Smedasundet i Haugesund

Utestedene ligger på rekke og rad langs Smedasundet på indre Kai Haugesund.

Foto: Thomas Halleland

Avholdsbyen som snudde

Fram til 1960 var Haugesund knusktørr. Avholdsbevegelsen regjerte og innbyggerne stemte nei til øl og vin. 20 år etter åpna nattklubbene, festivalene kom og alkoholen fløt til solen sto opp. Hva skjedde?

Portrett, Ekko
Journalist
Hilde Torgersen

Avholdsbyen Haugesund blir stiftet i 1854, og det ferske kommunestyret vedtar at det aldri, aldri noensinne skal skjenkes en eneste dråpe brennevin i Haugesund.

Haugesund er Nordens tørreste by. Innbyggerne stemmer nei til vinmonopol to ganger og frem til 1960 finnes det ikke muligheter til å skjenke alkohol i det hele tatt. Vi snakker ikke bare om brennevin, men også vin og øl.

Med det snudde.

– I 1980 skriver Osloavisene om en sydlandsk samba-by full av fest og festival. Byen ble snudd på hodet. Haugesund gikk fra å være avholdsbastion til festival- og skjenkeby, sier historier Morten Hammerborg.

Morten Hammerborg

Historiker Morten Hammerborg skriver Haugesunds historie på oppdrag fra kommunen.

Foto: Uni Rokkansenteret Bergen

Han har akkurat gjort ferdig manuset til Haugesund bys historie etter 1950. Der er avhold og alkohol viet et eget kapittel. Det er en helt spesiell historie.

Grunnlagt av pietister da landet var et fylleslag

For å forstå hvorfor avholdsbevegelsen hadde så sterke røtter i Haugesund må man langt tilbake i tid.

Byen midtveis mellom Bergen og Stavanger blir stiftet i 1854, som en direkte følge av sildefiskeriene i området. Med ladestedsrettighetene følger lov til å utklarere silden. Byen vokste, og de nysatte myndighetene tar også raskt opp alkoholspørsmålet. De slår fast at byen skal være knusktørr, tørrlagt for alkohol.

Fiskere og folk med trekasser og tønner

Fiskere og folk med trekasser og tønner, Haugesund ca. 1930–1940.

Foto: Haugalandsmuseene

Haugesund er på mange måter grunnlagt av Haugianere. Det er driftige, nøysomme, pietistiske menn som tjener penger til Guds ære, og er på ingen måte velvillig innstilt til alkoholen. Første halvdel av 1800-tallet er i tillegg et tilnærmet fylleslag i hele kongeriket.

– Samfunnet er preget av et voldsomt konsum av brennevin. Historien forteller om prekesøndager i området som skulle bli Haugesund, hvor prekenen stadig vekk blir avbrutt av slagsmål og fulle mennesker inne i kirken. Lensmannen som skal komme å ordne opp, er fullere enn alle de andre. Avholdsbevegelsen kan delvis ses som en reaksjon på dette, sier Hammerborg.

Måteholds- og avholdsbevegelsene oppstår

Med andre ord var fyll et stort sosialt- og helsemessig problem i samfunnet på denne tiden.

– Rundt 1850 blir fylla definert som et nasjonalt onde, og da oppstår den første bevegelsen mot dette. Men den første bevegelsen er en måteholdsbevegelse, som fremmer bruken av øl og vin i stedet for brennevin. Det er først ved midten av 1870-årene at det oppstår totalavholds-bevegelse som sier nei til all alkohol.

Denne bevegelsen finner meget fruktbar jord i Haugesund. I 1886 har de landets største avdeling i Haugesund, med 2000 medlemmer. Hver tredje innbygger i byen er medlem av totalavholds-laget.

Selskap i Haugesund uten alkohol

Ingen alkohol serveres i herrelag i Haugesund.

Foto: Haugalandsmuseene

I de to kommende tiårene, tørrlegger denne mektige avholdsbevegelsen byen helt, gjennom å vinne politiske valg. Men det betyr ikke at innbyggerne ikke drikker alkohol.

– Overhodet ikke. Det er godt beskrevet hvordan ølklubber og andre foreninger blir stiftet med alkohol som eneste formål. Man kunne nemlig importere. Man kunne bestille fra Vinmonopolet i Bergen, og få det tilsendt med nattruten. I tillegg ble det brent, smuglet og gauket, sier Hammerborg.

Folkeavstemning om skjenkebevilling i Haugesund 1960

Folksomt på alkoholfri kafe i 1960.

Foto: NRK

I Haugesund fengsel, i perioden rett etter 1. verdenskrig, sitter som regel flere titalls tyskere arrestert, siktet for å smugle til byen. Så det er ingen grunn til å tro at haugesunderen er så mye mer edruelig enn andre. Men den haugesundske offentlighet er fullstendig fri fra alkohol.

Fiskere og folk med trekasser og tønner

Fiskere og folk med trekasser og tønner, Haugesund ca. 1930–1940.

Foto: Haugalandsmuseene

Stortinget åpner for Vinmonopol

Etter krigen bestemmer Stortinget at det må ryddes opp i alkoholpolitikken etter delvise endringer under okkupasjonen og NS-styret. Alle byer med mer enn 4000 innbyggere får rett på vinmonopol hvis de ønsker det. En lang rekke byer gjennomfører derfor folkeavstemninger for og mot vinmonopol. Årets er 1946 og også haugesunderne skal stemme over om de ønsker et statlig styrt alkoholutsalg.

Nå har en okkupasjonsstyrke forlatt landet, skal vi nå tillate at kong alkohol rykker inn og gjør minst like stor skade?

Debattinnlegg i avisen

– Det blir ingen debatt, men en monolog fra avholdsbevegelsen. Tonen og språkbruken er sjokkerende lesning i dag. Det er en total moralsk fordømmelse av vinmonopoltilhengerne: De vil ødelegge ungdommen, byen og landet.

Men den samme retorikken blir også brukt av dem som var for å få vinmonopol til byen. Den eneste journalisten som har et alkohol-vennlig leserinnlegg på trykk i Haugesunds Dagblad kaller avholdsbevegelsen for «våre hjemlige avholds-diktatoriske små-Hitlere».

– Ingen debatt

I tillegg til journalisten er det kun én annen haugesundsborger som våger å skrive et innlegg til støtte for alkoholutsalg. Kun to stemmer taler altså vinmonopolets sak, og avholdsbevegelsen blir så godt som uimotsagt.

– Den ensidige propagandaen er total. I avisene blir ja-siden æreskjelt på lederplass for å ha stukket av fra debatten. De kalles en ynkelig forestilling.

– Nei-siden har demonstrasjonstog, folkemøter, husbesøk og hundrevis av leserinnlegg i avisene. De har enstemmige kommunestyrevedtak i nabokommunene som ber dem stemme nei til pol. Å stå opp mot dette var nærmest moralsk umulig, sier Hammersborg.

Å stå fram som tilhenger av vinmonopolet blir sett på som det samme som å erklære seg som drukkenbolt i all offentlighet.

Historiker Morten Hammerborg om Haugesund 1946
Indre kai i Haugesund

Indre kai i Haugesund, fra ca. 1950. I dag er det utesteder på rekke og rad her.

Foto: Haugalandsmuseene

Høyt og klart «NEI!» fra innbyggerne

Ikke overraskende stemmer 81 prosent av innbyggerne i Sildebyen nei til pol. Det er det overlegent klareste flertallet av alle de 13 kommunene som hadde tilsvarende folkeavstemning i 1946. Nabobyen Stavanger, blant andre, sier ja til vinmonopol samme år, og dermed blir Haugesund stående igjen som selve avholdsbyen.

Men det betyr ikke at 81 prosent av innbyggerne er avholdende. I avholdsorganisasjonene er det mange eksklusjoner av medlemmer for drikking. I tillegg er 1500 sjømenn på sjøen som ikke kunne delta i avstemningen.

Fram til 1960 var Haugesund knusktørr. Avholdsbevegelsen regjerte og innbyggerne stemte nei til øl og vin. 20 år etter åpna nattklubbene, festivalene kom og alkoholen fløt til solen sto opp.

VIDEO: Da Hotel Saga kom til Haugesund endra alt seg.

Hotell Saga forandrer alt

I 50-årene blir det tatt til orde for å bygge et hotell i byen. Det skal bli en arena for å avholde kongresser, ta imot forretningsreisende og gjøre Haugesund til en destinasjon på land. Hele tittelen på Haugesund bys historie blir «Byen som gikk i land». For skipsfart- og sildefiskebyen vil utvikle seg videre på land, og i dette spiller alkoholen en rolle.

Byggingen av hotellet er et spleiselag for hele byens befolkning. Innløsningspengene for byens telefonselskap blir bestemt brukt til hotellet, og kommunen stiller med gratis tomt, pengestøtte og lånegarantier. Men når Hotell Saga nesten står klart i 1959, går direktøren ut og sier at hvis de ikke får selge alkohol, vil ikke hotellet overleve. Han søker om skjenkebevilling, og tvinger fram en ny folkeavstemning i 1960.

Folkeavstemning i Haugesund om skjenkebevilling 1960

Folkeavstemning i Haugesund om skjenkebevilling 1960, neisiden hadde eget kontor.

Foto: NRK

Denne avstemningen blir veldig annerledes. Hele byens elite stiller seg i spissen for ja-siden, og hotellet blir skamløst brukt som mobiliseringssted for ja-siden med gratis underholdningsdager, revyer og mannekengoppvisninger.

Dermed blir det et overraskende klart flertall, med 56 prosent, for å selge øl og vin på hotellene og noen få restauranter, og ølsalg i butikkene. Men det er fortsatt ikke lov å selge brennevin noe sted.

Særavtale med sprit til turistene

I 1972 er det et annet hotell som får nok av avholdenhetskulturen, og leter fram en omvei for å få skjenke brennevin likevel. Det var Touring Motor hotell.

– Grunnen er at det ligger utenfor sentrum, på grensen til Fastlands-Karmøy, og har turisthotell-status. Da kan staten gi dem skjenkebevilling, og ikke kommunen. Med det følger regelen om at haugesunderne ikke har lov til å drikke brennevin der, men alle andre.

Folkeavstemning om sjenkebevilling Haugesund 1960

Ja-siden hadde banner over gata i Haugesund før folkeavstemningen om enkelte hotell og restauranter skulle få servere øl og vin.

Foto: NRK

Beboerne i nabokommunen, Karmøy, kan dermed dra til hotellet og drikke brennevin. Denne spesielle praksisen finner veien til Aftenpostens forside. For å kjøpe brennevin, må gjestene ha et såkalt skjenkekort som viser at de ikke er haugesundere, og avisen latterliggjør byen ved å gjengi en telefonsamtale hvor tanta i Akersgata spør og graver om dette virkelig var alvor. Alt dette havner på forsiden av Aftenposten i 1972.

Alkoholsalg i Haugesund

Brennevin:

Sterkvin:*

Vin:

Øl:**

Alkoholfritt:

Totalt:

1980

376547

243790

1301

621638

1990

203314

395463

642

3092

603356

2000

145519

15746

557399

4397

1696

724756

2010

159651

7729

749709

8621

1628

927338

2015

113640

4400

677122

18055

2560

815777

* Sterkvin vises først i egen kolonne fra 2000. ** Vinmonopolet overtok sterkølsalget i 1993. Før dette (1990) er det kun utenlandsk øl som vises.

Avholdsbevegelsens endelikt

Mot slutten av 70-tallet dør nærmest avholdsbevegelsen ut i Haugesund. Det er ikke noe vedtak eller dramatisk, det bare fisler ut. I 1978 åpner Vinmonopolet i Haugesund.

Åse Kleveland

Åse Kleveland har sentral vært på Amanda-festivalen flere ganger.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

På rekordtid går byen fra å være Nordens tørreste by, til å bli festivalby og en av landets mest intense utelivsbyer i noen år på 80-tallet. Selve symbolet på overgangen, og en viktig bidragsyter til det samme, er Filmfestivalen og Amanda-showet.

I Haugesund er det både film og fest døgnet rundt.

Åse Kleveland, konferansier på Filmfestivalen i 1985

– En spektakulær transformasjon

Haugesund går fra å være Nordens tørreste til å bli Norges Cannes nærmest over natten.

– Ja, det er spektakulær transformasjon i mine øyne. Byen prøver å finne nye næringsveier og ny identitet i land, og festivalene er en del av dette. I 1985 faller alt på plass for Haugesund. Roger Moore kommer og deler ut prisen til beste kvinnelige hovedrolle. Det er bare én kanal på TV, så hele landet sitter og ser på dette. Ekstremt vellykket merkevarebygging, vil vi vel si i dag, sier Hammerborg.

Festivalens hjemby er en festby med nattklubber som holder åpent hele natten. Til Filmfestivalen i 1985 åpner det fire nye nattklubber med alle rettigheter, i en by som det var utenkelig at det var alkohol i det offentlige rom 20 år tidligere.

Besøkende Oslo-aviser konkluderer jevnlig gjennom 1980- og 90-årene med at stemningen var «mer sydlandsk i den gamle sildabyen enn det er i tropiske strøk», og at «det synges og skråles, og danses samba under teltduken til fullt orkester». Overgangen fra 50-årenes avholdsby fremstår nærmest som absurd, sier Hammerborg.

Den dag i dag er det fortsatt festivalbyen og utestedene langs indre kai som preger byen, og de har fortsatt skjenking til 03 om natta.

Smedasundet i Haugesund

Det er mye folk på Indre Kai i Haugesund en fin sommerlørdag.

Foto: Thomas Halleland