NRK Meny
Normal

– Å hoppe i havet var den første tanken min da jeg fikk diagnosen

Da Elin fikk kreftdiagnosen for sju år siden, begynte hun å skrive dagboken sin om tiden med kreft. Boken er skrevet ferdig, men forlaget mangler pengestøtte for publiseringen.

Elin Sandvik blar igjennom dagboken hennes

DAGBOK: Elin Sandvik fra Karasjok har skrevet dagbok om kreften. Nå ønsker hun å publisere boken.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

På sykehuset fant hun kun norske bøker om kreft. Elin Sandvik valgte derfor å skrive boka på samisk.

Med dagboken ønsker hun å dele sine tanker, erfaringer og livshåpet med andre. Samtidig ønsker hun også at den skal være til hjelp for andre som er i en vanskelig tid.

Boka har fått tittelen «Ále vuollán fal» (Ikke gi opp).

Dagboken til Elin Sandvik "Ále vuollán fal"

FÅTT TITTEL: "Ále vuollán fal" er tittelen til dagboken som Elin Sandvik har skrevet.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Sjokkbeskjeden

Da Elin Sandvik fikk diagnosen, var hun bestemt på å dele historien sin med andre, samtidig som hun også anbefaler andre til å dele deres historier.

Å få støtte er den beste medisinen man kan få, forteller Sandvik.

Beskjeden var veldig skremmende for Sandvik, og forteller at hun gråt og gråt.

Det første jeg tenkte, var at nå går jeg ut fra sykehuset og hopper i havet. Jeg klarer ikke å leve med en slik sykdom, og ønsker en kjapp død, forteller hun.

Den største frykten

I boken har hun også lagt til bilder før kreften. Blant annet har hun bilder av familien og den gangen hun var frisk.

Barnebarnet hennes ble født da Elin var veldig syk, og den største frykten var å aldri kunne se og møte barnebarnet, forteller hun.

Viser bilder fra manus

TIDEN FØR SYKDOMMEN: Her viser hun fram bilder som er med i dagboken. I bildet danser hun sammen med sønnen sin.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Ønsker å publisere på morsmålet

På sykehuset lengtet hun etter morsmålet, og forsøkte å finne en bok om kreft på samisk, men uten hell. Nå ønsker hun å publisere den på samisk.

Selv om boken skal publiseres på samisk, så har hun bevisst unngått å bruke det samiske ordet for kreft, «borasdávda».

Det ordet virker altfor skremmende, for det betyr jo bokstavelig talt at sykdommen spiser deg opp, forteller Sandvik.

Sametinget har sagt nei i flere år

Forlaget Davvi Girji mener at dagboken til Sandvik er meget interessant, og har valgt å jobbe videre med manuset.

Å få pengestøtte har ikke vært lett.

Davvigirjis forlagssjef Jan Helge Soleng

PRIORITERES: Davvi Girjis forlagssjef Jan Helge Soleng forteller at manuset prioriteres og skal fortsette å søke støtte.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Davvi Girji har i flere år forsøkt å søke støtte fra Sametinget, men har gang på gang fått nei.

Sametinget har ikke nok penger i forhold til øremerkede midler og at markedet er for lite, er argumentene, forteller forlagssjef Jan Helge Soleng.

Det skal jo forlaget selv vurdere, og ikke de som bevilger penger, sier han.

Så lenge de ikke får støtte, vil boken hennes stå i manusformat, men forlaget kommer til å prioritere manuset hennes, og vil fortsette med å søke penger, sier han.

Forlagene får et større ansvar

Sametingsråd Henrik Olsen

STØRRE MULIGHETER: Sametingsråd Henrik Olsen sier at forlagene skal få et større ansvar og rolle i samarbeidet med forfattere.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Fra og med i år gir Sametinget via budsjettet større muligheter til forlagene selv å avgjøre hva bevilgningen skal brukes til.

– Forlagene skal få et større ansvar og rolle i det med å jobbe sammen med forfattere og gjøre utvalg, sier sametingsråd Henrik Olsen.