Hopp til innhold

– Må man være same for å selge samiske klær?

Hva kan man selge av samisk kultur, og hvem bestemmer det?

Heidi Iversen med luhkka

Heidi Iversen med luhkka.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

– Jeg synes det er greit å gjøre akkurat det du vil, fasongen er endret både i lenge og vidde. Det er bare navnet som henger igjen, det kan like godt hete poncho, sier Heidi Iversen.

Det har lenge pågått debatt om man må være same for å sy og selge samiske produkter. Heidi Iversen regner ikke seg selv som same til tross for at hun syr luhkka, altså skulderkappe. Hun syr fordi hun synes det er gøy.

– Hvis man sjekker genene så finnes det vel samisk blod i vår familie også. Jeg synes ikke det skal være en rettighet at du må grave i slekta for å rinne om du er same eller ikke. Det er bare å endre navnet til poncho fra luhkka, så er det like godt norsk, mener hun.

Heidi Iversen med luhkka

Heidi Iversen med en seilerluhkka

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Utradisjonell luhkka

Iversen syr luhkkaene i utradisjonell form. Det hele startet da mannen hennes ville ha en luhkka, og nå syr hun til familie og venner. Hun mener at hun heller har modernisert luhkkaen, og har ikke fått reaksjoner på det hun produserer.

– Det er ingen her i Alta som ønsker det tradisjonelle med samiske preg på. Det er vel mest for at det ikke brukes til pynt, men til tur på fjellet. De som bruker det til pynt har andre motiv på.

Tidligere i dag ble det holdt konferanse i Alta, hvor Sametinget ville sette fokus på

Biret Risten Sara

Biret Risten Sara

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

kulturnæring. Der diskutertes det hva som kan selges i det samiske navnet, hvem som kan selge og hvem som kan kjøpe. Dette fikk deltakerne til å tenke.

– Vi kan ikke la kulturen vår bli så forandret at vi ikke kjenner til vår kulturs kjennetegn, sier Biret Risten Sara.

Tradisjon og fornyelse

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) tror ikke det vil komme noe slags regelverk,

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR)

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

men heller en bevisstgjøring av hvorfor man selger samiske varer.

– Jeg tror ikke vi vil får klare regler, men jeg tror at man vil være mer bevisst på den faglige delen fremover. At næringen vil selv diskutere om hvordan næringen skal være.

Iversen kunne gjerne ha tenkt seg å lage en bedrift som selger luhkka, men sier at hun ikke kunne kalt seg en samisk bedrift.

– Jeg kunne nok ikke gjort det, men skulle kunne tatt imot bestilling hvis noen ønsket en luhkka fra Kautokeino.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK