Hopp til innhold

– Bekymret for skadene

Overingeniør hos Fylkesmannen i Finnmark, Gunhild Lutnæs, er bekymret for skadene i Raitevarri etter Store Norske Gull AS

Gunhild Lutnæs

Gunhild Lutnæs var Fylkemannens representant under befaringen i Raitevarri

Foto: Mika Saijets, NRK

Torsdag var det befaring i Raitevarri med Store Norske Gull AS.

– De største inngrep noensinne

Leder for reinbeitedistrikt 16 Nils Johan J Gaup, sier sporene etter Store Norske Gull AS er de største naturødeleggelsene som noensinne er gjort innenfor hans distrikt.

Nils Johan J. Gaup leder av Norges største reinbeitedistrikt

Nils Johan J Gaup fra befaringen i Raitevarri

Foto: Mika Saijets / NRK

– Det er laget så mange veier hit som kommer til å bli værende i evig tid, og det gjør igjen at det kommer mer trafikk hit til området, sier leder for norges største reinbeitedistrikt, Nils Johan J Gaup.

Fylkesmannen bekymret

Raitevarri

Store Norske Gull AS har hugget ned skog i Raitevarri

Foto: Mika Saijets, NRK

Fylkesmannens representant på befaringen, overingeniør Gunhild Lutnæs, ønsker ikke overfor NRK Sámi Radio å gå inn på Fylkesmannes syn på mineral-letingen, men ser bekymret på inngrepene Store Norske Gull AS hittil har gjort:

– Vi skal se nærmere på saken internt etter denne befaringen, men jeg er bekymret for skadene som er oppstått her i Raitevarri, sier Lutnæs til NRK Sámi Radio.

Aktuelt med dagbrudd

Morten Often

Store Norske Gull AS`s letesjef Morten Often

Foto: Mika Saijets

Letesjef for Store Norske Gull AS, Morten Often, sier de finner en del gull, og ønsker å fortsette letingen. Funnene sålangt tyder på at eventuell gruvedrift i området sannsynligvis blir et dagbrudd:

– Estetisk sett er et dagbrudd det verst tenkelige alternativet. Men sannsynligheten er størst for at det vil bli et dagbrudd her, i hvertfall i startfasen, sier Often til NRK Sámi Radio.

Korte nyheter

  • – Duohtavuohta lea justa dego filmmas «Suoládeapmi»

    Länstidningen Östersund njunuščálli, Liss Jonasson, cuiggoda otná áviissas vašširihkkosiid sápmelaččaid vuostá.

    – Duohtavuohta lea justa dego «Suoládeapmi»-filmmas - vašširihkkasiid ferte vuostálastit buorebut, čállá Jonasson.

    Njunuščálli vuolggasadji lea Netflix-filmen «Suoládeapmi», gos váldoolmmoš Elsa mánnán oaidná go bahádahkkit goddet bearraša misiid.

    Dát vašširihkus šaddá sutnje trauman bajásšattadettiin,

    – Duohtavuohta lea dego «Suoládeapmi»-filmmas. Dat duođaštuvvo raporttas vašširihkkosiin sámiid vuostá. Raporta almmuhii Brottsförebyggande rådet, Brå, gieskat. Raporta addá sevdnjes muhto duohta gova das man viiddis ja duođalaš vašši šámiid vuostá duohtavuođas lea, čállá Jonasson.

    Son oaivvilda, ahte dat mii boahtá ovdan kártemis lea ilgat.

    Vašširihkkosat dáhpáhuvvet dadjat buot birrasiin gos sámit leat - skuvllas, bargosajis, gilážis, neahtas. Vaši roavisvuohta sáhttá leat máŋggalágán. Sáhttá lea cielaheamis gitta njuolgga goddináitagiidda. Sabotáša ja veahkaváldi bohccuid vuostá maid dáhpáhuvvá.

    Les på norsk

    Scene fra Netflix-filmen Stjålet, Suoládeapmi, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • – Virkeligheten er akkurat som i filmen «Stjålet»

    Lederskribenten i Länstidningen Östersund, Liss Jonasson, tar i dagens avis et oppgjør med hatkriminalitet mot samene.

    – Virkeligheten er akkurat som i «Stålet» – hatkriminalitet må bekjempes bedre, skriver Jonasson.

    Skribenten tar sitt utgangspunkt i Netflix-filmen «Stålet», der hovedfiguren Elsa som barn er vitne til at noen dreper familiens reinkalver.

    Denne hatkriminaliteten blir som en traume i hele hennes oppvekst.

    – At virkeligheten er akkurat som i «Stjålet» bekreftes også i en rapport om hatkriminalitet mot samer. Rapporten ble nylig offentliggjort av Brottsförebyggande rådet, Brå. Rapporten gir en dyster men riktig bilde av hvor omfattende og alvorlig hatet mot samene faktisk er, skriver Jonasson.

    Hun mener at det som kommer frem i karteggningen er nedslående.

    Hatkriminalitet forekommer i mer eller mindre samtlige miljøer der samer befinner seg – i skolen, på arbetsplassen, på bygda, på nettet. Hatet varierer i grovhet, fra rasistiske tilrop til direkte dødstrusler, sabotasje og vold mot reinsdyr.

    På bildet er Elsa som voksen, spilt av Elin Oskal.

    Loga sámegillii

    Elin Oskal, Suoládeapmi, Stjålet, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • Har fått spørsmål om det er hodeskallemålinger det dreier seg om: – Det gjør det altså ikke

    Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor er i gang med tredje forskningsrunde, og Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner i sørsamisk område.

    Noe som er helt nytt er at de har tatt historiske traumer med i undersøkelsen.

    Faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad fortalte til kommunestyret i Hamarøy i går at historiske hendelser blir et langsgående traume både over tid og generasjoner, og nevnte verdenskrig og fornorskning.

    Broderstad fortalte også at folk har spurt om det er hodeskallemålinger undersøkelsen deres dreier seg om.

    – Og hodeskallemålingen lever veldig sentralt i den kollektive hukommelsen. Og vi får spørsmål om det her. Det har vi fått i i de kommunene vi har vært inne i de sørsamiske områdene, vi har også møtt det allerede i Hamarøy. Dette husker folk, og de lurer på om det er det det fremdeles dreier seg om. Det gjør det altså ikke, sa Broderstad.

    – Noe annet som er sentralt i det her, det er andre verdenskrig. Andre verdenskrig er et taust tema i nord. Og dere har jo grenselosesaka som har vært ei skammens sak i Hamarøy og Tysfjord, og som er veldig sentralt i befolkninga ennå, sa Broderstad.

    Saminor 3 er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Les mer her om Saminor-undersøkelsen her:

    Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag.

    Se mer her:

    Skal undersøke konsekvensene av fornorskningen.

    Ann Ragnhild Broderstad.