i Sametinget hva slags muligheter som finnes. Det er ikke bra om det er slik at ingen tar vare på de.

Keskitalo sier at siden Sametinget hadde en rolle da hodeskallene ble begravd i 1997, så kunne Sametinget også sikre at gravplassene vedlikeholdes og er fine å se på.

– Når folk kommer dit så skal de se at dette er gravene til historiske folk og at vi bryr oss om at gravene skal være fine å se på.

– Ikke vanlig i vår kultur

Keskitalo er redd for at disse gravene ikke er de eneste gravene til historiske samer som ikke er stelt.

– Det ha en sammenheng med at det ikke er så vanlig i vår kultur at vi steller og dyrker blomster på gravene. Tradisjonelt har vi hatt andre begravelsesskikker. Den skikken som har kommet med kristendommen og vestlig kultur har ikke etablert seg så godt her hos oss. Siden vi er et nomadefolk, så kan det være slik at de etterlatte ikke alltid er der hvor gravene er for å stelle gravene. Vi tenker vel ikke så mye på stell av graver.