Hopp til innhold

– Uforsvarlig å utvinne olje i Alaska

Sametingspresident Egil Olli vil stoppe StatoilHydros planer om oljeboring i islagte områder i Arktis.

Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Inuitter i Alaska frykter at selskapets aktiviteter vil true deres eksistens, og har blant annet bedt om at samepolitikere bidrar til å stoppe StatoilHydros planer.

Det akter sametingspresidenten å gjøre et forsøk på, og har gitt beskjed til regjeringen om at de vil ta opp denne saken med UD.

Også Norske Samers Riksforbund (NSR) er opprørt over planene til det norske selskapet.

LES OGSÅ: Ber samer stoppe Statoil i Alaska

GULDAL: StatoilHydro ferte čuovvut njuolggadusaid

Forstår frykten

Området som StatoilHydro har kjøpt oljeboringsrettigheter til, ligger i et islagt område i Tsjuktsjerhavet i Nord-Alaska. Fiske og jakt på sjøpattedyr er livsgrunnlaget for inuittene som lever i dette området. De går kraftig ut mot oljevirksomhet offshore fordi de frykter konsekvensene på økosystemet ved et eventuelt oljeutslipp. Olli forstår at inuittene er engstelige:

Jeg forstår godt at inuittene er redd for hva en slik aktivitet i Arktis kan føre til, fordi det er ganske risikofylt å lete etter olje i et islagt område, sier Olli.

Han mener at de fleste bør forstå at et eventuelt oljeutslipp i et slikt område vil være intet mindre enn en katastrofe for de som lever der.

– Samme etiske krav

Neste uke skal han ha møter med Utenriksdepartementet (UD) og han vil da redegjøre for regjeringen hvorfor StatoilHydro bør skrinlegge oljeboringsplanene i Alaska.

Oljeboring i islagte områder er ikke tillatt i norske havområder, og da bør selskapet også følge samme regler andre steder i verden sier Olli. – Jeg forstår godt at inuittene mener at StatoilHydro er dobbeltmoralister, når de ikke tar samme miljøhensyn i Alaska, sier han.

I og med at staten har aksjemajoriteten i dette selskapet, har de et spesielt ansvar for å se til at StatoilHydro følger det samme regelverket og samme etiske standarder som gjelder i Norge, også når selskapet opererer utenfor Norges grenser, mener Olli.

– Skammelig!

Tor Mikalsen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også Norske Samers Riksforbund (NSR) ber StatoilHydro om å skrinlegge oljeutvinningsplanene i Alaska. NSR mener at selskapet må ta inn over seg at urfolk frykter for livsgrunnlaget sitt.

- Dersom ikke StatoilHydroselv stopper denne overkjøringen av Alaskas urfolk, må olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sette foten ned, sier sametingsrepresentant for NSR, Tor Mikalsen.

Han mener det er skammelig at StatoilHydro kan finne på å planlegge den type miljøfientlig aktivitet i et sårbart arktisk område.

I strid med folkeretten

Oljeselskapenes dobbeltmoral er et stort problem for urfolk, påpeker Mikalsen videre. Selskapene har ganske strenge retningslinjer for sin virksomhet i for eksempel Barentshavet. Han er forundret over at de samme selskapene senker kravene betydelig når de skal opererer i andre verdensdeler.

Hvorfor skulle hensynene til folk og miljø være mindre viktige i Alaska enn i Nordishavet, spør Mikalsen.

Han synes det ser ut til at oljeselskapene lar hensynet til urfolk og natur komme i en annen rekke når store penger er i omløp. Mikalsen mener også at StatoilHydros oljevirksomhet i området er på kant med folkeretten:

– Å gamble med livsgrunnlaget til urfolkene i Alaska er klart et brudd på internasjonale konvensjoner om urfolks rettigheter, sier Mikalsen.

Etterlyser utredning

Johan Mikkel Sara
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Også sametingsrepresentant, og tidligere visepresident i Sametinget, Johan Mikkel Sara, forventer at StatoilHydros planlagte aktivitet i Alaska settes under lupen. Han mener at selskapet iallfall bør lage klare retningslinjer før de foretar noe som helst i Alaska:

– Jeg forventer at StatoilHydro lager skikkelige konsekvensanalyser av hvilke virkninger selskapets aktiviteter kan føre til, før de starter med sin virksomhet i inuittenes område i Alaska, sier Sara.

Han mener at selskapet også må få på plass skikkelige etiske retningslinjer for sin planlagte virksomhet i dette sårbare området i Arktis.

Korte nyheter

  • Ájggu sáme oahppofálaldagáv nannit

    Bierjjedagá almot ráddidus ådå stuorradiggediedádusáv sáme giela, kultuvra ja sebrudagá birra.

    Oajvveássje danna l sihkarasstet sáme mánájda buorep sámegielåhpadusáv ja nuoges sámegielåhpadiddjijt.

    Dán ådå diedádusán aj vuostasj bále tjielggiduvvá man garrasit sáme æjgáda ietja hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås Vuonav miehtáj, ja jut ållo sáme máná e oattjo sámegielåhpadusáv majt siján lulun riektá oadtjot.

    Vuona máhttoministar Tonje Brenna ájggu ådå diedádusájn dilev buoredit.

    – Ráddidus sihtá sihkarasstet jut ienep máná oadtju sámemánájgárde fálaldagáv, ja jut ienep sáme máná válljiji sámegielåhpadusáv skåvlån. Lulun ájnas jut ienep sámemáná sámegielav låhki joarkkaskåvlån, vaj ienebut de aj lulun bessat sáme åhpadiddje oahppuj, ja besalulun aj ietjá sáme oahpojt válljit, javllá Brenna.

    Sån la dudálasj gå Sámedikken l ássjev hiebadam.

    – Náv de lulujma nannit sáme gielajt ja sáme identitiehtav. Lav ávon gå Sámedikkijn li avtan mielan danna gåktu dálásj dille la. Dálla máhttep aktan dajt vánesvuodajt njuolggigoahtet ja dajt dárbojt vuorodit ma li åhpadussuorgen, javllá Brenna.

    Sámedikke mielas la ájnas jut Stuorradikke diedádusán dálla vijmak tjielggiduvvá makkir duohta dille sáme familjajda la Vuonav miehtáj, gå hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås.

    Dálla gå ráddidus aj la dádjadam gåktu dille duodaj la, de la máhttelis njuolggitjit dilev, miejnni Sámedikkepresidænnta Silje Karine Muotka.

    – Dálla l doajvvo jut sjaddá almma tjuovvolibme ja Sámedikke ulmme la jut sáme æjgáda ja sáme máná e galga rahtjat juohkka jage, ja vargga biejves bæjvváj dav sihkarasstet mij la mánáj rievtesvuohta åhpadusláhkaj, duola degu buorre sámegielåhpadus, javllá sån.

    Muotka aj dættot stuorradiggediedádus diedon galggá konkrehta dåjmajn tjuovvoluvvat, vaj sámemánáj oahppofálaldahka buorrán ja vaj sáme åhpadiddjij låhko lassán.

    – Dát aj diedon ævtot vil ienep økonomijjalasj fámojt ja ålo ietjá dåjmajt gå diedádus galggá tjuovvoluvvat, javllá sån.

    Silje Karine Muotka (NSR) og Tonje Brenna (Ap)
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Luossabiepmangielddus suhttada eamiálbmotjoavkku

    Wei Wai Kum First Nation jođiheaddji Chris Roberts lea jámas suhttan go Kanáda áigu giddet dan 15 luossabiepmahaga, mat leat Discovery Islands guovllus British Columbias, čállá Intrafish.

    Roberts gáibida, ahte guolástusministtar Joyce Murray biddjošii eret doaimmastis, ja ahte stáhtaministtar Justin Trudeau su sadjái bijašii Marc Miller:a.

    Guolástusministtar Murray dieđihii luossabiepmahagaid giddemis guovvamánu gaskkamuttos, čállá The Fish Site.

    Luossašaddadeapmi lea stuorra riikogaskaoapmin Kanádas. Eará eamiálbmotjoavkkut leat máŋga jagi vuostálastán ealáhusa. Sii oaivvildit luossašaddadeapmi nuoskkida luonddu ja bilida eamiluosa ovddas (čájáhusgovva).

    Marine Harvest`lakseoppdrettsanlegg i Vancouver Island, BC.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Australias urfolk skal anerkjennes i grunnloven

    Australias statsminister Anthony Albanese har skissert detaljer om en foreslått folkeavstemning, som skal holdes senere i år med sikte på å gi anerkjennelse i grunnloven til landets urbefolkning.

    Aboriginal- og Torres Strait Islander-folket, som representerer omtrent 3,8 prosent av Australias befolkning, er foreløpig ikke nevnt i grunnloven, opplyser Aljazeera.

    I 122 år har Australias grunnleggende dokument unnlatt å anerkjenne urbefolkningssamfunn og deres mer enn 65.000 år med kontinuerlig forbindelse til landet.

    Loga sámegillii

    Australske aboriginer.
    Foto: RYAN REMIORZ / AP