Hopp til innhold

Urfolksmusikk spilles lite på radio

Musikken som er fremført av urfolksartister marginaliseres på riksdekkende radio.

DAB radio
Foto: Erlend Aas

En nylig publisert forskningsrapport viser at urfolksmusikk i Australia for det meste blir henvist til urfolkenes egne lokale radiostasjoner.

Analysen er en del av "The Song Cycles research project" (ekstern lenke), som Australia Council for the Arts og Australasian Performing Right Associon (APRA) står bak, opplyser The Sky Report .

0,14 prosent på kommersiell radio

Forskningen viser at musikk fremført av urfolksartister i 2008 utgjorde bare 0,14 prosent all musikk som ble spilt på kommersielle radiostasjoner i landet. I 2005 lå dette tallet helt nede på 0,05 prosent.

Emma Donovan.

Emma Donovan.

Foto: Pressebilde

I forskningen kommer det frem at i hver stat eller territorium var det en nedgang i det faktiske tallet for urfolksmusikk på kommersielle radiostasjoner i Australia i den perioden forskningen ble gjort. Unntaket var Western Australia.

Administrerende direktør i radiostasjonen Commercial Radio Australia, Joan Warner, sier i en kommentar til denne rapporten at de støtter stort opp om australsk musikk.

– Jeg kan nevne Emma Donovan som et eksempel. Hun er spilt mye i en rekke radiostasjoner, opplyser Warner. Emma Donovan er aboriginer sanger og låtskriver, som i fjor vant prisen "Årets nye artist" på 2 Radio.

Litt bedre på rikskringkastingen

Hos den nasjonale kringkastingen, Australian Broadcasting Corporation (ABC), er situasjonen for urfolksmusikk litt bedre. 1,37 prosent av musikken som ble spilt der var fremført av urfolksartister.

På lokale radiostasjoner utgjorde urfolksmusikken 4 prosent av all musikken. I urfolkenes egne radiostasjoner er tallene betraktelig høyere.

– Vi er nødt til å jobbe mot kringkastingene får å åpne radioen for mer urfolksinnhold, sier Bin Bakar, som er styreleder i Aboriginal and Torres Strait Islander Arts.

Forskningen gjenspeiler den samme grelle situasjonen over alt. Dette gjelder også urfolksartistenes muligheter til live-spillinger og opptaksmuligheter, utdanning og praktisering, og offentlig finansiering av urfolksmusikk.

Rapportens forfatter, Sally Howland, sier at situasjonen absolutt ikke er holdbar.

– Denne forskningen indikerer at utfolksmusikere holdes utenfor hver eneste scene: det vil si opplæring, live-spillinger, opptak og radiospilling. Det er ikke rart at de føler seg eksludert, sier Howland.

Korte nyheter

  • Økt fiskeoppsyn i lakseelver

    Finnmarkseiendommen (FeFo) har inngått avtaler med Sør-Varanger JFF, Vardø sportsfisker- og jegerforening, Berlevåg JFF og Kjøllefjord JFF om fiskeoppsyn.

    Oppsynet gjelder på Finnmarkseiendommens grunn i anadrome vassdrag som ikke er forpaktet, men som er åpnet for fiske.

    FeFo har allerede forpaktningsavtaler med disse foreningene i andre vassdrag. Dette er i første rekke et prøveprosjekt for 2024.

    Avtalen gjelder fiskeoppsyn på Finnmarkseiendommens grunn i vassdragene:

    Braselva/Guolleveaijohka
    Haukelva/Fállejohka
    Austerelva/Ovsttarjohka
    Molvikvassdraget/Stuorrajohka
    Blåfjellvassdraget

  • Eanet jávkan vuođđoskuvllas maŋŋel pandemiija

    Vuođđoskuvlla ohppiid jávkan lea lassánan maŋŋel koronapandemiija. Oahpahusdirektoráhta logut čájehit ahte 10. luohkká oahppit jávkan lea gaskamearálaččat lassánan 30 proseanttain.

    Logut leat vižžon direktoráhta našunála statistihkas.

    Ovdal pandemiija jávke logát luohkát oahppit guhtta beaivvi (mediánaárvu), ja dát lohkku lea lassánii diibmá gávcci beaivái. čállá Klassekampen.

  • Færre nordlendinger mener klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet

    Det viser en undersøkelse gjort av bankene i SpareBank 1-alliansen.

    To år på rad har de undersøkt holdninger og handlinger knyttet til bærekraft blant kommuner, bedrifter og privatpersoner i hele Norge.

    Totalt har 6089 privatpersoner, 1718 bedriftsledere og totalt 253 av landets 357 kommuner svart på ulike undersøkelser, og undersøkelsen for Nord-Norge er nå tilgjengelig hos Kunnskapsbanken Nord-Norge.

    Sammenlignet med i fjor er det færre nordlendinger som mener klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet. Imidlertid tar mange av innbyggerne i Nord-Norge utfordringene knyttet til klima og miljø på alvor, og mange gjør også tiltak i hverdagen for å redusere sitt eget klimaavtrykk.

    Nesten seks av ti nordlendinger er enige i FNs klimapanels konklusjon om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte.

    Det er likevel «bare» fire av ti som mener at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. Dette er en nedgang fra i fjor, da drøyt fem av ti mente at eget forbruk har en betydning for klimaendringene.

    Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge er innbyggerne i nord litt mindre bevisste på at deres forbruk har innvirkning på klimaendringene.

    Lokkøya i Bø.
    Foto: Jan-Helge Andersen