30 år siden okkupasjonen

6. februar 1981, fikk norges nye statsminister Gro Harlem Brundtland et noe uvanlig besøk av 13 samekvinner, og en liten jente på fem år.

Kvinnene hilste høflig på Gro, før de satte seg rundt bordet ved Statsministerens kontor. Og ble sittende.

Stilla var tapt tre uker tidligere , og kvinnene fremla følgende budskap for kvinnen som tre dager tidligere var blitt norges nye statsminister:

– Vi blir sittende, og vi rører oss ikke av flekken før anleggsarbeidet i Stilla stanser.

– Spennende tider

NRK treffer to av aktivistene fra okkupasjonen i 1981, Inger Anne Sara Gaup og Ellen Turi Guttormsen, i hjembygda deres Masi. Mye vann har runnet gjennom demningen i Sautso siden okkupasjonen, og Inger Anne henter frem et gammelt fotoalbum for å vekke minnene:

– Gro var veldig hyggelig, men hun sa bestemt at hun ikke kunne gjøre om et vedtak som stortinget hadde fattet. Så dro hun ut døren, og vi ble sittende og vente på at hun skulle komme tilbake. Vi hadde det ikke så travelt.

Aktivisten med salmeboka

Kvinnene ventet, timene gikk. Utenfor strømmet folk til Regjeringskvartalet, og ropte ut støtteerklæringer til samekvinnene som nå hadde overtatt kontoret på toppen av Høyblokka.

– "Stå på! Vi støtter dere, dere har rett", hørte vi dem rope nede på bakken. Og mens vi satt der og ventet, tok jeg frem salmeboken fra væsken min, og leste en bønn, forteller Ellen Turi Guttormsen.

Hun drar frem den samme salmeboken, og slår opp på den samme bønnen fra 30 år tilbake, og leser den høyt mens vi sitter og blar i fotoalbumet. En bønn for reisende, står det i den gamle men velstelte salmeboken.

Hentet ut etter 18 timer

Klokkan fem på natta er det derimot over, da har kvinnene sittet der i 18 timer. Gro kom aldri tilbake til kvinnene, men det gjorde politiet. En gruppe kvinnelige politibetjenter, anført av en mannlig kommandør, vekker de sovende aktivistene og geleider de fredfullt ut av Statsministerens kontor.

– Det var spennende tider, ja. Den gangen var det fullt alvor, og hele Altasaken var forferdelig. Men når man nå sitter og ser tilbake, kan man også smile og le litt av den tiden, sier Inger Anne mens Ellen nikker samtykkende.

Dro inn i stormen

I 1987 åpnet Alta kraftverk slusene. Aktivistene tapte som kjent slaget om Stilla, men viktigheten av alle demonstrasjoner har i ettertid skapt mange verdier. Om kvinnenes okkupasjon, forteller Inger Anne følgende:

– Jeg tenkte at om vi kvinner også dro inn i den sterke stormen som den gang herjet, kanskje vi kunne bidra med å banke ned noen små teltplugger, slik at teltet til slutt ikke skulle bli tatt av stormen.

Feirer og mimrer på samme dag

I 1993 blir samenes nasjonaldag feiret for første gang, den 6. februar. Først flere år senere, blir Inger Anne oppmerksom på at det faktisk er den samme datoen som deres lille okkupasjone fant sted:

– Jeg satt og leste i en bok hvor okkupasjonen vår ble omtalt, og da plutselig oppdaget jeg datoen for det hele. Det er jo bare tilfeldigheter at det ble slik, men jeg synes det er fint; nå kan jeg feire samenes nasjonaldag og samtidig minnes tilbake til de timene vi satt i Oslo og ventet på Gro.