Hopp til innhold

– Sametinget må peke på mangler

Sametinget må sette alle ressurser på å få lovfestet sjøsamenes historiske fiskerettigheter, sier Pedersen.

Steinar Pedersen

Tidligere statssekretær i Arbeiderpartiet Steinar Pedersen, som også har studert til dr. philos. i historie, mener at Sametinget må peke på mangler i regjeringens lovendringsforslag.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

For en måned siden foreslo regjeringen å endre deltakerloven, havressursloven og finnmarksloven, som skal behandles i Stortinget neste måned.

Førsteamanuens på Samisk høgskole, Steinar Pedersen, mener at forslaget har flere mangler, som Sametinget må sette søkelys på.

Pedersen synes det er bra at både flertall og mindretall i Sametinget er enige om at sjøsamene har historiske fiskerettigheter i Finnmark og deler av Troms og Nordland.

– Merkelig av regjeringen

Pedersen synes derimot at det er merkelig av regjeringen, når de ikke nevner loven fra år 1775 om at finnmarkinger har førsterett til sjøfiske i Finnmark.

Sjøsamiske og andre fiskere med mindre båter, har langt på vei mistet retten å drive sin næring.

Steinar Pedersen

– Det er veldig merkelig at regjeringen ikke nevner loven når de fremmer en slik lovendring for Stortinget, sier han.

Flere mangler i forslaget

Han legger til at grensetraktaten fra år 1751, Lappekodisillen, også er relevant for regjeringens forslag, men er ikke tatt med i forslaget.

– Mitt synspunkt er at Lappekodisillen burde også vært med i regjeringens forslag, sier han.

Sist, men ikke minst, mener han at regjeringen burde sett nærmere på urfolksdeklarasjonen fra år 2007. Heller ikke dette er tatt med i regjeringens forslag.

– Sametinget må sette inn alle ressurser

Steinar Pedersen mener det er ytterst viktig at Sametinget peker på alle mangler forslaget bærer preg av, selv om det ikke oppnår noe resultater.

– Dersom et samlet Sameting påpeker disse manglene for Stortinget, så har de gode muligheter til å oppnå resultater. Men selv uten resultater er det viktig å danne et grunnlag slik at Sametinget har mulighet til å ta saken videre til et internasjonalt nivå ved en senere anledning, sier han.

Førsteamanuensisen reagerer på at rettighetsgrunnlaget, de historiske rettighetene, ikke er tatt høyde for.

– Sametinget må sette inn alle ressurser, og da mener jeg alle ressurser, siden det er ikke lenge frem til saken blir behandlet. Det må forklares til Stortinget at forslaget har flere mangler, og er basert på et veldig tynt grunnlag, sier han.

Fra Pedersens ståsted er Stortinget nødt til å stille spørsmål til regjeringens forslag. Igjen trekker han frem loven fra 1775.

– Dette er en så stor mangel i forslaget, at jeg forventer at Stortinget ber regjeringen om å undersøke loven nærmere sammen med Sametinget, avslutter han.

Korte nyheter

  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.