Hopp til innhold

– FrP vil det beste for samene

– Fremskrittspartiet (FrP) vil det beste for samene, hevder partiets samepolitiske koordinator.

Hans Eriksen, Sirma, med en laks på 8,3 kilo tatt i Tanaelva

Hans J. Eriksen

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er galt å påstå at Fremskrittspartiet er imot samene selv om partiet vil nedlegge Sametinget, sier FrPs samepolitiske koordinator Hans J. Eriksen på Finnmark FrPs nettside.

Han mener at partiet bare vil det beste for samene.

– Nedlegg Sametinget, FeFo og Fylkestinget

Sametinget har i en årrekke hatt det med i stortingsvalgprogrammet sitt at partiet vil legge ned både Sametinget og Fylkestinget.

FrP

To FrP-logoer

Foto: Erlend Aas / Scanpix

Det vil ikke ta særlig lang tid å pløye gjennom det Finnmark FrP i sitt partiprogram for 2009-2013 vil gjøre for samene og den samiske kulturen. Her er de punktene i partiprogrammet som direkte berører samiske interesser:

* Sametinget skal på generelt grunnlag ikke ha innsigelsesrett i forbindelse med saker som omhandler plan og bygningsloven.

* Finnmarksloven må endres, og vi vil fjerne finnmarkseiendommen (FeFo) til fordel for kommunalt eierskap til arealene og ressursene.

* Vi vil legge ned fordyrende og byråkratiske mellomledd som Sametinget og Fylkestinget, og fordele disse oppgavene til stat, kommune og private.

– Sametinget er overflødig og virker forstyrrende på landets demokratiske og folkevalgte organer. Vi har kommunestyrer som styres av samer - valgt av samer. Vi har fylkesting og Storting hvor samer kan boltre seg i politikken på lik linje med andre, sier Hans J. Eriksen.

Samenes folkevalgte organ

Sametinget ble etablert etter et stortingsvedtak av 12. juni 1987.

Det rettslige grunnlaget for Sametinget er Sameloven (Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold). Denne loven sier at det skal være direkte valg til Sametinget, og at valgene skal avholdes samtidig med stortingsvalg.

Første sametingsvalg ble avholdt høsten 1989, og det første sameting ble erklært offsielt åpnet av H. M. Kong Olav V 9. oktober 1989. Sametinget avløste Norsk Sameråd.

Det var Alta-saken som førte til at samiske organisasjoner og norske myndigheter ble enige om å utrede samiske politiske og kulturelle rettigheter. Samerettsutvalget kom med sin første delinnstilling NOU 23:1984 allerede i 1984, og denne la grunnlaget for Stortingets vedtak i 1987 om en egen samelov og opprettelsen av Sametinget som en følge av dette.

Inntil 1989 og etableringen av Sametinget ble en svært begrenset samisk selvbestemmelse forvaltet av Norsk Sameråd.

Kilde: Wikipedia

Korte nyheter

  • Ola Ødegaard lea vádjolan

    Almmái gii earret eará doarjjui sápmelaš internáhttamánáid lea vádjolan.

    Ola Ødegaard šattai 81 jagi boarisin.

    Jagis 1993 álggahii son Rettferd for taperne vuođđudusa, man mihttomearri lei veahkehit ovttaskasolbmuid.

    Ødegaard barggai earret eará dainna, ahte skáhppot buhtadusa mánáidruoktumánáide, eará joavkkuide ja ovttaskasolbmuide geat leat gillán illásteami ja doaruheami.

    Son oaččui Gonagasa golle ánsumedálja jagis 2005, John Ingolf Alvheim gudnebálkkašumi jagis 2007 ja Velferdsprisen 2012 barggus ovddas.

    Ola Ødegaard
    Foto: OLE MARTIN SPONBERG / NRK
  • Wulff: – En historisk skamplett for Porsanger kommune

    Ságats sjefredaktør Geir Wulff er ikke nådig i sin kritikk av Porsanger kommunestyres vedtak om oppstart av planprosess for områderegulering av Skarvberget vindkraftverk.

    – Flertallsvedtaket i kommunestyret er en historisk skamplett for Porsanger kommune, skriver Wulff i sin lederartikkel.

    Sjefredaktøren mener at kommunens behandling så langt fremstår ikke bare som forsettlig lovbrudd, men som psykisk vold mot en gruppe personer som har legalt krav på å bli ivaretatt.

    – Menneskene i Skuohtanjárgga siida og i Smørfjord har all grunn til å føle det som om helvetets forgård nå er åpna mot dem. Med mindre noen i kommunestyret tar til fornuft, står disse foran en svært ressurskrevende årelang kamp som i verste fall kan ende med total utslettelse for dem, mener Wulff.

    Wulff påpeker at i den gjeldende arealplanen er det aktuelle området på Sieidi/Skarvberget utlagt som LNFR-område (landbruk, natur, friluft og reindrift) med forbud mot bygg og anlegg som ikke er ledd i stedbunden næring.

    Geir Wulff
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Mange reinbeitedistrikter rammet av beitekrise

    Disse distriktene er rammet av beitekrise:

    Vest-Finnmark

    Hele 23A, 23B og 23D i Seainnus/Návggastat

    Deler av 40 Orda

    Deler av 28 Cuokcavuotna

    Deler av 32 Silvvetnjárga

    Deler av 29 Seakkesnjárga ja Silda

    Deler av 33 Spalca

    Deler av 34 Ábborašša

    Hele 39 Árdni/Gávvir

    27 Joahkonjárga

    28 Cuokcavuotna

    33T Ittunjárga i Čearru (Guovdajohtolat)

    30B Guovdajohtolat

    Hele vinterbeiteområdene i 21 Gearretnjárga (30C Nuorttabealli)

    Hele vinterbeiteområdene til Sara/Lango siidaen i 22 Fiettar (30C Nuorttabealli)

    Øst-Finnmark

    Beitesituasjonen er krevende i til sammen ni områder
    Det er imidlertid ingen områder der det er erklært beitekrise foreløpig.

    Troms

    Sállir / Kvaløy

    Stuoranjárga / Mauken

    Stállonjárga / Hjerttind

    Uhcanjárga / Altevatn

    Fagerfjell

    Nordland

    Frostisen reinbeitedistrikt

    Skjomen reinbeitedistrikt

    Kilde: Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Nordland.

    Beitekrise
    Foto: Ronald Pulk