Hopp til innhold

– Ødelegg ikke skattkammeret

Norsk miljøkjendis advarer mot fiskeoppdrett inne i Tysfjorden.

Kurt oddekalv

Kurt Oddekalv i Norges miljøvernforbund mener at lakseoppdrett gjør stor skade inne i fjorder som Tysfjorden.

Foto: Allan Klo

Kurt Oddekalv

Kurt Oddekalv under gårsdagens foredrag.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Tysfjord er en terskelfjord og terskelfjord er den verste fjorden å legge oppdrett i fordi du samler all dritten på innsiden av fjorden. En terskelfjord er også veldig artsrik fordi det holder eggene fra torsk blant annet inne i fjorden, og i de terskelfjorder har vi mere lokale fiskestammer enn vi har i resten av Norges land.

Det var budskapet fra Norges miljøvernforbund og Kurt Oddekalv da han i går snakket til en fullsatt sal på Norcems klubbhus i Kjøpsvik i Tysfjord da han innledet til debatt om fiskeoppdrett i Tysfjord.

– Tysfjorden er jo et skattkammer på den måten. Er det på grunn av møkka fra oppdrettsnæringen at silda ikke lengre kommer inn i Tysfjorden for å gyte? Vi vet blant annet fra Vestlandet at lokale torskestammer slutter å gyte der det er fiskeoppdrett. Jeg tror Tysfjord har veldig dårlig tid på seg hvis man skal berge fjorden, sier Kurt Oddekalv.

Massiv motstand

Og dersom stemningen på folkemøtet utgjør et tverrsnitt av folkemeningen er ikke oppdrettsnæringen særlig populær blant tysfjerdingene. Inntrykket er at det er massiv motstand mot fiskeoppdrett blant menigmann og kvinne.

– Dette er bare tull, vi skal ha fjorden slik den var før. Det går ikke an å fiske i fjorden lengre. Fisken er full av makk og all slags skitt, og hvem greier å spise slikt, sier Åse Stenseng.

Hun har helt sluttet å fiske i Grunnfjorden der hun kommer fra, og ønsker oppdrettsvirksomheten bort fra Tysfjord.

– Våre politikere må sørge for å fjernet dette fra vår fjord, sier hun.

Hun er ikke den eneste som stiller seg meget kritisk til den økende oppdrettsvirksomheten i Tysfjord.

De fleste som tok ordet på folkemøtet trakk fram forurensing og redusert tilgjengelighet for det tradisjonelle fisket som faktorer mot oppdrettsnæringen. De ønsker oppdrettsnæringen vekk, alternativt at den skal legge om driften til tette flytende anlegg.

Årsak – villfisk som torsk og sei blir forurenset fordi artene henger rundt fiskemerdene og spiser overflødig fiskefôr. Dette gjør fisken bløt, uspiselig og illeluktende ble det hevdet fra noen.

Andre trakk fram fiskeavføring som en forurensningskilde som går ut rett i havet uten noen for form rensing.

Lakseoppdrett i Musken i Tysfjord

Lakseoppdrett i Musken i Tysfjord.

Foto: Harriet Aira / NRK

Det skaper også irritasjon blant lokalbefolkningen over at oppdrettsnæringen ønsker å legge sine anlegg i områder der det tradisjonelle fisket og fritidsfisket foregår, og legge vansker for tilgjengelighet og framkommelighet.

– Politikerne bør vedta at samtlige oppdrettsanlegg skal lukke i løpet av to år eller skal vekk herfra. Dette fordi de ligger på en felles ressurs som er felleskapets eiendom. Dere har et fantastisk naturområde her, og kan hende må en teit bergenser eller egentlig en senjaværing til, for å fortelle dere for et flott skattkammer dere har, for en dag er alt dette borte, advarer Oddekalv.

Oppdrettsnæringen slo tilbake

Oppdrettsnæringen på sin side godtok ikke at Oddekalv alene skulle sette dagsorden for debatten.

– Hvis man ser på oppdrettsnæringen i et historisk perspektiv så er det sikkert mange ting som kunne vært annerledes og bedre. Og det må vi ta inn over oss. Men jeg tror det er viktig at vi legger dagens oppdrettsnæring til grunn for det man skal forvalte framover.

– Og da mener jeg at det er gjort kvantesprang på mange de områdene som Kurt Oddekalv peker på at vi gjør feil, sier konsernsjef Nordlaks AS, Inge Berg som er en av de to oppdrettseierne som driver i Tysfjord.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Debattmøte i Tysfjord

Det var stor interesse for gårsdagens debattmøte i Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Ellingsen Seafood AS er den ande eieren som har sin virksomhet med utgangspunkt i Musken Laks AS.

Inge Berg avviser at fiskeoppdrett i Tysfjord som en terskelfjord ikke tåler den oppdrettsvirksomhetene so mer der i dag.

– Det er gjort omfattende undersøkelser knyttet til mulighetene i Tysfjord og i dag er oppdrettsnæringen svært liten i forhold til de undersøkelsene som er gjort i forhold til hva fjordsystemene tåler. Vi mener det er et faglig grunnlag for å hevde at man kan ha en del mere produksjon enn nå i dette området, sier Berg.

Han avviser også mulighetene for å etablere lukkede anlegg i Tysfjord.

– Det tror jeg ikke blir i min tid. Jeg har utfordringer med å se miljøfordeler med lukkede anlegg. Jeg tror tvert i mot man kommer til å få seg en overraskelse hvis man skal benytte seg av den teknologien i et miljøperspektiv sier Berg som peker på lite forskning og få komparative fortrinn med lukkede anlegg til havs.

Men det er ikke bare miljøperspektivet som oppdrettsnæringen fremhever.

Stig Kåre Amundsen som er driftsleder på Nordlaks AS sine anlegg i Tysfjord og som opprinnelig er fra Musken i Tysfjord trekker fram muligheten for å fortsatt kunne bo i Tysfjord som en viktig grunn for hvorfor han jobber innen oppdrettsnæringen.

– Jeg trives med å jobben. Det er vanskelig å spå om jeg hadde bodd her i Tysfjord dersom det ikke hadde vært oppdrettsvirksomhet her, men det er helt klart viktig for meg at jeg kan få kunne bo og arbeide her i Tysfjord. Jeg ser for meg en framtid i Tysfjord og har utdannet meg med sikte på dette, sier Stig Kåre Amundsen hos Nordlaks AS.

Tysfjord-politikerne - hva mener de?

Til syvende og sist er det politiske beslutninger som ligger til grunn for all oppdrettsvirksomhet i Tysfjord. Og selv om kommunepolitikerne ikke har den endelig myndighet til å si ja eller nei til oppdrettsvirksomhet, så er det kommunepolitikerne som skal peke ut eventuelle nye områder for oppdrettsvirksomhet, eventuelt avvise områder.

Tysfjords nye kystsoneplan skal vedtas av kommunestyret i vår.

Derfor var det påfallende at få kommunepolitikere var til stede på møtet, og ordføreren som var til stede tok heller ikke ordet for å ytre seg om hvordan han ser på saken.

Til NRK sier han følgende:

– Oddekalv peker på mange ting som vi må ta med oss videre. Mye av det han sier er dokumentert. Vi har en ny kystsoneplan ute på høring, og vi legger ikke opp til at det skal bli en økning, vi gjør ikke det. Det er en smertegrense for hva fjorden tåler og hvor mye vi kan ha her før at det går utover noe.

– Og vi ser at det er et voldsomt engasjement i disse sakene, det ser vi, sier ordfører Tor Asgeir Johansen.

Han medgir at det er i forslaget til ny kystsoneplan legges det opp til at det kan avsettes nye områder i Tysfjords ytre deler til oppdrettsvirksomhet.

Oppdrettskart over Tysfjord

Oppdrettskart over Tysfjord. Dagens lokaliteter.

Foto: Sander Andersen / NRK

I forslaget er det foreslått fem nye lokalitetsområder.

Ordføreren vil ikke i dag si hva han blir å lande på når det gjelder dette.

– Jeg har ikke bestemt meg helt 100 prosent på det enda. Men jeg er opptatt av at vi ikke skal øke biomassen stort mere. Vi begynner å nå smertegrensen, sier Johansen.

Den mye omtalte kystsoneplanen som er en dal av den nye arealplanen er nå på høring enda denne uka, og skal behandles av kommunestyret i løpet av våren.

Korte nyheter

  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen
  • Bážiiga bohcco ealgabivddus – dál leaba dubmejuvvon

    Guokte olgoriikalačča, geat bážiiga bohcco go leigga ealgabivddus máttasámis, leaba dál dubmejuvvon Staare (Östersundda) diggegottis Ruoŧas.

    Jämtlanddas (máttasámegillii: Jïemhte) dat leigga guokte olgoriikalaš albmá bivddus 2019:s, go gávnnahalaiga politiijaide.

    Biillas gávdne politiijat bohcco maid leigga báhčán. Dasa lassin lei biilavuoddji jugešvuođas vuodjimin, ja bissus ledje maid ain luođat.

    Soai čuoččuheigga ahte álggos navddiiga iežaska ealgga báhčán. Soai leigga fáhten ságaide iežaska báikkálaš bivdoustiba, ja son lei boahtán albmá guoktái veahkkin áimmahuššat bohcco.

    Ášši lea dál leamaš dikkis Jämtlanddas, ja buot golmmas leat dubmehallan.

    Olgoriikalačča guovttos čuoččuheigga dikkis ahte sii áigo dieđihit guovllu boazodoalliide áššis, muhto dása ii jáhkkán diggi. Albmát ledje earret eará sálttiid oastán.

    Diggegoddi oaivvilda ge ahte dás lea sáhka boazosuolavuođas, ja olgoriikalačča guovttos leaba goappašagat ožžon evttolaš duomu. Báikkálaš veahkki maid lea dubmejuvvon áššis, čállá SVT Sápmi.

    Tingretten Østersund
    Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
  • Oktasaš e-girjerádju lea otne rahppon Suomas

    Suoma girjerádjosiid oktasaš e-girjerádju lea rahpasan otne.

    Ii oktage sámegieldda girjerádju leat das vel mielde.

    E-girjerádju bálvalus čohkke buot almmolaš girjerájuid digitálalaš materiála ovtta sadjái. Bálvalusa sáhttet geavahit dušše dat olbmot, geaid ruovttugielda lea searvan jo dasa.

    Oassi gielddain searvá mielde bálvalussii easkka boahtte jagi, dieđiha Yle Sápmi.

    E-bok
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK