Storgata Blues

Storgata på Bryne, en lørdag formiddag seint i november: Himmelen er grå, med bare små blå sprekker i skydekket. Men det regner ikke. Det blåser ikke noe særlig heller. Ikke til å være på Jæren. Men det er en kald trekk.

Et par gutter på sykkel. En ung mor med barnevogn. Et eldre par arm i arm. Noen jenter, sikkert venninner, de stikker hodene sammen og ler mens de går. Og enkelte sjeler til. Bare noen få forsvinner inn gjennom butikkdørene. Ingen stanser foran vinduene. De spaserer ikke. De går. Raskt. På vei et annet sted.

– Det skjedde nesten over natta, folk slutta å komme i butikken, sier Margrethe Øgård Orre. Hun drev bokhandel i Storgata i 14 år. Til kjøpesenteret M44 åpna i enden av gata.

– Det er klart det var vanskelig. Du har jo en baby når du driver din egen butikk, men jeg tenkte at her må vi bare hive oss rundt og innse at tidene forandrer seg.

Så hun avvikla i gata, men ikke forholdet til bøkene. Nå selger hun dem inne på senteret, som ansatt butikksjef hos Norli.

Kanskje er det dit de er på vei, de som skynder seg gjennom Storgata denne lørdagsformiddagen. Klokka er ennå bare 11, men den store parkeringsplassen ved M44 er allerede nesten full.

Tomme vinduer landet rundt

Historien om Storgata på Bryne er langt fra enestående. 82 gater i Norge bærer navnet Storgata eller Storgaten, ifølge Statens kartverk. Mange av dem står overfor lignende utfordringer: Hvordan opprettholde livet i gata som har vært selve livsnerven i byen eller tettstedet, i ei ny tid med omkjøringsveger og kjøpesentre i nabokommunen eller nabolaget?

– Det ser vi veldig mange steder, og det er ganske trist, sier arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn.

– Gjennom uvettig kommunal politikk og manglende statlig innflytelse har man flyttet handelen i mange små og mellomstore norske byer fra Storgata og ut til kjøpesentre i rundkjøringen ved motorveien i begge ender av byen. Dermed har de latt Storgata bli liggende med brukket rygg og gråpapir i vinduene.

• LES OGSÅ: Mange tomme lokaler i Harstad: – Gårdeiere har ikke tilknytning til byen

– Kjører man gjennom Norge, ser man at dette er et allment fenomen, særlig på mindre steder. Hvis man ikke får til noe annet, blir det forfall. Det ser jo ikke bra ut, sier førsteamanuensis i historie ved Nord Universitet i Bodø, Wilhelm Jørn Karlsen.

Hvordan storgatene skal komme seg ut av det uføret, skal vi komme tilbake til. Men først litt historie.

Storgatene samla byen

– Storgatene er gatene som går gjennom byen og samler den rundt ett felles offentlig rom. Det er der livet i byen alltid har foregått. Der 17. mai-toget og 1. mai-demonstrasjonene går, der tyske soldater marsjerte i 1940, og der man feiret frigjøringen i 1945, sier Butenschøn.

– Helt siden gatenettet blei etablert har Storgata vært handelsgata og paradegata der folk fra omlandet har kommet inn og handlet, og byens innbyggere har foretatt sin detaljhandel, sier historiker Wilhelm Jørn Karlsen.

På Bryne er Storgata bindeleddet mellom jernbanen i øst og hovedveien fra Jæren til Stavanger i vest.

Den var engang fylt av slakter, skomaker, skobutikk, klesbutikk, blikkenslager og ikke mindre enn tre smeder – for å nevne noe.

Til og med bensinstasjon var det i Storgata.

– Det var skrekkelig kjekt å vokse opp i Storgata. Det var familier med barn i alle hus. Vi hadde fotballag og kort veg til Nedremarka, der kjøpesentret M44 ligger i dag, der vi spilte fotball om sommeren og gikk på ski om vinteren, forteller Aksel Solvik-Olsen.

Vi står omtrent midt i Storgata der Aksels far, Dagfinn, etablerte seg med blikkenslagerverksted i 1937, og ble driver av Shells bensinstasjon i 1939, samme år som bildet over er tatt.

Aksel Solvik-Olsen vokste opp her, i nabohuset til stasjonen. I 1964 overtok han etter faren og utvikla bensinstasjonen videre.

– Hvis jeg er verdensmester i noe, så er det i å drive bensinstasjon. Jeg ble Shells mestselgende bensinstasjon, så det var stor trafikk i denne gata.

Noen få holder stand

– Det var jo liv i gata, med butikker i alle husene, og alltid når vi gikk innom etter skolen og mormor hadde det travelt, så var jeg med og hjalp til, for det var jo alltid fullt her, minnes også Mari Bjørnevik mens hun låser opp døra til 70 års butikkhistorie i Storgata.

Akkurat nå er butikken stengt mens Bjørnevik er i fødselspermisjon, men ellers driver hun brudesalong i lokalene hun har overtatt etter mormoren.

Maria Schei var en institusjon på Bryne. Til hun var over 94 år gammel stod hun bak disken og solgte alt du kunne tenke deg innen stoffer og knapper og hemper og tråd.

Nå har barnebarnet drevet brudesalong i lokalene i seks år. Hun og noen få klesbutikker er blant de standhaftige som holder ut i Storgata. Med kunder som stort sett kommer etter avtale er hun ikke så avhengig av liv i gata. Hun forteller at også de andre som har vært der lenge, greier seg godt.

– Vi er fornøyde, så jeg vet ikke alltid hva de snakker om når det ikke går så bra i Storgata, sier hun.

Men ellers i gata, som den bare heter på folkemunne, står flere lokaler tomme eller har skiftende leietagere. De tradisjonelle butikkene er erstatta av gallerier, massasjesalong, begravelsesbyrå, forsikringsselskap og ganske nylig to østeuropeiske og to asiatiske matforretninger.

Den nye tida kom på hjul

Nedturen for Storgatene har kommet i flere runder. Folks handlemønster endra seg i takt med at folk fikk sin egen bil. Det ble flere og flere av dem, trafikken ble tettere, noe som førte til at nye og bredere hovedveier ble lagt i ring utenom sentrum. På dem kunne folk kjøre direkte til nyetablerte kjøpesentre der det var godt om parkeringsplasser og varmt og tørt i all slags vær.

Utviklinga skjøt fart på 80- og 90-tallet. Noen kjøpesentre kom i helt nyanlagte områder langt fra sentrum, andre i enden av Storgata – som «Down Town» i Porsgrunn og altså M44 på Bryne.

Myndighetene har forsøkt å stagge utviklinga. I 2008 ble Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre vedtatt (se faktaboks). Formålet er å beskytte handelen i sentrum og å redusere utslippene av klimagasser.

De har en virkning, men for eksempel i Bodø fant politikerne en vei rundt reglene, forteller historiker Wilhelm Jørn Karlsen.

– Etter mye press og kamp, gjorde de rett og slett et område utenfor byen der det kom stadig mer detaljhandel, til en del av sentrum og kalte det et avlastningsområde. Slik omgikk de de nasjonale retningslinjene.

Sentre i sentrum, som M44, kommer heller ikke i konflikt med retningslinjene.

– Jeg vil ikke sette Storgata og senteret opp mot hverandre. Vi har jo gått fra rundt 13 butikker i sentrum til 78 butikker. Det er en fantastisk utvikling, handelslekkasjen er stansa og Bryne er blitt Jærens Handlesenter, sier Christian Stabel i Brynebyen.

Men Storgata har fått lide – på Bryne, som mange andre steder.

Stabel har de siste tre åra jobba for å få gårdeierne i gata til å gå sammen om å satse. Han mener den fragmenterte eierstrukturen med mange forskjellige eiere, har vært en viktig hindring.

– I tidligere tider kunne de til og med «stjele» leietagere fra hverandre, og når du flytter en etablert butikk 30 meter, så opprettholder den sin omsetning, men det som kommer inn i stedet er ofte av en annen kvalitet.

– Dermed får man en langsom, men forutsigbar spiral nedover. Leieprisene synker, og vi får det vi kaller nomadeetablering. Gallerier, massasjeinstitutter og lignende som rykker inn når det er billig, men også rett ut igjen dersom det kommer en plan.

Den planen er nå i ferd med å komme. Nylig kunne Christian Stabel og Brynebyen legge fram tegninger for hvordan Storgata skal få nytt liv – planer 29 av 32 gårdeiere står bak, ifølge Stabel.

Nytt liv med gågate, eller...?

Hovedpunktet i planen er at Storgata på Bryne skal bli gågate. Det har nå kommunen bestemt etter minst 30 års diskusjon uten annet resultat enn enveiskjøring som et slags kompromiss.

Aksel Solvik-Olsen mener restriksjonene er en av flere årsaker til at livet i gata har svunnet hen.

– Strenge bygningsrestriksjoner og liten vilje til å investere. Og så kom trafikkrestriksjonene som kommunen ville ha, og da blei Storgata ei kjedelig gate.

Mindre trafikk i gata førte til at Shell flytta bensinstasjonen ut til riksvegen. Da var Solvik-Olsen kommet til et punkt i livet der det var naturlig for ham å gi seg, så han opplevde ikke det som noe tap.

Å gjøre Storgata om til gågate har han ingen tro på.

– Bryne er ikke stort nok til å ha ei gågate, så jeg tror den heller kommer til å ende opp som et parkområde til slutt.

Heller ikke Mari Bjørnevik i brudesalongen synes gågate er noen god idé.

– Brudene kan ikke gå ned hele gata med de store kjolene. De bør få lov til å kjøre til døra slik at jeg kan hjelpe dem med å bære kjolen ut av butikken. Det er kanskje en liten ting, men for bruden er det veldig viktig.

Hvis det blir folk i alle butikkene, og det blir bra, vil hun likevel ikke være den som setter seg på bakbeina, sier hun.

Og gågateprosjektet kan bli vellykka, mener arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn. For folk er i ferd med å gjenoppdage byen.

– Vi har vært i Syden, som det heter, og sittet ute om kvelden og drukket hvitvin eller cappuccino. Sånn vil vi også ha det når vi kommer hjem til Hønefoss og Lillehammer og Tromsø, og da er Storgata og torget forferdelig viktige arenaer for dette nye bylivet.

• LES OGSÅ: Pilotprosjekt skal gjøre sentrum mer levende

Peter Butenschøn sier at gågate har vært en god løsning for Storgater flere steder, i alle fall i byer av en viss størrelse. Men han advarer mot å tro at det er nok å bare fjerne bilene.

– Du er avhengig av å ha mange dører, mange vinduer, mye som skjer i fasadene, og det vil først og fremst si butikker. Hvis du tar vekk butikkene, blir gatene kjedelige. Da hjelper det ikke å ha granitt og trær og benker og gode forhold for fotgjengere.

Det livet er Christian Stabel og Brynebyen oppsatt på å få tilbake. Ikke Storgata nøyaktig slik den en gang var, men med moderne nisjebutikker og med den gamle funksjonen som møteplass intakt.

Aksel Solvik-Olsen tror det toget er gått for lengst, og det plager ham ikke

– Drømmen om å lage Bryne til en idyll kan være grei nok, men det blir aldri en idyll med masse attraktive butikker. Det er kundene som bestemmer. De velger hvor de vil være kunder. Og slik været ofte er her, er det klart at jeg også ville valgt M44 hvis jeg skulle brukt penger i dag.