Thor Hansen

Poker NM i Dublin i mars 2018 kan være Thor Hansens siste.

Foto: Tomas Stacha / Norgesmesterskapet i poker

Nå er han et usikkert kort

To sykdommer preger livet til pokerlegenden Thor Hansen. Den ene har blitt en levevei. Den andre vil ta livet hans.

Rommet er fylt av ovale bord omfavnet av konsentrerte menn og kvinner, som gjemmer seg bak solbriller, eller under en hettegenser.

Nervøst eller konsentrert løfter de tusenvis av sjetonger, før de slipper dem ned én og én på den grønne filten.

Det høylytte klirret kunne spilt opp til en marsj på 17. mai.

Poker NM Dublin

1254 pokerspillere deltok i Main Event i poker-NM i Dublin i mars.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Poker-NM i Dublin er høydepunktet i det norske pokermiljøet, men Thor Hansen er midtpunktet.

Han blir andpusten når han går gjennom en flokk med pokerspillere som er på vei ut for å lufte seg i en kort pause, og for å gi Thor en klem.

Si takk for sist, og så kjekt at han klarte å komme.

Det hadde de ikke trodd.

Alle skal ha en selfie og en klem av 71-åringen.

Gudfaren, kaller de ham.

Thor tørker forsiktig vekk svetteperlene fra pannen. Det klør i hodebunnen og nesa renner, men hjertet er rolig.

Han har fri i dag. I går spilte han seg videre i Main Event, hovedkonkurransen i norgesmesterskapet i poker.

Han vant litt penger i en sideturnering, og vil gjerne hente pengene før vi begynner å snakke.

Fremme ved skranken teller to kvinnehender opp en bunke 50-eurosedler.

– Det er småpenger, smiler Thor og hevder at han spilte som et esel.

Thor Hansen hever premie

En sideturnering i Dublin gir uttelling for Thor, men bunken med 50 eurosedler står i stor kontrast til posene med penger han vant før.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

For Thor er dette småpenger.

Han leste et sted om seg selv at han hadde vunnet tre millioner dollar på pokerturneringer.

I halvannet år spilte han i pokerlag i London med den høyeste innsatsen i verden. Han husker ikke konkrete premiepotter, bare at de snakket om at gjennomsnittspottene var så store at de kunne finansiert en leilighet på beste vestkant i London.

Fra onsdag til søndag hver uke satt han ved pokerbordet, sammen med en pokerkompis.

De var på jobb.

Etter siste hånd dro de «hjem» til suiten på femstjerners hotellet, Waldorf Hilton i Covent Garden.

Noen dager tok de jobben med seg hjem.

Ingen nordmann har vunnet så mye som Thor Hansen. I 1988 deltok han i verdensmesterskapet i poker i Las Vegas, og ble første ikke-amerikaner som vant en WSOP-tittel. (World Series of Poker).

Han har blitt best i verden to ganger, tre ganger europamester, og har totalt 29 internasjonale titler.

Nå er det så mange som spiller poker at ingen kommer noen gang til å slå ham på statistikken.

Men hvordan ble han så god?

Den levende kalkulatoren

Vi skal helt tilbake til 1955 og en bitte liten leilighet på Lilleaker i Oslo. På vinterstid henger istappene på innsiden av vinduene hjemme hos lille Betan, mor, far, storesøster og storebror.

Thor får kallenavnet lille Betan nærmest som en arv.

Onkel Alfred blir kalt Betan fordi han er så glad i betasuppe, så går navnet videre til Thors storebror Helge, og da blir Thor lille Betan.

Kallenavnet har hengt ved ham siden.

Når mor drar på jobben er lille Betan godt i gang med sin arbeidsdag.

Han drar den ene makrellen etter den andre over i båten sin. Heldigvis vet han akkurat hvor makrellen biter mest, for gråposene må fylles opp med fersk fangst før han kan dra tilbake til brygga der husmødrene i nabolaget venter med 50 øre per pose.

Thor selger fisk før skolen, og går med aviser på ettermiddagen.

Allerede som seksåring lærer han hva begrepet økonomiske problemer innebærer og vil hjelpe til.

Mor har flere jobber, og Thor blir medforsørger.

Far drikker.

Thor får sin aller første jobb, i nærbutikken, når han er seks år gammel, for hodet til seksåringen er ikke som andre hoder.

Når damene i butikken leser opp vareprisene, dukker svaret kontant opp i hodet til Thor, som om noen har trykket på en knapp.

Det er slutt på to i mente. Ikke mer låne en tier.

Butikkdamene legger vekk penn og papir, og det blir en begivenhet å handle i nærbutikken på Lilleaker.

Thor er så god i hoderegning at han blir ansatt som butikkens regnemaskin, og snart kommer kundene langveisfra for å gjøre innkjøpene sine, og for å oppleve gutten som regner så raskt.

I lønn får han forsyne seg av så mye godteri han vil, og ta med gratis mat hjem til familien.

Han regner aldri feil.

Når Thor begynner på skolen er han så overlegen i regning at han slipper å delta i mattetimene, og når eksamen i sjuende klasse nærmer seg, søker skolen om fritak for at gutten må vise fremgangsmåte på matteoppgavene.

Svaret kommer automatisk.

Thor er 12 år når han får utdelt pokerkortene første gang. Storebror på 22 spiller poker med kompiser i skauen på Lilleaker og lar lillebror slippe til når han selv må på do.

Thor trenger ingen instruksjon, og viser seg å være så god at storebror lar ham spille mer og mer.

Thor kan regne ut oddser i hodet raskt.

Det blir hans forse.

Knuser en verdensmester

Etter hvert mestrer Thor både poker, bridge, sjakk og biljard, og i 1973 ringer Kjell Kristian Rike.

Han jobber i NRKs ukemagasin Sportshjørnet og lurer på om 26 år gamle Thor Hansen vil spille biljard mot fire ganger verdensmester, Jimmy Caras, på direktesendt TV.

Han har hørt at Thor kan spille, og Caras, som er på turné, er endelig på vei til Norge, men han trenger en motstander.

Thor slår verdensmesteren.

– Caras klagde på reglene, så da spilte vi en gang til. Og så vant jeg igjen.

Men da må Thor legge vekk den innbringende køen. Det er ingen som vil spille mot ham mer, og han må finne nye måter å tjene penger på.

Thor byttet jobb hyppig, fra sjømann, via pølsebodinnehaver, til omreisende bokselger med stor suksess, særlig i Nord-Norge.

Men han kastet aldri kortene.

Siden 15-årsalderen går det ikke en eneste dag uten at han spilte poker.

Helt til han blir syk.

Spiller bort alt

Thor Hansen var 27 år gammel første gang han gikk inn på et kasino i USA. Etter hvert ble det flere turer til Las Vegas og London for å spille.

Han vinner masse penger i poker, men premiene slukes av avhengighetsskapende pengespill på kasino. Thor husker tall og kort, men ikke datoer, som når følgende historie utspilte seg i Las Vegas:

Det er to dager til julaften, og Thor Hansen står i resepsjonen på hotellet han akkurat har sjekket ut av.

Han skal hjem til Norge og feire jul, etter fire måneder med pokerspilling, og en solid buffer på 150.000 dollar, fordi han har klart å styre unna terningspill.

Pokerpengene er spart opp og ligger trygt i en boks.

Klokka viser at det ennå er litt tid, og der borte står crapsbordet, terningspillet han har størst vansker med å motstå.

En siste runde bør vel gå bra?

Han går bort, tar fram sparepengene, og får sjetonger i retur.

Satser og kaster terningene.

Det har ikke gått lang tid når han har tapt 5000 dollar.

Thor forlater bordet. Nå bør han ta bagen og dra til flyplassen, men i stedet åpner han boksen med sparepengene og henter ut 5000 dollar til.

Tilbake hos dealeren blir sedlene til sjetonger. Han satser, og mister alt.

Thor hente mer penger. Nå styrer han det ikke selv lenger.

Han henter mer helt til boksen er tom.

Det blir julefeiring i USA.

Velger pokerlivet

Da Thor ble verdensmester, som 41-åring, i 1988, kom tankene for alvor om at han kanskje like gjerne skulle bo i USA.

Samtidig var han samboer med Christin, i Oslo. Thor og Christin hadde prøvd å få barn en stund, men mistet to ganger.

– Det var et ønske en gang i tiden, å få barn. Da hadde jeg hatt et annet liv.

Pokerdrømmen vokste seg større og større, og i 1989 var den så stor at Thor pakket kofferten, gav Christin leiligheten, og flyttet til USA.

Han ble boende i 23 år.

Bestevennen

Stein Smith er Thors aller beste venn. De bor i samme bygård, og deltar sammen i NM i Dublin.

Det kraftige bølgete hvite håret skinner når Stein danser og synger seg gjennom baren. Blå dongeribukse, hvit skjorte, lyseblå v-halsgenser, og et kroppsspråk som smiler og roper: «vi skal ut i kveld!»

Stein Smith og Thor Hansen

Stein Smith og Thor Hansen har vært bestevenner i årevis. Sannsynligvis møttes de på byen, men de er ikke helt sikre.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Thor smiler og rister på hodet når han oppdager Steins fotarbeid og myke bevegelser i overkroppen.

– Vi har vært bestevenner i 100 år. Jeg er lei ham som faen, men en blir jo ikke kvitt en, smiler Thor.

Bestevennene husker ikke hvordan de møttes, men det var sannsynligvis på byen, og en eller annen gang for rundt 50 år siden.

– Hvordan går det, smiler Stein og gir bestevennen et solid klapp på høyre skulderblad.

Han lar hånden hvile der.

– Vi har vært i USA, vet du.

Stein begynner å fortelle om hjemturen etter en skiferie i Aspen på 70-tallet.

Stein er gudsønnen til den norske alpinisten Stein Eriksen, og jobbet lenge som skiinstruktør i Rocky Mountains, men denne gangen dro han tilbake for å feriere med gode venner.

Reisefølget la ut på en 14 timer lang kjøretur fra Aspen til flyplassen i LA, men bremsene var slitte, og da de kom til Las Vegas, måtte de levere bilen inn på verksted.

Mens de ventet gikk Thor all-in på kasino. Pengene som skulle betale for nye bremser, ble spilt bort, og verkstedet måtte overtales før de motvillig lot reisefølget få tilbake bilen med de slitte bremsene.

Følget kom seg trygt fram til flyplassen, solgte bilen for 100 dollar til ei dame i innsjekkingsskranken, og kunne kjøpe suvenirer til de som ventet hjemme i Norge.

– Vi ble fort blakke, flirer Thor.

– Hva er det beste med Thor?

– Han er ekstremt snill. Og da tenker jeg ikke på penger. Men det menneskelige.

– Og det verste?

– At han er blakk!

– Det er du glad for!

– Det beste er at han holder ut i den situasjonen han er i. At han greier det, er nesten et under. Thor har gått fra det ytterste. Han har vunnet så mye penger at han ikke har kunnet bære det i plastposer. Til det dårligste der han ikke har hatt råd til mat, og i tillegg har han denne sykdommen.

– Men faen, han har jo fått verdensrekord der også. Jeg misunner ham. Det er helt utrolig at han har tålt så mye. Jeg tror han er avhengig av det, som narkotika.

Du kan se det på kroppen hans, gjennom klærne. Genseren buler litt ut noen steder, for inni der er det 50 kreftsvulster.

Thors kropp har vært gjennom 300 cellegiftkurer, og legene var sikker på at han skulle dø for seks år siden.

Presten kommer

I januar 2012 får Thor fryktelig vondt i magen. Han svimer av, faller, og roter rundt. Noe er alvorlig galt.

Til slutt havner han på et akuttmottak i California til sjekk og vurdering, før legen kommer med dommen.

Thor har kreft i tykktarmen og må hasteopereres.

Han ligger i senga etter operasjonen og venter på at legen skal komme inn og fortelle hvordan det gikk. Hva skjer nå, og hvilke odds har han?

– Det er ikke mer å gjøre, sier legen.

Det er slutt.

Legen går.

Så kommer presten inn og forkynner, men Thor er ikke religiøs.

– Jeg vet ikke om dette har noe for seg, sier Thor.

Men presten har gjerne lyst til å si noen ord likevel.

Thor lar ham prate. Det er jo en freeroll, en hånd som ikke kan tapes.

Når presten har gått, kommer legen tilbake og råder Thor om å dra hjem når helgen kommer. Dersom han orker.

Hjemme kan han hvile seg den siste tiden han har igjen.

– Fint, sier Thor, og venter på at legen har lukket døren etter seg. Så pakker han sakene og forlater rommet. Han haster ned etasjene, ut av sykehuset og bort til bilen.

Lettelse. Ingen tauebil og ingen bøter.

Bilen står der ennå, feilparkert på emergency.

Pokermiljøet mobiliserer

Noen dager senere møter Thor sin gode venn og pokerspiller Andreas Høivold til lunsj.

Andreas Høivold

Andreas Høivold og Thor har kjent hverandre i mange år. Her spiller Høivold dag én av Main Event, i poker-NM i Dublin.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Andreas fryser over hele kroppen, når Thor forteller at legene har gitt ham utløpsdato på livet, tre måneder frem i tid.

Andreas gjøre noe. Han kjenner en dansk lege, som undersøker Thor og råder ham til å dra hjem til Norge for behandling.

Det koster penger å være syk i USA, og helseforsikringen forfalt før Thor rakk å betale.

Nå er den kansellert.

Alle pengene han har betalt inn gjennom sitt amerikanske liv er tapt.

Pengene som skulle gå til de dagene han håpte aldri kom.

Men det koster penger å dra hjem til Norge også.

Da begynner det norske pokermiljøet å mobilisere.

Thor gråter da han oppdager kronerullingen som er satt i gang på et pokerforum.

Det tar ikke lang tid å samle inn nok penger slik at Thor og kona kan flytte til Norge, og to uker senere sitter han på kontoret til en kreftlege på Ullevål sykehus.

– Hvilke sjanser har jeg å leve litt?

– Jeg liker ikke å sette tall på det.

– Jeg skjønner det, men jeg kan ta det.

– Om du har et år, er du heldig.

All-in

Thor står i pokerrommet i Dublin. Han tenker tilbake til julen i fjor da hjertet var så urolig og legene måtte roe ned cellegiftbehandlingen. Svulstene ble ikke mindre og Thor fikk ny utløpsdato.

– Nå er du ved veis ende, sa legen til meg. Jeg syntes det var litt fint. Brutalt, men fint.

Julegaven til seg selv i fjor ble at han klarte å overtale legene til nye runder cellegift, og at de nye bildene viste at svulstene hadde begynt å krympe igjen.

Da kan han mane opp til en annen kamp.

– Rundt bordene her sitter både milliardæren og fattigmannen som har spart i et helt år.

Han rister på hodet av pokerforbud.

I Norge regnes poker som et spill med helt eller delvis tilfeldig utfall. Pokerspill med innskudd og gevinst regnes som et lotteri etter lotteriloven.

Det betyr at dersom du skal spille poker må det skje i vennelag, eller i NM. Andre turneringer kan kun arrangeres dersom det skjer uten pengeinnskudd.

Selv drev han 15 illegale pokerklubber i Oslo, før han bosatte seg i USA.

– Jeg er sint på Norge, og regjeringen og lotteritilsynet. Tenk å stoppe folk å spille verdens fineste spill. Det er en synd og skam.

Thor rister på hodet.

– Du kan godt skrive at jeg er sint også, sier han og ler.

Flere svetteperler melder seg i hårfestet. Thor tar frem lommetørkleet og tørker de lett vekk, som penselstrøk.

Byllene i hodet klør, og i natt har hjertet hoppet mye. Hjerteflimmeret og feberen er verst, men det må man ta, mener Thor.

Når han ikke spiller poker i Dublin, hviler han seg på rommet, men i kveld skal han dra ut med gutta.

Blir han dårlig, finnes det mange sykehus i nærheten. Det kan da ikke være så farlig, tenker Thor.

Han har satset hele livet, og vunnet posevis av penger.

Nå er alt spilt bort, og selv når han legger kreftsykdommen inn i regnestykket, ser han på seg selv som en vinner.

– Men det er litt dumt da. Jeg skulle jo hatt masse penger på mine gamle dager.

Hva er det som skjer inni deg når du bare må spille bort pengene?

– Jeg liker ikke penger!

– Det er deilig å bli kvitt dem. Da er jeg liksom ferdig med spillet, men det er hardt å våkne neste morgen å ikke ha noe å spille for.

Han synes fryktelig synd på dem som har sykdommen.

– Da må du ha hjelp. Jeg hadde pokeren som kunne forsørge tapet, hvis ikke, måtte jeg søkt hjelp.

For Thors del kom kreftsykdommen og helbredet spillegalskapen. Den tok liksom over.

Thor Hansen

Han har gode og vonde dager. Denne er god, og Thor slår av en prat med alle han møter.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Thor skal spille poker resten av livet, men det kan være siste gang han får spille akkurat her, i Dublin. Det får han tenke mer på i morgen når Main Event fortsetter.

For i kveld står Stein og de andre gutta og venter på Thor.

De skal ut på byen.

Han satser på at det går bra.