Hopp til innhold

– Uforsvarlig å utvinne olje i Alaska

Sametingspresident Egil Olli vil stoppe StatoilHydros planer om oljeboring i islagte områder i Arktis.

Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Inuitter i Alaska frykter at selskapets aktiviteter vil true deres eksistens, og har blant annet bedt om at samepolitikere bidrar til å stoppe StatoilHydros planer.

Det akter sametingspresidenten å gjøre et forsøk på, og har gitt beskjed til regjeringen om at de vil ta opp denne saken med UD.

Også Norske Samers Riksforbund (NSR) er opprørt over planene til det norske selskapet.

LES OGSÅ: Ber samer stoppe Statoil i Alaska

GULDAL: StatoilHydro ferte čuovvut njuolggadusaid

Forstår frykten

Området som StatoilHydro har kjøpt oljeboringsrettigheter til, ligger i et islagt område i Tsjuktsjerhavet i Nord-Alaska. Fiske og jakt på sjøpattedyr er livsgrunnlaget for inuittene som lever i dette området. De går kraftig ut mot oljevirksomhet offshore fordi de frykter konsekvensene på økosystemet ved et eventuelt oljeutslipp. Olli forstår at inuittene er engstelige:

Jeg forstår godt at inuittene er redd for hva en slik aktivitet i Arktis kan føre til, fordi det er ganske risikofylt å lete etter olje i et islagt område, sier Olli.

Han mener at de fleste bør forstå at et eventuelt oljeutslipp i et slikt område vil være intet mindre enn en katastrofe for de som lever der.

– Samme etiske krav

Neste uke skal han ha møter med Utenriksdepartementet (UD) og han vil da redegjøre for regjeringen hvorfor StatoilHydro bør skrinlegge oljeboringsplanene i Alaska.

Oljeboring i islagte områder er ikke tillatt i norske havområder, og da bør selskapet også følge samme regler andre steder i verden sier Olli. – Jeg forstår godt at inuittene mener at StatoilHydro er dobbeltmoralister, når de ikke tar samme miljøhensyn i Alaska, sier han.

I og med at staten har aksjemajoriteten i dette selskapet, har de et spesielt ansvar for å se til at StatoilHydro følger det samme regelverket og samme etiske standarder som gjelder i Norge, også når selskapet opererer utenfor Norges grenser, mener Olli.

– Skammelig!

Tor Mikalsen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også Norske Samers Riksforbund (NSR) ber StatoilHydro om å skrinlegge oljeutvinningsplanene i Alaska. NSR mener at selskapet må ta inn over seg at urfolk frykter for livsgrunnlaget sitt.

- Dersom ikke StatoilHydroselv stopper denne overkjøringen av Alaskas urfolk, må olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sette foten ned, sier sametingsrepresentant for NSR, Tor Mikalsen.

Han mener det er skammelig at StatoilHydro kan finne på å planlegge den type miljøfientlig aktivitet i et sårbart arktisk område.

I strid med folkeretten

Oljeselskapenes dobbeltmoral er et stort problem for urfolk, påpeker Mikalsen videre. Selskapene har ganske strenge retningslinjer for sin virksomhet i for eksempel Barentshavet. Han er forundret over at de samme selskapene senker kravene betydelig når de skal opererer i andre verdensdeler.

Hvorfor skulle hensynene til folk og miljø være mindre viktige i Alaska enn i Nordishavet, spør Mikalsen.

Han synes det ser ut til at oljeselskapene lar hensynet til urfolk og natur komme i en annen rekke når store penger er i omløp. Mikalsen mener også at StatoilHydros oljevirksomhet i området er på kant med folkeretten:

– Å gamble med livsgrunnlaget til urfolkene i Alaska er klart et brudd på internasjonale konvensjoner om urfolks rettigheter, sier Mikalsen.

Etterlyser utredning

Johan Mikkel Sara
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Også sametingsrepresentant, og tidligere visepresident i Sametinget, Johan Mikkel Sara, forventer at StatoilHydros planlagte aktivitet i Alaska settes under lupen. Han mener at selskapet iallfall bør lage klare retningslinjer før de foretar noe som helst i Alaska:

– Jeg forventer at StatoilHydro lager skikkelige konsekvensanalyser av hvilke virkninger selskapets aktiviteter kan føre til, før de starter med sin virksomhet i inuittenes område i Alaska, sier Sara.

Han mener at selskapet også må få på plass skikkelige etiske retningslinjer for sin planlagte virksomhet i dette sårbare området i Arktis.

Korte nyheter

  • Dán jerre olbmot go NRK vástidii álbmotbeaivve gažaldagaid

    Lea šaddan árbevierrun ahte NRK vástida gažaldagaid álbmotbeaivve birra juohke 6. guovvamánu. Nu maid dán jagi.

    Dá ledje dat dábáleamos gažaldagat.

    1. Manne gohčoduvvo "našunálabeaivin" dárogillii?

    Dárogillii lea «našuvdna»-sánis moadde mearkkašumi. Earet eará olmmošjoavku geain lea oktasaš kultuvra ja identitehtadovdu. Nu lea ge sápmelaččain, ja danin gohčodat našunálabeaivin dárogillii.

    2. Gávtti birra

    Gávtti birra bohtet ge ollu gažaldagat, ja olbmot geat eai dovdda gáktevieruid háliidit oahppat.

    3. Manin álbmotbeaivi ii leat friijabeaivi Norggas?

    Oanehis vástádus lea danin go politihkkárat eai leat mearridan ahte nu galgá leat. Vaikko NRK diibmá čađahii miellaiskama mii čájehii ahte sullii bealli álbmogis dorjot dan jurdaga.

    4. Galle sámegiela gávdnojit?

    Otne gávdnojit logi sámegiela. Buot min gielat leat Unesco listtus áitojuvvon máilmmigielain.

    Lihkká bargojuvvo miehtá Sámis ahte loktet min gielaid fas.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Flere fly innstilles grunnet dårlig vær

    Uværet i nord fører til flere innstilte fly.

    Det gjelder Widerøes avganger fra Tromsø lufthavn til Hasvik, Hammerfest, Andenes, Bodø og Harstad/Narvik, ifølge en oversikt fra Avinor.

    Fra Harstad/Narvik lufthavn innstilles også Widerøes avganger til Trondheim, Andenes, Tromsø og Bodø.

    Fra Andøya lufthavn innstilles avgangene til Tromsø, Bodø og Harstad/Narvik.

  • Britisk oljegigant håver inn penger og bremser satsing på fornybar energi

    Den britiske oljegiganten BP tjente rekordmye penger i fjor, etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte olje- og gassprisene til værs.

    Selskapet meldte tirsdag om et justert resultat, ekskludert engangsutgifter, på 27,7 milliarder dollar i 2022.

    Dette var ny rekord. Selskapet fikk imidlertid en svært stor engangskostnad da det trakk seg ut av Russland – over 24 milliarder dollar.

    Etter skatt endte derfor BP med et underskudd på 2,5 milliarder dollar.

    Tidligere har selskapet hatt en målsetting om et 40 prosents kutt i oljeproduksjonen – kombinert med kraftig satsing på fornybar energi – innen 2030. Nå sikter i stedet BP mot en 25 prosents reduksjon sammenlignet med nivået i 2019. (NTB)