Hopp til innhold

– Uforsvarlig å utvinne olje i Alaska

Sametingspresident Egil Olli vil stoppe StatoilHydros planer om oljeboring i islagte områder i Arktis.

Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Inuitter i Alaska frykter at selskapets aktiviteter vil true deres eksistens, og har blant annet bedt om at samepolitikere bidrar til å stoppe StatoilHydros planer.

Det akter sametingspresidenten å gjøre et forsøk på, og har gitt beskjed til regjeringen om at de vil ta opp denne saken med UD.

Også Norske Samers Riksforbund (NSR) er opprørt over planene til det norske selskapet.

LES OGSÅ: Ber samer stoppe Statoil i Alaska

GULDAL: StatoilHydro ferte čuovvut njuolggadusaid

Forstår frykten

Området som StatoilHydro har kjøpt oljeboringsrettigheter til, ligger i et islagt område i Tsjuktsjerhavet i Nord-Alaska. Fiske og jakt på sjøpattedyr er livsgrunnlaget for inuittene som lever i dette området. De går kraftig ut mot oljevirksomhet offshore fordi de frykter konsekvensene på økosystemet ved et eventuelt oljeutslipp. Olli forstår at inuittene er engstelige:

Jeg forstår godt at inuittene er redd for hva en slik aktivitet i Arktis kan føre til, fordi det er ganske risikofylt å lete etter olje i et islagt område, sier Olli.

Han mener at de fleste bør forstå at et eventuelt oljeutslipp i et slikt område vil være intet mindre enn en katastrofe for de som lever der.

– Samme etiske krav

Neste uke skal han ha møter med Utenriksdepartementet (UD) og han vil da redegjøre for regjeringen hvorfor StatoilHydro bør skrinlegge oljeboringsplanene i Alaska.

Oljeboring i islagte områder er ikke tillatt i norske havområder, og da bør selskapet også følge samme regler andre steder i verden sier Olli. – Jeg forstår godt at inuittene mener at StatoilHydro er dobbeltmoralister, når de ikke tar samme miljøhensyn i Alaska, sier han.

I og med at staten har aksjemajoriteten i dette selskapet, har de et spesielt ansvar for å se til at StatoilHydro følger det samme regelverket og samme etiske standarder som gjelder i Norge, også når selskapet opererer utenfor Norges grenser, mener Olli.

– Skammelig!

Tor Mikalsen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også Norske Samers Riksforbund (NSR) ber StatoilHydro om å skrinlegge oljeutvinningsplanene i Alaska. NSR mener at selskapet må ta inn over seg at urfolk frykter for livsgrunnlaget sitt.

- Dersom ikke StatoilHydroselv stopper denne overkjøringen av Alaskas urfolk, må olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sette foten ned, sier sametingsrepresentant for NSR, Tor Mikalsen.

Han mener det er skammelig at StatoilHydro kan finne på å planlegge den type miljøfientlig aktivitet i et sårbart arktisk område.

I strid med folkeretten

Oljeselskapenes dobbeltmoral er et stort problem for urfolk, påpeker Mikalsen videre. Selskapene har ganske strenge retningslinjer for sin virksomhet i for eksempel Barentshavet. Han er forundret over at de samme selskapene senker kravene betydelig når de skal opererer i andre verdensdeler.

Hvorfor skulle hensynene til folk og miljø være mindre viktige i Alaska enn i Nordishavet, spør Mikalsen.

Han synes det ser ut til at oljeselskapene lar hensynet til urfolk og natur komme i en annen rekke når store penger er i omløp. Mikalsen mener også at StatoilHydros oljevirksomhet i området er på kant med folkeretten:

– Å gamble med livsgrunnlaget til urfolkene i Alaska er klart et brudd på internasjonale konvensjoner om urfolks rettigheter, sier Mikalsen.

Etterlyser utredning

Johan Mikkel Sara
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Også sametingsrepresentant, og tidligere visepresident i Sametinget, Johan Mikkel Sara, forventer at StatoilHydros planlagte aktivitet i Alaska settes under lupen. Han mener at selskapet iallfall bør lage klare retningslinjer før de foretar noe som helst i Alaska:

– Jeg forventer at StatoilHydro lager skikkelige konsekvensanalyser av hvilke virkninger selskapets aktiviteter kan føre til, før de starter med sin virksomhet i inuittenes område i Alaska, sier Sara.

Han mener at selskapet også må få på plass skikkelige etiske retningslinjer for sin planlagte virksomhet i dette sårbare området i Arktis.

Korte nyheter

  • Streiken påvirker eksamener ved Samisk videregående skole i Karasjok

    I dag ble streiken kraftig opptrappet. Fagforeningene Unio og Akademikerne har tatt ut 3500 medlemmer i streik. Blant disse er 17 lærere ved Samisk videregående skole i Karasjok.

    Det innebærer at halvparten av lærerne ved skolen er i streik, og det merker rektor Susann Røkke.

    – Det er tomt, veldig tomt, sier hun.

    I dag var det tre elever ved skolen som ikke fikk gjennomføre eksamen som planlagt-

    – Det er fordi i dag er forberedelsesdag i samiske fag, og der er tre lærere tatt ut i streik. Det er både lærere her og fjernundervisningslærere i samisk.

    Dersom streiken varer lenge, kan flere risikere å ikke kunne ta eksamen.

    – Neste uke er det muntlige og praktiske eksamener, vi håper at de ikke vil bli rammet, sier hun.

    Fasade samisk videregående skole, Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger
  • Finlands statsminister møtte det finske sametinget

    Forrige fredag møtte Finlands president Alexander Stubb det finske sametingets representanter på sin første tjenestereise til Sápmi.

    Under oppholdet fikk presidenten stifte bekjentskaper med aktuelle saker som angår samepolitikk og det samiske samfunnet.

    Presidenten fikk et positivt og konstruktivt inntrykk av møtet med sametinget.

    – Det første er at samenes status som minoritet er sikret i Finlands grunnlov, som selvfølgelig betyr hva det betyr at samer er et urfolk, hva som definerer samenes status, språk og kultur.

    – Det henger selvsagt sammen med sametingsloven som jeg selv var med på å utarbeide da jeg satt i regjering. Saken har drøyd altfor lenge og jeg håper at vi nå er inne i en regjeringsperiode hvor lovarbeidet kan gjennomføres.

    Møtet ga sametingsrepresentantene et håp om at presidenten også vil tale samenes sak.

    – Jeg håper vi fortsetter dialogen med ham. Presidenten er en veileder som kan bringe orden også om samene og snakke på vegne av oss på en konstruktiv måte når han reiser rundt i Finland, i Nato, i EU og i hele verden.

    Finlands president i møte med den finske sametingets representanter
    Foto: YLE
  • Må la simlene kalve i inngjerdinger på grunn av rovdyr

    De seneste årene har Siman Issát Marainen fra Saarivuoma sameby i Sverige latt simlene sine kalve i inngjerdinger.

    – Det er ikke mulig å la dem kalve i fjellet, kalvene blir spist opp, sier Marainen.

    Samebyen har sett at det lønner seg å la kalvingen skje i inngjerdinger. Kun 20-25 prosent av kalvene som kalves i fjellet overlever fra kalvmerkningen til skillingen på vinteren.

    Marainen mener flere kalver overlever dersom de fødes i inngjerdinger.

    – Her rekker de å vokse og bli større og sterkere før vi slipper ut dem i begynnelsen av juni, noe som gjør at de klarer seg bedre.

    Både bjørn og ørn er en stor trussel mot kalvene på våren.

    Marainen synes det er synd at den tradisjonelle reindriften ikke kan utøves, i tillegg er det dyrt å mate reinene med for.

    Landsbygdminister Peter Kullgren skriver til SVT at han forstår frustrasjonen til reindriftsutøverne. Den svenske regjeringen har i budsjettet for 2024 satt opp erstatningssummen for rovdyrskader med 10 millioner kroner, men Marainen forventer mer.

    Rein som befinner seg innenfor et gjerde.
    Foto: SVT