Hopp til innhold

– Ikke på samme nivå som A-samene i Finnmark

Bjarne Store-Jakobsen (Ap) mener Sametinget aldri kan godta forslaget fra samerettsutvalget.

Bjarne Store-Jakobsen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingsrepresentanten fra Troms mer enn antyder at samer bosatt sør for Finnmark er mindre verdt enn samene i vårt nordligste fylke.

– Man er fristet til å si at de som bor utenfor Finnmark ikke har de samme rettighetene. A-samene bor i Finnmark, mens de øvrige samene ikke er på samme nivå, er man fristet til å si, sier han til NRK Sámi Radio.

SLIK KAN DET NYE SAME-NORGE BLI.

Samene i mindretall

Flertallet i samerettsutvalget foreslår at det opprettes et nytt eierorgan i Nordland og Troms: Hålogalandsallmenningen.

Styret skal bestå av to fra Troms fylkesting, to fra Nordland fylkesting og to fra Sametinget.

Store-Jakobsen er selv opprinnelig fra Finnmark, men bor nå i Troms. Han er sterkt kritisk til forslaget:

"Positiv diskriminering"

– Hvis man som en urfolksgruppe i mindretall i storsamfunnet, skal ha like rettigheter med andre så må det foretas en positiv diskriminering slik at samer blir i stand til å ivareta sine interesser.

Han sier Sametinget ikke kan godta et slikt forslag.

– Det kan ikke være forskjell mellom finnmarkssamer og hedmarkssamer. At samer er i et enda større mindretall i Troms og Nordland sammenlignet med Finnmark, tilsier at samene i disse fylkene trenger en enda sterkere beskyttelse.

Paul Dahlø

Fylkesråd Paul Dahlø.

Bjarne Store Jakobsen synes forslaget om en 2-2-2 sammensetning vil svekke samenes stilling i områdene sør for Finnmark.

– Samene må være likt representert med den øvrige befolkningen, sier han.

Også tidligere sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) er kritisk.

– Støtter 2-2-2

Fylkesråd Paul Dahlø i Troms sier fylkeskommunen skal ivareta samiske rettigheter.

– Min signal er at vi skal gå inn for 2-2-2-løsningen. Det er nettopp det som gjør at samene er forfordelt ved at de har en ekslusiv rett inn i styret. Det normale i andre sammenhenger ville ha vært at arealene skal disponeres av befolkningen i Nord-Norge uavhengig av etnisk bakgrunn. Når man gir Sametinget en eksklusiv rett til å oppnevne en viss del av styret, så har samene fått en større rettighet enn den øvrige befolkningen, sier Dahlø til NRK.

Forventer debatt

Jon Gauslaa

Jon Gauslaa.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Lederen i samerettsutvalget Jon Gauslaa sier han føler seg trygg på at forslaget deres er innenfor folkeretten. Han understreker at det er viktig å se på helheten i forslaget.

– Hvis noen har ervervet seg eier- og bruksrettigheter til områder, så vil disse bli skilt ut fra denne forvaltningsordningen. I området som da blir igjen, vil en styresammensetning med 2-2-2 være i samsvar med folkerettens krav om samisk deltakelse i forvaltningen.

– Jeg vil anta at ganske mange ville ha gått imot en 3-3 sammensetning av styret. At det blir debatt om dette er forventet.

Gauslaa mener samene i Nordland og Troms vil ha de samme rettighetene som samene i Finnmark har til sine områder.

– Også samene i denne delen av landet vil få kartlagt sine rettigheter. Hålogalandsallmenningen kommer til å bli et eiendomsselskap som skal forvalte den resterende eiendomsretten.

Korte nyheter

  • Sámi prográmmaráđis čoahkkin bearjadaga

    Sámi prográmmaráđis lea digitála čoahkkin dii. 09.00, golggotmánu 17. beaivvi.

    Ráđđi gieđahallá váidagiid ja geahččá NRK Sámi válgagokčama. Álggaheapmi prográmmaredaktevrra Mariela Idivuoma ja politihkalaš kommentáhtora Mona Solbakk bokte.

    Movt NRK Sápmi doaimmaha guorahallan journalistihka. Álggaheapmi prošeaktaredaktevrra, Robin Mortensen bokte. Mortensen jođiha davvi-regiovnna rogganjoavkku.

    Čoahkkima sáhttá geahččat NRK TV:s dii. 23:00.

    Čoahkkina almmuhuvvo bearjadaga dii. 23:00.

  • Inviterer til å komme med innspill til ny handlingsplan for kvensk spårk

    Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) inviterer nå til å komme med innspill til arbeidet med en ny handlingsplan for kvensk språk. Det melder departementet på sine nettsider.

    Handlingsplanen er en del av regjeringens oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og utarbeides i samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD) og Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). En referansegruppe med representanter fra det kvenske miljøet deltar også i arbeidet.

    Departementet ønsker nå forslag til konkrete tiltak som kan bidra til å styrke det kvenske språket. Fristen for å sende innspill er 31. oktober 2025.