– Blir ikke svekket

Han fastslår at det er kommunene selv som skal bestemme om de vil ha gruvedrift eller ikke. Under sin halvårige oppsummeringskonferanse for pressen, hadde nærings-og handelsministeren også satt av tid til å spise jordbær og snakke om mineralstrategien.

– Mer effektiv

– Vi skal ikke endre plan-og bygningsloven for å styrke den ene parten på bekostning av de andre. Den skal styrkes for få en mer effektiv saksbehandling, sier nærings-og handelsministeren.

Giske mener at både gruveselskapene, reineiere og fiskere er tjent med en raskere saksbehandling av mineralsakene. Da vil alle parter få tid til tilpasse seg avgjørelsene som blir tatt. Enten det blir gruvedrift eller ei.

• Les også: I klinsj om arealinngrep

Kompetansebank

Ofte banker gruveindustrien på døren i kommuner med stort areal, liten befolkning og med begrenset kapasitet til å håndtere tunge gruvesaker. Direktoratet for mineralforvaltning skal nærmest fungere som en kompetansebank for kommuner hvor det planlegges gruvedrift. Kommunene skal nå kunne lene seg på den erfaringen direktoratet har.

– Vi tilbyr ekspertisen i mineraldirektoratet. De skal hjelpe kommunene med saksbehandlingen på en effektiv måte.

• Les også: En tidligere synder skal bli bærekraftig
• Les også: Giske vil bestemme hvor gruvene skal ligge
• Les også: Giske vil endre loven for å få gruvedrift
• Les også: – Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Kommunene skal bestemme selv

Giske understreker at direktoratet ikke skal trekke noen konklusjon i sakene. Beslutningen om arealbruken skal tas lokalt. Giske understreker at det er kommunene selv som skal bestemme om de vil sette av arealer til gruvedrift.

– Beslutningskompetansen på arealbruk skal være uforandret, og ligge lokalt. Kommunestyret behandler saken, og tar beslutningen slik som det er i dag.

– Ingen statlig inngripen

Plan-og bygningsloven åpner for statlig inngrep i arealsaker. Men Giske sier at han fremdeles ikke har planer om å gripe inn i kommuner som ikke vil ha gruvedrift.
– Vi har ingen planer om å gripe inn.Vi har ingen prosjekter på bordet hvor vi har diskutert å bruke statlig reguleringsmyndighet, og jeg ser ikke at det i overskuelig fremtid dukker opp slike saker, sier Giske. Han mener at loven bare beskriver systemet slik det er.

Skal følge internasjonale konvensjoner

Plan-og bygningsloven følger også internasjonale konvensjoner. Det betyr at den ligger i et juridisk rammeverk som må ta hensyn til folkeretten og EUs vannrammedirketiv. Grepene som nå tas for å tilrettelegge loven for en mer ekffektiv behandling av gruvesaker, skal følge de internasjonale konvensjonene Norge er bundet av, sier statsråden.

– Vi skal ikke forandre en eneste internasjonale konvensjoner av hensyn til spørsmålet om mineralutvinning eller gruvedrift. Vi skal følge de konvensjonene som gjelder.

– Må leve side om side

Både fiskere og reineiere har tidligere sagt at det er umulig å leve i sameksistens med gruveselskapene. – Rein kan ikke spise stein, uttalte reineier Isak Mathis Triumf da Giske lanserte mineralstrategien. Giske mener fremdeles at sameksistens er mulig.

– Jeg tror vi må innse at vi må leve side om side. Ikke bare mineralnæring, men sjømat, reindrift og mange andre næringer, også. Det å ta hensyn til hverandre, snakke sammen så vi forstår hverandre, og løse problemene så godt som mulig, har vært en del av den norske modellen. Det er også det mineralstrategien legger opp til.

Landdeponi vs sjødeponi

Giske sier at den norske minralsatsingen skal baseres på kunnskap. Han er komfortabel med at Norge er et av fem land i hele verden som tillater bruk av sjødeponi for gruveavfall. Havforskningsinstituttet og miljøvernere er sterkt kritisk til denne praksisen.

– Vi er klare på at vi ikke vil innføre et generelt forbud mot sjødeponi, sier Giske. Han ser også at landdeponier med gruveavfall påvirker miljøet. Erfaringer viser også at de lekker.

– Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. Vi har erfaring med at landbaserte anlegg at det å sette deponimasser under vann stabiliserer massen og hindre spredning av stoffer, sier Giske.

Mye av Finnmark skal være uberørt

Statsråden har også noen beroligende ord til dem som bekymrer seg for om Finnmark skal bli et u-land, og få en villmark som ender opp som en grushaug.

– Du skal ikke bevege deg mye i Finnmark for å se at at det er enorme areal. Selv med de visjonene som tegnes i mineralstrategien, vil bare en liten andel av Finnmark bli berørt av mineralutvinning. Den som ønsker at mye av Finnmark skal være uberørt, får sitt ønske oppfylt.

– Må legge inn oppryddingskostnader

Den norske gruvehistorien er full av gamle synder. Siden det er nærings-og handelsdepartmentet som bevilger pengene til å rydde opp, har Trond Giske en del av miljøsyndene i skuffen fra før.

– Jeg har sagt at gruvenæringa har et selvpåført og velfortjent dårlig rykte. Det skyldes måten dette ble drevet på i tidligere tider. De etterlot seg mye miljøskade, og hadde ikke penger til å rydde opp etter seg.

Det er ikke en slik fremtid statsråden ser for den nye mineralsatsingen. Nå skal, miljøforsvarlig rammer på plass, også når det gjelder oppryddingsbiten.

– Gruveselskapene må kalkulere inn det det koster å rydde opp. Er det ikke lønnsomt, inkludert en solid oppprydding, vil ikke prosjektene bli gjennomført.