Hopp til innhold

Same-mindretall i styret

Seks styremedlemmer: To valgt av Troms fylkesting, to av Nordland fylkesting og to valgt av Sametinget.

Troms Fylkeskommune Nordland Fylkeskommune Sámediggi Sametinget

Disse seks styrerepresentantene skal lede Hålogalandsallmenningen (HA). 

Dette foreslår sju av de 15 medlemmene i samerettsutvalget.

Fem medlemmer i samerettsutvalget foreslår at Sametinget skal være jevnbyrdig med fylkestingene.

Et grunneierstyre som flertallet i utvalget går inn for, innebærer at at samene havner i et klart mindretall.

– Forsvarlig

– Selv om ordningen hvor de to fylkestingene og Sametinget oppnevner to medlemmer hver til styret, vil innebære at de sametingsoppnevnte styremedlemmene kommer i mindretall, vil dette derfor etter disse medlemmenes syn likevel være forsvarlig ut fra hensynet til å oppfylle statens folkerettslige forpliktelser om samisk deltakelse i forvaltningen, heter det i den kommende innstillingen.

Folketallet i Nordland og Troms er på 389.000.  Av disse var 3.315 registrert i samemanntallet i 2005.

– Begrenset myndighet

Samerettsutvalgets flertall sier følgende om dette:

"Når man sammenholder dagens befolkningssammensetning i Nordland og Troms med at områder hvor den samiske bruken har vært enerådende eller dominerende, ikke vil bli underlagt Hålogalandsallmenningen og eierorganets myndighet ellers vil være relativt begrenset, vil en ordning hvor Sametinget oppnevner to av seks styremedlemmer etter disse medlemmenes syn gi samene den deltakelsen i forvaltningsordningen som de har krav på etter folkeretten."

Medlemmene Jon Gauslaa, Kirsti Strøm Bull, Else Grete Broderstad, Gunveig Elvsæter Eggen, Eilif O. Larsen, Caroline Lund og Johan Petter Røssvoll går inn for en "2-2-2"-styresammensetning. 

Like mange fra Sametinget

Tilsammen fem av utvalgets medlemmer ønsker imidlertid at Sametinget og de to fylkestingene blir jevnbyrdige i HA-styret, og går inn for "3-3"-sammensetning.

Troms Fylkeskommune Nordland Fylkeskommune Sámediggi Sametinget

Utgangspunktet for disse medlemmene er at det samiske nærværet i Nordland og Troms har vært stort.

I innstillingen heter det blant annet:

"Den geografiske nærheten til Sør-Norge har imidlertid medført en tidligere, større og langvarig innflytting til de samiske områdene. Et annet moment som har svekket det samiske "nærværet" er fornorskningspolitikken. Denne politikken har medført at mange samer har "skiftet" identitet og fremstår i dag uten samiske kjennetegn, og samtidig vil det være særlig viktig å sikre samisk deltakelse der det samiske nærværet er lite synlig."

En eller to fra reindrifta?

Reindrifta skal være representert i HA-styret er samerettsutvalget enige om.

Flertallet i utvalget mener at "minst ett" av styremedlemmene skal representere reindrifta.

– To fra reindrifta vil kunne oppfattes som en skjev styresammensetning, mener samerettsutvalgets flertall.

Mindretallet i utvalget går inn for at reindrifta skal ha minst to styremedlemmer.

– Reindriften vil være den viktigste rettighetsgruppen. Derfor bør den ene av de to reindriftsrepresentantene oppnevnes av Sametinget og den andre av de to fylkestingene. Dette vil sikre samisk flertall i forvaltningen av de områdene hvor samene etter gammel sedvane har utøvd dominerende bruk, mener mindretallet.

Mindretallet i utvalget fremmer en alternativ utforming av selve lovteksten på dette punktet.

 

 

 

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK