Hopp til innhold

50.000 i bot for usikret lekeapparat

Det lulesamisk senteret Árran er ilagt et forelegg på 50.000 kroner etter at en tolvåring kom til skade under lek i senterets barnehage i fjor.

Slik lå røret etter at gutten var reddet ut av klemma han satt i mellom åpningnen i røret og rampen.

Slik lå røret etter at gutten var reddet ut av klemma han satt i mellom åpningen i røret og rampen. (Arkivfoto)

Foto: Sander Andersen / NRK

Ifølge foreleggsbeslutningen fra Politimesteren i Midtre Hålogaland er grunnen til at det lulesamiske senteret Árran på Drag i Tysfjord får et forelegg på 50.000 kroner at barnehagen ikke oppfylte grunnleggende sikkerhetskrav etter forskrift og sikkerhet ved utstyr på en lekeplass.

Det lulesamisk sentert Árran.

Det forelå heller ikke internkontrollsystem som ivaretok sikkerheten ved lekeapparatene til tross for at barnehagen ble gjort oppmerksom på manglende internkontroll i 2012.

Gled av rampen

Det var 5. mai i fjor at en tolv års gutt kom til skade under lek i barnehagen til det lulesamiske senteret. Uhellet skjedde utenom åpningstiden til barnehagen under lek i og rundt et seks meter langt og flere hundre kilo tungt plastrør (PE-rør) der ene enden av plastrøret hvilte på en 70 cm høy rampe.

Uhellet har skjedd ved at røret har glidd av denne rampen idet 12-åringen var i ferd med å krype ut i den enden av røret som hvilte på rampen. Gutten, som da så vidt hadde fått hodet og litt av overkroppen ut av røret, kom da i klemme mellom kanten på rampen og kanten på røret.

Les mer om uhellet her: Skadet under lek i barnehage

Tolvåringen fikk brudd i venstre arm, samt skrubbsår og ømhet rundt mage/rygg.

Ikke gjort jobben

Direktør ved Árran, Lars Andreassen sier til NRK at de er glad for at det gikk såpass bra som det tross alt gjorde. Han beklager sterkt det som skjedde, og sier institusjonen har fjernet det omtalte røret og har gått gjennom alle apparatene, og at de nå venter på en ekstern kontrollør.

– Vi har jo hatt en internkontroll i den forstand at vi har sjekket lekeutstyret, men vi har ikke kunnet dokumentere det skriftlig. Så når ulykken skjedde, så kunne vi ikke dokumentere at vi hadde den god nok. Men når det skjer en ulykke betyr det jo at vi ikke har gjort en god nok jobb. Vi har også bedt om ekstern tilsyn av alt utstyret vårt.

(Artikkelen forsetter under bildet)

Styrer Agnethe Johnsen og direktør Lars Andreassen ved Árran.

Styrer Agnethe Johnsen og direktør Lars Andreassen ved Árran.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ifølge styrer ved Árran barnehage hadde alle barnehager i kommunen bedt oppvekst- og utdanningsseksjonen i kommunen om ekstern bistand til å kontrollere lekeapparatene. Dette skjedde lenge før det omtalte uhellet.

– I forkant av dette uhellet hadde vi styrerne gitt beskjed til oppvekstsjefen at vi ønsker eksternkontroll av lekeapparatene. Det kom ikke i gang, men er en sak vi jobber med, så i etterkant av denne ulykken har vi fått det arbeidet i gang.

Slik ble røret liggende etter uhellet. (Arkivfoto)

Slik ble røret liggende etter uhellet. (Arkivfoto)

Foto: Sander Andersen / NRK

Ekstern bistand

Oppvekst og utdanningssjef i Tysfjord Gunnar Solstrøm sier kommunen nå har startet gjennomgang av alle lekeapparatene i alle barnehager i kommunen, og at de har bedt om bistand eksternt i tillegg.
– Dette var jo planlagt i forkant av ulykka, og det skjedde i fellesskap at vi bestemte at sånn skal vi gjøre det. Men så skjer det som skjedde.
Internkontrollsystemet avdekker ikke alt, derfor vil vi ha kompetanse til å gjøre det. Det er viktig å sjekke alle lekeapparat for å forebygge ulykker. Vi har ikke hatt kompetanse på den type kontroll.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK