Hopp til innhold

– En forferdelig skrivefeil

Det er rett og slett respektløst at man ikke sjekker riktig skrivemåte når man lager et bokomslag som inneholder samiske ord, sier samisk forlagssjef.

John Trygve Solbakk

John Trygve Solbakk liker ikke at det forekommer skrivefeil.

Foto: Eklvi Rosita Norvang / NRK

Forlagssjef John Trygve Solbakk i ČálliidLágádus reagerer kraftig på at den samiske teksten i boka «De forvillede i troen» er helt uleselig.

– Bokomslag er forlagets ansvar, og de burde ha sjekket at teksten er riktig før trykking, sier Solbakk.

Det skulle ha stått «villa-oskkolaččat», men istedenfor ble det et uleselig ord. Se bildet av bokomslaget:

Bokomslag
Foto: Privat

– Manglende respekt

Solbakk synes det er bra at man bruker samisk, men poengterer at man da skal skrive ordene riktig. Det er akkurat som de ikke bryr seg om det blir riktig eller ikke, sier han.

– Som forlagssjef hadde det vært flaut å gi ut en bok der omslaget har stygge skrivefeil, sier Solbakk.

Han sier videre at det minste man kan gjøre i denne sammenhengen er å tilbakekalle boka. En slik feil kan ikke aksepteres.

– Det er synd at et ellers interessant produkt blir skjemt av manglende respekt for det samiske språket, sier en forarget Solbakk.

Ikke en skrivefeil

NRK Sápmi tar kontakt med Kolofon Forlag, som har gitt ut boka. Der sjekker de saken, og svaret fra grafisk designer er at det ikke er en skrivefeil, men at man skrev slik før i tiden.

Har nå fått beskjed om at det var skrevet slik i gamle dager, og det skulle være slik.

Runar Wold

Også historiker og lærebokforfatter Aage Solbakk reagerer på skrivefeilen. Han sier at det aldri har vært skrevet samisk på den måten, verken i gamle dager eller i nyere tid.

– Dette kunne vært unngått hvis man hadde tatt seg bryet med å sjekke skrivemåten, sier historikeren.

Han er sikker i sin sak om at bokstaven è aldri har vært en č.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP