Hopp til innhold

– Alle må bidra i samisk-debatt

Etter at «samedebatten» har rast i ulike nett- og avisforaer, mener parlamentarisk leder at alle burde bidra til å opplyse folk som ikke vet noe om sameloven.

Willy Ørnebakk

Parlamentarisk leder i sametinget Willy Ørnebakk vil at alle skal informere folk i samfunnet om hvorfor vi har samelov i Norge.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I forbindelse med Tromsøs søknad om å bli innlemmet i samisk språkforvaltningsområde, har «samedebatten» rast i ulike nett- og avisforaer.

Nylig ble avisen i Troms Harstad Tidene felt av pressens faglig utvalg(PFU) , da avisen publiserte et leserinnlegg som ble sett på som krenkende overfor samer.

– Fortell og forklar hvorfor vi har samelov

Under onsdagens plenumsmøte i sametinget tok parlamentarisk leder Willy Ørnebakk (Ap) ordet og sa.

– Jeg har lyst å ta innfallsvinkelen rundt debatten og mediefokuseringen som samiske saker og spørsmål har hatt den siste tiden.

– Heldigvis var det grasrota som engasjerte seg og stilte opp i tog med ungene i Tromsø. Og det var ikke de fremste samepolitikerne som sto i bresjen for debatten. Det var kanskje overraskende for noen, at det faktisk var hundrevis av folk som stilte opp til demonstrasjon.

– Vi må analysere den diskusjonen og debatten som foregår på en sånn måte, at vi må erkjenne at der er veldig mange mennesker som ikke har veldig høy kompetanse, om de prinsipielle momenter som ligger til grunn og innfallsvinklene når det gjelder urfolkspolitikk, minoritetspolitikk og samepolitikk.

– Alle sammen må være med på å utfordre alle de som synes dette er litt håpløst og tungvint å begynne på null igjen.

– Vi må utfordre folk til å ta del i debatten på en saklig måte, være ute å forklare og fortelle. Om det er på Facebook, leserinnlegg eller på sms-sider, eller om det er andre måter den her diskusjonen kommer.

– Vi må erkjenne at det er veldig mange mennesker ute i samfunnet, som ikke har fått med seg de prinsipielle momentene som ligger til grunn på hvorfor vi har sameloven.

Samelov

Samelovens språkregler ble vedtatt i 1990, og ble iverksatt i 1992.

Formålet med språkreglene er å bevare og utvikle det samiske språket, ved særlig å styrke bruken i offentlig sammenheng.

Sameloven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i sameloven.

Korte nyheter

  • Máksán 1,45 miljárdda ruvnnu náhkkeboanddaide

    Stáhta lea dássážii máksán 1,45 miljárdda ruvnno náhkkeboanddaide geat bággehallet heaitit.

    Stuoradiggi mearridii geassemánus 2019 heaittihit náhkkeealáhusa ovdal guovvamánu 1. b. 2025. Dalle árvvoštalai ráđđehus ahte ealáhusa heaittiheapmi máksá 505 miljovnna ruvnno.

    Šibitdoallu lea ieš rehkenastán ahte heaittiheapmi boahtá máksit unnimusat 2,3 miljárdda ruvnno, nu čállá Nationen.

    Pelsoppdrett mink
    Foto: Tor Saltrøe / NRK
  • Finnmárkku buohcceviesut báhtaranlanjaid haga

    Girkonjárjja iige Hammerfeastta buohccevissui leat huksejuvvon báhtaranlatnja Finnmárkkubuohcceviesu dieđuid mielde. Álttá klinihkkas ja Sámiklinihkas maid váilot báhtaranlanjat.
    Dálá máilmmegovas ii oro dat soahpamin, dadjá doavttir Mads Gilbert. Son lea bargán doavttirin maid máŋgga soahteguovllus.
    Ahte ođđa buohcceviesut huksejuvvojit Finnmárkui báhtaranlanjaid haga, dasa lea 1998 stuorradiggemearrádus sivvan. Dan dadjá Mona Christensen Brygard, siviilasuodjlausa ossodathoavda. Ja lasiha vel ahte dás lea sierralobi vejolašvuođas sáhka.

    Kirkenes sykehus.
    Foto: Gunnar Sætra / NRK
  • 29 duššan johtolagas dássážii dán jagi

    Dán jagi vuosttaš njealji mánus leat njeallje vázziolbmo duššan johtolagas. Dat lea dušše okta unnit go olles diimmá jagi. Dássážii dán jagi leat oktiibuot 29 olbmo duššan johtolagas - 22 olbmo eambbo go diibmá seammá áiggi.
    Nu čállá Trygg Trafikk.

    Trafikk
    Foto: Tore Ellingseter / NRK