Savner samiske låter på P3

Musikksjefen i NRK P3 oppfordrer samiske artister å være flinkere til å promotere egen musikk.

Mats Borch Bugge

NRK P3s musikksjef Mats Borch Bugge.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

– Vi mottar ganske få låter der det synges på samisk. Det vil jeg oppfordre den samiske befolkningen til å gjøre noe med og lage musikk som egner seg på P3, sier NRK P3s musikksjef, Mats Borch Bugge.

Artister som NRK Sámi Radio har snakket med forteller at samisk musikk spilles lite på riksdekkende norske radiokanaler, og dette synes de ikke er særlig bra.

– Vi prioriterer samisk musikk på lik linje med annen musikk fra Norge. Er låtene bra nok, og vi mener at det er hensiktsmessig å spille de på radio, så velger vi å gjøre det. Vi har blant annet listet Adjágas tidligere og holder øyne og ører åpne for interessante samiske band, bedyrer Mats Borch Bugge.

Lite urfolksmusikk på radio

En nylig publisert forskningsrapport viser at urfolksmusikk i Australia spilles lite på riksdekkende radio og for det meste blir henvist til urfolkenes egne lokale radiostasjoner.

Forskningen viser at musikk fremført av urfolksartister i 2008 utgjorde bare 0,14 prosent av all musikk som ble spilt på kommersielle radiostasjoner i landet.

Elin Kåven

Elin Kåven.

Foto: Pressebilde

Elin Kåven fra Karasjok ga i fjor ut albumet "Jikŋon musihkka". Låtene på plata er spilt minimalt på riksdekkende radio, til tross for kjempekritikk blant annet fra avisa Østlendingen . Avisa gir albumet terningkast 5 under tittelen "Samisk stortalent". Også Romerikes Blad ga plata terningkast 5 i sin anmeldelse.

Kåven er enig i kritikken fra P3s musikksjef. Hun innrømmer at både artistene og plateutgiverne kunne ha gjort mer for å få musikken sin spilt.

– Det er helt sant at mange samiske artister kanskje ikke tør å ta kontakt med de store radiostasjonene. Jeg har selv lyst til at min musikk skal spilles både nasjonalt og i utlandet, men jeg har liksom ikke hatt mot nok til å ta kontakt. Jeg har for eksempel hatt lyst til å sende plata mi til P3, men da har jeg tenkt at der spiller de bare slik og slik musikk og at min musikk kanskje ikke vil passe inn, forklarer Elin Kåven.

Hun tror at den samiske Jante-loven er med på dempe selvtilliten til mange samiske artister, inkludert henne selv. Det er heller ikke enkelt for en samisk artist å finne et management som vil satse seriøst på deres musikk.

Savner en lignende undersøkelse i Norge

Ann-Mari Andersen er en av artistene som har opplevd å både bli spilt på riksdekkende radio, eksponering i den norske Melodi Grand Prix-finalen, topplassering i Norstoppen og gode kritikker i avisene.

Ann-Mari Andersen

Ann-Mari Andersen.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

I 2003 ble hun rost opp i skyene av Dagbladet. Avisa ga hennes album "Ija hearva" terningkast 5 og overskriften var "Deilige mørketid!" . I anmeldelsen spås hun en fremtid som en utfordrer til Mari Boine som Samelands popdronning.

– Det hadde vært utrolig spennende å gjøre en lignende undersøkelse i Norge. Det å fronte samisk musikk i riksmedia kan nemlig virke nesten som en umulighet. Du må ha oppnådd noe. Du må ha gjort noe spesielt for i det hele tatt bli spilt. Du må ha vært på TV. Sånn som i mitt tilfelle hadde jeg vært både på Norsktoppen og i Melodi Grand Prix, forklarer Andersen.

Hun mener at samiske artister har veldig mange barrierer å komme over før de i det hele tatt blir vurdert som spillbare på radio.

– Vi er ikke dyktige nok til å selge

Sápmi Music er ment å være et organ som fremmer samisk musikk. De produserer seminarer, konserter og turnéer med enkeltutøvere/ensembler som bygger sitt kunstneriske uttrykk på samisk kulturbakgrunn.

Marit Hætta Øverli

Marit Hætta Øverli.

Fagrådsmedlem i Sápmi Music, Marit Hætta Øverli, legger seg skinnflat for kritikken fra P3s musikksjef.

– Det er nok slik at de respektive radiokanalene ikke har fått musikken som samiske artister gir ut, og vi er ikke flinke nok til å markedsføre musikken vår. Vi må selv tro at musikken vår er bra nok før vi kan forvente at noen skal spille den på radio. Hvis vi ikke gjør det så er det ingen andre som kan gjøre det for oss, innrømmer Hætta Øverli, som selv også er artist.

Hun mener at de som jobber med samisk musikk fortest mulig bør komme seg bort fra "lua-i-handa"-metaliteten.

– Akkurat der er vi veldig dårlige, siden vi skjemmes over vår egen musikk og vårt eget produkt. Derfor tør vi ikke å markedsføre musikken på en ordentlig måte, sier Hætta Øverli.

Hun sier at det er veldig vanskelig å selge et produkt, uansett hva det måtte være, hvis den som selger produktet ikke egentlig tror at dette er et bra nok produkt.

– Problemet for oss samiske artister er vel at vi ikke er sultne nok til virkelig å ville leve av dette, mener Marit Hætta Øverli.

– Vikariende argumenter

Det samiske forlaget DAT er en av utgiverne av samisk musikk. Piera Boine er ansvarlig for musikkutgivelsene i forlaget, og han mener at de musikkansvarlige på radio bruker vikariende argumenter når de legger skylda på samiske artister.

– Jeg tror at de som er ansvarlige for musikken i radiostasjonene bruker disse argumentene bare for å skjule sin manglende interesse for samisk musikk. Jeg tror nemlig de ikke bryr seg om å søke etter urfolksmusikk eller musikk som er litt annerledes enn den musikken som vanligvis allerede er formatert for radio, hveder Boine.

Boine mener selv at de samiske musikkutgiverne gjør det de kan for å gjøre den samiske musikken både kjent og tilgjengelig.

– Når vi gir ut musikken vår så sender vi platene til alle radiostasjonene som finnes. Vi sender også musikken til forskjellige aviser. Men det er dessverre slik det er stort sett musikken som spilles på radio som også blir kjent, sier Boine.