Hopp til innhold

– Å hoppe i havet var den første tanken min da jeg fikk diagnosen

Da Elin fikk kreftdiagnosen for sju år siden, begynte hun å skrive dagboken sin om tiden med kreft. Boken er skrevet ferdig, men forlaget mangler pengestøtte for publiseringen.

Elin Sandvik blar igjennom dagboken hennes

DAGBOK: Elin Sandvik fra Karasjok har skrevet dagbok om kreften. Nå ønsker hun å publisere boken.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

På sykehuset fant hun kun norske bøker om kreft. Elin Sandvik valgte derfor å skrive boka på samisk.

Med dagboken ønsker hun å dele sine tanker, erfaringer og livshåpet med andre. Samtidig ønsker hun også at den skal være til hjelp for andre som er i en vanskelig tid.

Boka har fått tittelen «Ále vuollán fal» (Ikke gi opp).

Dagboken til Elin Sandvik "Ále vuollán fal"

FÅTT TITTEL: "Ále vuollán fal" er tittelen til dagboken som Elin Sandvik har skrevet.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Sjokkbeskjeden

Da Elin Sandvik fikk diagnosen, var hun bestemt på å dele historien sin med andre, samtidig som hun også anbefaler andre til å dele deres historier.

Å få støtte er den beste medisinen man kan få, forteller Sandvik.

Beskjeden var veldig skremmende for Sandvik, og forteller at hun gråt og gråt.

Det første jeg tenkte, var at nå går jeg ut fra sykehuset og hopper i havet. Jeg klarer ikke å leve med en slik sykdom, og ønsker en kjapp død, forteller hun.

Den største frykten

I boken har hun også lagt til bilder før kreften. Blant annet har hun bilder av familien og den gangen hun var frisk.

Barnebarnet hennes ble født da Elin var veldig syk, og den største frykten var å aldri kunne se og møte barnebarnet, forteller hun.

Viser bilder fra manus

TIDEN FØR SYKDOMMEN: Her viser hun fram bilder som er med i dagboken. I bildet danser hun sammen med sønnen sin.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Ønsker å publisere på morsmålet

På sykehuset lengtet hun etter morsmålet, og forsøkte å finne en bok om kreft på samisk, men uten hell. Nå ønsker hun å publisere den på samisk.

Selv om boken skal publiseres på samisk, så har hun bevisst unngått å bruke det samiske ordet for kreft, «borasdávda».

Det ordet virker altfor skremmende, for det betyr jo bokstavelig talt at sykdommen spiser deg opp, forteller Sandvik.

Sametinget har sagt nei i flere år

Forlaget Davvi Girji mener at dagboken til Sandvik er meget interessant, og har valgt å jobbe videre med manuset.

Å få pengestøtte har ikke vært lett.

Davvigirjis forlagssjef Jan Helge Soleng

PRIORITERES: Davvi Girjis forlagssjef Jan Helge Soleng forteller at manuset prioriteres og skal fortsette å søke støtte.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Davvi Girji har i flere år forsøkt å søke støtte fra Sametinget, men har gang på gang fått nei.

Sametinget har ikke nok penger i forhold til øremerkede midler og at markedet er for lite, er argumentene, forteller forlagssjef Jan Helge Soleng.

Det skal jo forlaget selv vurdere, og ikke de som bevilger penger, sier han.

Så lenge de ikke får støtte, vil boken hennes stå i manusformat, men forlaget kommer til å prioritere manuset hennes, og vil fortsette med å søke penger, sier han.

Forlagene får et større ansvar

Sametingsråd Henrik Olsen

STØRRE MULIGHETER: Sametingsråd Henrik Olsen sier at forlagene skal få et større ansvar og rolle i samarbeidet med forfattere.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Fra og med i år gir Sametinget via budsjettet større muligheter til forlagene selv å avgjøre hva bevilgningen skal brukes til.

– Forlagene skal få et større ansvar og rolle i det med å jobbe sammen med forfattere og gjøre utvalg, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP