Hopp til innhold

– Jentebarn tvangsgiftes bort mot kyr

– Da vi ankom var det for sent. Jentas mor gråt. De hadde akkurat rukket å gifte bort vår elev, forteller hjelpearbeider.

Gunhild Berit Sara Buljo sammen med masaier

Gunhild Berit Sara Buljo sammen med masaier i Tanzania. Hun driver den samiske bistands- og hjelpeorganisasjonen «Mama Sara Education Foundation».

Foto: Privat

Hun jobber utrettelig i kampen for skoletilbud for masai-barn i Nord-Tanzania. Men det er krevende å stoppe tvangsekteskap, som først og fremst rammer urbefolkningens jentebarn.

Men kautokeinokvinnen, Gunhild Berit Sara Buljo, bedyrer at hennes hjelpeorganisasjon gjør det de kan.

– Men det er ikke alltid vi lykkes, erkjenner hun.

Hjelpeorganisajonen hennes driver en grunnskole Loliondo-distriktet i Tanzania, i grenseområdet til Kenya.

– Ved fem tilfeller forsvant jenter fra skolen vår. Først etterpå fikk vi vite at deres fedre hadde giftet jentebarna sine bort i smug, til andre voksne og godt eldre menn, forteller Gunhild Berit Sara Buljo.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mama Sara, skoleåpning

Gunhild Berit Sara Buljo, på Mama Saras skoleåpning for en tid tilbake.

Foto: Mika Saijets / NRK

Savnet 13-åring ble giftet bort

Ved et av tilfellene var en 13-årig jente savnet fra skolen. Hun hadde fått tildelt en fadder fra Kautokeino.

– Vi var nær ved å berge jenta...

– Jeg hadde vært to turer i området i Tanzania, men jenta var ikke å se. Her hjemmefra i Kautokeino begynte jeg å etterlyse jenta. Jeg sendte en av våre skolemedarbeidere dere nede ut for å lete.

Det ble lett etter jenta en stund, uten å lykkes. Så fikk de et tips om en landsby, der jenta kunne være.

– Da vår skolemedarbeider ankom landsbyen, var det for sent. Vår utsendte fant jentas mor gråtende. I landsbyen hadde man akkurat rukket å gifte bort vår elev, og da var det for sent.

Massiv kampanje mot tvangsgifting av jentebarn

Plan Norge har nylig kjørt en kampanje mot tvangsgiftemål av jentebarn.

Formålet var å skape blest om verdens 14 millioner jenter, som hvert år utsettes for tvangsekteskap.

Kampanjen bestod av «Theas bryllupsblogg» – en 12-årig norsk jente som blogget om bryllupet sitt med 37-årige «Geir».

Reaksjonene har vært massive, verden over.

Bloggen var fiktiv, og «Thea» trengte aldri å gifte seg med en som kunne vært hennes far.

Men for svært mange jenter verden over, er scenarioet skremmende lik den fiktive kampanjen.

– Det er flere folkegrupper på kloden som lever i gammel kultur der man gifter bort jentebarn. Dette skjer dessverre også blant masaier, sier Gunhild Berit Sara Buljo.

Theas bryllupsblogg

Fra «Theas bryllupsblogg».

Foto: Plan Norge

Halvparten av elevene må være jenter

Det er rundt 80 barn på skolen som organisasjonen Mama Sara drifter.

Blant masaiene kalles Gunhild Berit Sara Buljo bare «Mama Sara», fra masaienes språk; «den smilende kvinnen med det store hjertet».

– Vi forsøker å få masai-barna til skolen. Vi har som krav at halvparten av elevene på skolene våre, skal være jentebarn.

– For i Tanzania er loven slik at når jenter først er en del av skolen, så er det ikke lov å hente jentebarna ut av skolen, for å gifte de bort.

– Jenter er salgsvare

– I den gamle masai-kulturen er det slik at et jentebarn er salgsvare. Gifter man bort jentebarn, så er det gjerne i bytte mot kyr, som jentebarnets far får i motbytte.

– Hvis jenta i tillegg har noen år på grunnskolen og har lært litt, så kan man kreve enda flere kyr i motbytte.

– Etter at vi startet vårt engasjement i Tanzania, har vi måtte kjempe mot dette.

– Hvordan gjør dere det?

– Vi får jentebarna inn i skolen. Da er det forbudt å ta de ut og gifte de bort. Den som måtte prøve på det, skal bli bøtelagt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mama Sara, skoleåpning

Fra Mama Saras skoleåpning i Loliondo, Tanzania.

Foto: Mika Saijets / NRK

Krevende kamp

Det er de tilfellene der «bakmennene» lyktes som plager Gunhild Berit Sara Buljo mest.

– Dette viser at vi kan i grunn ikke jobbe hardt nok for dette. Barn skal få gå på skole – uansett hva slags bakgrunn de måtte ha; kjønn, folkegruppe, eventuelle funksjonshemninger.

– Jentebarna har vi i særskilt grad forsøkt å verne mot krefter som vil ødelegge deres skolegang, sier Sara Buljo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK