– Det er skremmende at en så liten by har såpass mange alvorlige voldshendelser, sier Gunnar Horpestad Jacobsen.
Han kjører jevnlig buss mellom Stavanger og Haugesund. Det gjorde han også ettermiddagen 16. august. Da gikk en mann til angrep på minst 14 personer i Haugesund med gasspistol.
– Jeg så en mann dra til en ventende passasjer med løpet til en pistol. Da skjønte jeg at dette var alvorlig, og at jeg måtte gjøre noe, sier Jacobsen.
Sammen med en annen mann fikk han slått våpenet ut av hendene på gjerningspersonen. Politiet fikk senere pågrepet gjerningsmannen.
Bare i løpet av kort tid har det vært flere voldsepisoder i Haugesund. I sommer truet en annen mann folk med kniv på et kjøpesenter. I august ble en mann funnet drept i en leilighet sør i Haugesund.
– Jeg har jo fått med meg at det har vært flere voldsepisoder i Haugesund, sier bussjåfør Jacobsen.
På voldstoppen
Tall fra SSB viser at Haugesund ligger på voldstoppen i Norge. Og det har byen gjort de siste ti årene.
Antall anmeldte tilfeller av vold og mishandling var i 2021/2022 10,2 per 1000 innbyggere i Haugesund. Oslo har 11,1. Til sammenligning har Stavanger 7,4 og Bergen 7,8. Nabokommunen Karmøy har 6,4.
Kommer fra andre steder
Politistasjonssjef i Haugesund Edgar Mannes liker ikke at Haugesund ligger på voldstoppen i landet.
– Klart det er bekymringsfullt å ha så høye voldstall, sier han.
Samtidig ser Mannes en klar årsak til problemet.
– Haugesund har relativt få innbyggere i forhold til de kommunene som bruker byen til service og kultur. Tallet på voldshendelser skulle ha blitt fordelt på innbyggerne i de omkringliggende kommunene også, sier Mannes.
Haugesund hadde 38.224 innbyggere 2. kvartal i år. Samtidig fungerer altså kommunen som regionsenter for rundt 110.000 innbyggere.
Nabokommunen Karmøy hadde til sammenligning 43.081 innbyggere i 2. kvartal.
Mer vold i byene
Voldsnivået er generelt høyere i byer enn på bygda. Det bekrefter forsker Lars Roar Frøyland ved Oslo Met.
Han mener det kan spille inn at byen er et regionsenter. Samtidig mener han da at lignende byer som er regionsentre burde hatt like høye tall.
– Det betyr selvsagt ikke at det er feil, da det kan være spesielle ting ved akkurat måten Haugesund fungerer på som har betydning, sier Frøyland.
Han legger til at det kan være særskilte sider ved det sosiale miljøet i byen som gjør at det blir mer vold.
– Tidligere forskning viser også at det ofte er de samme personene som både tiltales for og utsettes for vold, sier han.
Vil ha ned tallene
Politiet har sammen med Haugesund kommune og utelivsbransjen i byen jobbet aktivt for å få ned voldstallene i byen. For ni år siden startet de aksjonen «Trygt uteliv». Etter det har det blant annet vært mer synlig politi i aksjon på kvelder og netter.
– Vi vil at det skal bli enda tryggere. Og vi kommer til å være til stede sammen med vektere rundt om i byen for å prøve å forhindre at volden oppstår, sier Mannes.
Forsker Lars Roar Frøyland sier voldsforebygging er komplisert. Og det finnes sjelden en rask løsning.
– Vold er tett knyttet til vanskelige levekår, både i oppvekst og mer generelt. Dette betyr at tidlig innsats for å bedre levekår i befolkningen kan være viktig.
Samtidig er dette ting som tar tid.
– Synlig tilstedeværelse av politi kan være viktig, mener Frøyland.
Politistasjonssjef Edgar Mannes mener Haugesund er en trygg by å ferdes i.
Heller ikke bussjåfør Gunnar Horpestad Jacobsen føler seg utrygg i Haugesund selv om han havnet midt oppi en voldshendelse.
– Jeg ser på det som en enkeltstående hendelse. Jeg føler meg alltid trygg her, sier han.