Hopp til innhold

Sametinget uten visepresident, mener opposisjonsleder

Opposisjonsleder Aili Keskitalo (NSR) har ikke tro på den nye «regjeringsordningen» til Sametinget.

Egil Olli og Aili Keskitalo
Foto: John Henrik Guttorm / NRK

I dag bestemte flertallet på Sametinget å danne en regjeringslignende ordning på Sametinget.

Det medfører at presidenten, og fire rådsmedlemmer ikke skal sitte i Sametinget slik som i dag.

– Først og fremst slipper rådsmedlemmene å behandle samme sak 3 ganger. En annen ting er at vi kan forbedre og effektivisere det politiske arbeidet, og saksbehandlingen. Det kommer samfunnet til gode, det hevder sametingspresident, Egil Olli.

Øker utgiftene

Leder for Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, tror ikke den nye ordningen vil ha noen positiv innvirkning for samer flest. Hun mener derimot at forretningsordenen kan ha en fordyrende effekt på Sametinget.

– Jeg tror ikke den nye ordningen vil gjøre noe bedre for samiske stemmegivere, men heller øke Sametingets utgifter, og fordyre den politiske saksbehandlingen.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR) mener Sametinget nå står uten visepresident.

Foto: John Henrik Guttorm / NRK

Keskitalo savner også et kostnadsoverslag fra flertallet, noe hun enda har til gode å få se.

- Sametingets flertall har ikke ønsket å vise noe budsjett, som viser hvilke nye utgifter den nye ordningen medfører, det syns jeg er beklagelig.

Kan virke fordyrende

Sametingspresidenten er enig i at ordningen i seg selv kan virke fordyrende, men tror ikke Sametinget får økte utgifter når man ser på helheten.

– Det blir dyrere når man får nye representanter i plenum. Man estimerer at hver representant koster rundt 200.000 kroner i året, i gjennomsnitt. Men allikevel tror jeg ikke det blir dyrere, da systemet og saksbehandlingen bør fungere bedre.

Bedre arbeidsvilkår

Keskitalo kan forstå at rådsmedlemmene vil få en bedre arbeidshverdag, men ser allikevel ikke hvordan den nye ordningen skal forbedre saksbehandlingen for samene.

– Jeg ser ikke hvordan saksbehandlingen og det politiske arbeidet skal bli bedre, men jeg forstår at rådsmedlemmene får en enklere arbeidshverdag, og det kan jo kanskje være bra for det samiske samfunnet?

Ingen visepresident

Opposisjonslederen er meget klar på et punkt, hun mener at den nye forretningsordenen ikke tar for seg visepresidenten.

– Jeg tolker det dithen at vi ikke har en visepresident i sametinget. Visepresidenten er ikke nevnt med et ord i den nye forretningsordenen.


På spørsmål om hvorfor det ikke står skrevet noe om visepresidenten i den nye forretningsordenen, svarer Olli at det blir opp til han, å velge visepresident.

- Det er kun presidenten som skal velges av sametinget i plenum. Så er det opp til presidenten å utnevne de andre rådsmedlemmene, også visepresidenten.

Ingen forskjell

Ifølge sametingspresidenten, vil ikke den nye ordningen forandre på hvem som skal sitte i rådet.

– Når den nye forretningsordenen er i drift, er Laila Susanne Vars visepresident, og de andre rådsmedlemmene, Ellinor Marita Jåma, Marianne Balto og Vibeke Larsen vil fortsette i rådet, det blir ingen forskjell, mener Olli.

Egil Olli svarthvitt

Sametingspresident Egil Olli, er enig i at ordningen kan virke fordyrende.

Foto: John Henrik Guttorm / NRK

Korte nyheter

  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen
  • Bážiiga bohcco ealgabivddus – dál leaba dubmejuvvon

    Guokte olgoriikalačča, geat bážiiga bohcco go leigga ealgabivddus máttasámis, leaba dál dubmejuvvon Staare (Östersundda) diggegottis Ruoŧas.

    Jämtlanddas (máttasámegillii: Jïemhte) dat leigga guokte olgoriikalaš albmá bivddus 2019:s, go gávnnahalaiga politiijaide.

    Biillas gávdne politiijat bohcco maid leigga báhčán. Dasa lassin lei biilavuoddji jugešvuođas vuodjimin, ja bissus ledje maid ain luođat.

    Soai čuoččuheigga ahte álggos navddiiga iežaska ealgga báhčán. Soai leigga fáhten ságaide iežaska báikkálaš bivdoustiba, ja son lei boahtán albmá guoktái veahkkin áimmahuššat bohcco.

    Ášši lea dál leamaš dikkis Jämtlanddas, ja buot golmmas leat dubmehallan.

    Olgoriikalačča guovttos čuoččuheigga dikkis ahte sii áigo dieđihit guovllu boazodoalliide áššis, muhto dása ii jáhkkán diggi. Albmát ledje earret eará sálttiid oastán.

    Diggegoddi oaivvilda ge ahte dás lea sáhka boazosuolavuođas, ja olgoriikalačča guovttos leaba goappašagat ožžon evttolaš duomu. Báikkálaš veahkki maid lea dubmejuvvon áššis, čállá SVT Sápmi.

    Tingretten Østersund
    Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
  • Oktasaš e-girjerádju lea otne rahppon Suomas

    Suoma girjerádjosiid oktasaš e-girjerádju lea rahpasan otne.

    Ii oktage sámegieldda girjerádju leat das vel mielde.

    E-girjerádju bálvalus čohkke buot almmolaš girjerájuid digitálalaš materiála ovtta sadjái. Bálvalusa sáhttet geavahit dušše dat olbmot, geaid ruovttugielda lea searvan jo dasa.

    Oassi gielddain searvá mielde bálvalussii easkka boahtte jagi, dieđiha Yle Sápmi.

    E-bok
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK