Hopp til innhold

– Styringskåt sametingsråd

Sametingsrådet vil slå sammen flere samiske institusjoner til et selskap, og besitte halvparten av styret. – Det er toppen av styringskåthet, sier Tor Mikalsen.

Sametingsrådet
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Mikalsen representerer Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sametinget.

Nå går han sterkt ut mot sametingsrådets forslag på ny institusjonsmelding.

Blant annet foreslår den å slå sammen Ája samisk senter, Riddu Riđđu og Lásságámmi til et offentlig eid AS.

Det er denne sammenslåingen Mikalsen er spesielt kritisk til.

Les også: Vil slå sammen samiske institusjoner

Les også: Reagerer mot sammenslåing

Statsbudsjett

Ettersom Riddu Riđđu har fått knutepunktstatus, blir hele den nye institusjonen en knutepunktinstitusjon.

Det betyr at det nye aksjeselskapet vil automatisk være inne i statsbudsjettet.

Med bakgrunn i dette foreslår Sametingsrådet at Sametinget skal ha halvparten av styrerepresentantene inkludert styreleder i den nye institusjonen.

– For drøyt

– Dette er meget drøyt og toppen av styringskåthet fra Sametingsrådets side, sier Mikalsen.

Han er blant annet kritisk til at arvingene etter Nils Aslak Valkeapää skal miste sine styreplasser til Sametinget.

Stiftelsen Lásságámmi innehar rettighetene fra produksjonen til den avdøde kunstneren, Nils Aslak Valkeapää, og ved en sammenslåing vil arvingene og Samerådet miste sete i stiftelsen.

– Det er uheldig å skyve disse interessene ut fra styret gjennom en omorganisering.

– Det er også et poeng at arvingene og Samerådet representerer finsk side av Sápmi, hvor Valkeapää bodde mesteparten av sitt liv, sier Mikalsen.

Skuffet over NSR

– Jeg er skuffet, men dessverre ikke overrasket over NSRs kritikk, sier Arbeiderpartiets saksordfører, Willy Ørnebakk.

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk (AP)

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ifølge han demonstrerer NSR det de bestandig har stått for, nemlig manglende helhetlig holdning på hvordan de samiske institusjonene skal organiseres.

– Her er det snakk om å samle små institusjoner, for å samordne ressursbruken, sier Ørnebakk.

Han viser til flere områder som for eksempel Troms og Nordland, hvor det er opp til seks forskjellige institusjoner. Her bruker alle partene mye energi på å levere selvstendige rapporter, som for eksempel regnskap.

– Vi skal samle kraften fra disse partene, for å skape en felles politisk utvilking, sier Ørnebakk.

Han mener at det er tøysete av NSR å påstå at nåværende stiftelser vil miste sine posisjoner.

– Samtlige stiftelser må selv ta den avgjørelsen om de vil slå seg sammen med andre for å bli sterkere. Det kan ingen tvinge dem til å gjøre, sier Ørnebakk.

Slett arbeid

Dette overbeviser ikke Norske Samers Riksforbund (NSR), som mener at Arbeiderpartiet har levert en svak melding.

– Den er rett og slett elendig, sier sametingsrepresentant Tor Mikalsen (NSR).

Han mener at meldingen har flere mangler, og at forslagene ikke er gjennomarbeidet. Viderer mener NSR at det er få signaler i forslaget om hvordan Sametingsrådet ønsker at institusjonene skal arbeide.

– Det kan virke som om holdningen er at innholdet ikke er så viktig, bare Sametinget får styring, sier Mikalsen.

Sametingets Plan- og finanskomité behandler den foreslåtte institusjonsmeldingen denne uken.

Les også: Vil ikke være lillebror

Les også: – Sámi Radio må ut av NRK

Korte nyheter

  • Ájggu sáme oahppofálaldagáv nannit

    Bierjjedagá almot ráddidus ådå stuorradiggediedádusáv sáme giela, kultuvra ja sebrudagá birra.

    Oajvveássje danna l sihkarasstet sáme mánájda buorep sámegielåhpadusáv ja nuoges sámegielåhpadiddjijt.

    Dán ådå diedádusán aj vuostasj bále tjielggiduvvá man garrasit sáme æjgáda ietja hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås Vuonav miehtáj, ja jut ållo sáme máná e oattjo sámegielåhpadusáv majt siján lulun riektá oadtjot.

    Vuona máhttoministar Tonje Brenna ájggu ådå diedádusájn dilev buoredit.

    – Ráddidus sihtá sihkarasstet jut ienep máná oadtju sámemánájgárde fálaldagáv, ja jut ienep sáme máná válljiji sámegielåhpadusáv skåvlån. Lulun ájnas jut ienep sámemáná sámegielav låhki joarkkaskåvlån, vaj ienebut de aj lulun bessat sáme åhpadiddje oahppuj, ja besalulun aj ietjá sáme oahpojt válljit, javllá Brenna.

    Sån la dudálasj gå Sámedikken l ássjev hiebadam.

    – Náv de lulujma nannit sáme gielajt ja sáme identitiehtav. Lav ávon gå Sámedikkijn li avtan mielan danna gåktu dálásj dille la. Dálla máhttep aktan dajt vánesvuodajt njuolggigoahtet ja dajt dárbojt vuorodit ma li åhpadussuorgen, javllá Brenna.

    Sámedikke mielas la ájnas jut Stuorradikke diedádusán dálla vijmak tjielggiduvvá makkir duohta dille sáme familjajda la Vuonav miehtáj, gå hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås.

    Dálla gå ráddidus aj la dádjadam gåktu dille duodaj la, de la máhttelis njuolggitjit dilev, miejnni Sámedikkepresidænnta Silje Karine Muotka.

    – Dálla l doajvvo jut sjaddá almma tjuovvolibme ja Sámedikke ulmme la jut sáme æjgáda ja sáme máná e galga rahtjat juohkka jage, ja vargga biejves bæjvváj dav sihkarasstet mij la mánáj rievtesvuohta åhpadusláhkaj, duola degu buorre sámegielåhpadus, javllá sån.

    Muotka aj dættot stuorradiggediedádus diedon galggá konkrehta dåjmajn tjuovvoluvvat, vaj sámemánáj oahppofálaldahka buorrán ja vaj sáme åhpadiddjij låhko lassán.

    – Dát aj diedon ævtot vil ienep økonomijjalasj fámojt ja ålo ietjá dåjmajt gå diedádus galggá tjuovvoluvvat, javllá sån.

    Silje Karine Muotka (NSR) og Tonje Brenna (Ap)
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Luossabiepmangielddus suhttada eamiálbmotjoavkku

    Wei Wai Kum First Nation jođiheaddji Chris Roberts lea jámas suhttan go Kanáda áigu giddet dan 15 luossabiepmahaga, mat leat Discovery Islands guovllus British Columbias, čállá Intrafish.

    Roberts gáibida, ahte guolástusministtar Joyce Murray biddjošii eret doaimmastis, ja ahte stáhtaministtar Justin Trudeau su sadjái bijašii Marc Miller:a.

    Guolástusministtar Murray dieđihii luossabiepmahagaid giddemis guovvamánu gaskkamuttos, čállá The Fish Site.

    Luossašaddadeapmi lea stuorra riikogaskaoapmin Kanádas. Eará eamiálbmotjoavkkut leat máŋga jagi vuostálastán ealáhusa. Sii oaivvildit luossašaddadeapmi nuoskkida luonddu ja bilida eamiluosa ovddas (čájáhusgovva).

    Marine Harvest`lakseoppdrettsanlegg i Vancouver Island, BC.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Australias urfolk skal anerkjennes i grunnloven

    Australias statsminister Anthony Albanese har skissert detaljer om en foreslått folkeavstemning, som skal holdes senere i år med sikte på å gi anerkjennelse i grunnloven til landets urbefolkning.

    Aboriginal- og Torres Strait Islander-folket, som representerer omtrent 3,8 prosent av Australias befolkning, er foreløpig ikke nevnt i grunnloven, opplyser Aljazeera.

    I 122 år har Australias grunnleggende dokument unnlatt å anerkjenne urbefolkningssamfunn og deres mer enn 65.000 år med kontinuerlig forbindelse til landet.

    Loga sámegillii

    Australske aboriginer.
    Foto: RYAN REMIORZ / AP