Hopp til innhold

– Ikke på samme nivå som A-samene i Finnmark

Bjarne Store-Jakobsen (Ap) mener Sametinget aldri kan godta forslaget fra samerettsutvalget.

Bjarne Store-Jakobsen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingsrepresentanten fra Troms mer enn antyder at samer bosatt sør for Finnmark er mindre verdt enn samene i vårt nordligste fylke.

– Man er fristet til å si at de som bor utenfor Finnmark ikke har de samme rettighetene. A-samene bor i Finnmark, mens de øvrige samene ikke er på samme nivå, er man fristet til å si, sier han til NRK Sámi Radio.

SLIK KAN DET NYE SAME-NORGE BLI.

Samene i mindretall

Flertallet i samerettsutvalget foreslår at det opprettes et nytt eierorgan i Nordland og Troms: Hålogalandsallmenningen.

Styret skal bestå av to fra Troms fylkesting, to fra Nordland fylkesting og to fra Sametinget.

Store-Jakobsen er selv opprinnelig fra Finnmark, men bor nå i Troms. Han er sterkt kritisk til forslaget:

"Positiv diskriminering"

– Hvis man som en urfolksgruppe i mindretall i storsamfunnet, skal ha like rettigheter med andre så må det foretas en positiv diskriminering slik at samer blir i stand til å ivareta sine interesser.

Han sier Sametinget ikke kan godta et slikt forslag.

– Det kan ikke være forskjell mellom finnmarkssamer og hedmarkssamer. At samer er i et enda større mindretall i Troms og Nordland sammenlignet med Finnmark, tilsier at samene i disse fylkene trenger en enda sterkere beskyttelse.

Paul Dahlø

Fylkesråd Paul Dahlø.

Bjarne Store Jakobsen synes forslaget om en 2-2-2 sammensetning vil svekke samenes stilling i områdene sør for Finnmark.

– Samene må være likt representert med den øvrige befolkningen, sier han.

Også tidligere sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) er kritisk.

– Støtter 2-2-2

Fylkesråd Paul Dahlø i Troms sier fylkeskommunen skal ivareta samiske rettigheter.

– Min signal er at vi skal gå inn for 2-2-2-løsningen. Det er nettopp det som gjør at samene er forfordelt ved at de har en ekslusiv rett inn i styret. Det normale i andre sammenhenger ville ha vært at arealene skal disponeres av befolkningen i Nord-Norge uavhengig av etnisk bakgrunn. Når man gir Sametinget en eksklusiv rett til å oppnevne en viss del av styret, så har samene fått en større rettighet enn den øvrige befolkningen, sier Dahlø til NRK.

Forventer debatt

Jon Gauslaa

Jon Gauslaa.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Lederen i samerettsutvalget Jon Gauslaa sier han føler seg trygg på at forslaget deres er innenfor folkeretten. Han understreker at det er viktig å se på helheten i forslaget.

– Hvis noen har ervervet seg eier- og bruksrettigheter til områder, så vil disse bli skilt ut fra denne forvaltningsordningen. I området som da blir igjen, vil en styresammensetning med 2-2-2 være i samsvar med folkerettens krav om samisk deltakelse i forvaltningen.

– Jeg vil anta at ganske mange ville ha gått imot en 3-3 sammensetning av styret. At det blir debatt om dette er forventet.

Gauslaa mener samene i Nordland og Troms vil ha de samme rettighetene som samene i Finnmark har til sine områder.

– Også samene i denne delen av landet vil få kartlagt sine rettigheter. Hålogalandsallmenningen kommer til å bli et eiendomsselskap som skal forvalte den resterende eiendomsretten.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK