Nye detaljer: Unilabs hadde ikke nok radiologer – startet hemmelig samarbeid med klinikk i Romania

Tidligere i år avslørte NRK at Unilabs over flere år hadde sendt rundt 170.000 norske røntgenbilder til en klinikk i Romania for gransking.

Praksisen skjedde i skjul for pasientene, norske myndigheter og oppdragsgivere.

Dagen etter at avtalen ble kjent i mediene, avsluttet Unilabs avtalen med rumenske klinikken.

Det skjedde etter sterkt press fra Helse Sør-Øst, som reagerte på at rumenske leger uten norsk godkjenning hadde deltatt i arbeidet.

Nå kaster en redegjørelse fra Unilabs til Helsetilsynet nytt lys over flere sider ved historien.

Etter å ha lest redegjørelsen, valgte Helsetilsynet og Statsforvalteren i Oslo og Viken å avslutte saken. Det skjedde uten å vurdere om det var ulovlig å sende undersøkelsene til Romania.

Vant anbud – hadde ikke nok folk

Hvorfor sendte Unilabs titusener av røntgenbilder til Romania i skjul for offentligheten? Ifølge redegjørelsen, handlet samarbeidet med den rumenske klinikken om kapasitet.

I 2015 vant Unilabs anbud om å levere røntgenbilder av pasienter til Helse Vest. Selskapet skulle nå etablere avdelinger i Haugesund, Bergen og Stavanger.

Unilabs stod med avtaler i Helse Midt, Helse Vest og i alle de syv sykehusområdene i Helse Sør-Øst.

Problemet var bare at de manglet radiologer til å levere på det de hadde lovet.

Uten å hente inn flere radiologer, ville selskapet få problemer. I avtalen med Helse Vest og de andre kontraktspartnerne, er det krav til tidsbruk, kompetanse og bemanning.

Men i stedet for å fortelle om den kinkige problemstillingen, vendte Unilabs nesen mot Øst-Europa.

Unilabs tok kontakt med ekteparet Daria Arif og Khaled Arif, to erfarne og svært produktive radiologer.

Hvordan?

Fastleger over store deler av landet sendte pasientene sine til Unilabs i tro om at røntgenbildene ble tatt lokalt, og at bildene ble gransket lokalt eller til nøds et annet sted i Norge.

I stedet ble bildene og henvisningene sendt via minst tre ledd og to språk innom Romania.

Hvordan? Dette er Unilabs' versjon av hva som har skjedd, og her må du holde tungen rett i munnen:

Steg 1: En lokal sekretær i Romania oversetter teksten fra fastlegen fra norsk til engelsk, og sender teksten videre til en lokal radiolog. Denne radiologen oppsummerer teksten fra oversetteren for å bevise at innholdet er forstått.

Steg 2: Den lokale radiologen gransker, tolker og utarbeider en beskrivelse på engelsk.

Steg 3: Teksten blir deretter sendt tilbake til en sekretær, som oversetter fra engelsk til norsk.

Steg 4: Her kommer ekteparet Daria Arif og Khaled Arif inn. Én av de to radiologene med norsk autorisasjon og spesialistgodkjenning gjør en fullstendig regransking av røntgenbildene.

Steg 5: Daria Arif eller Khaled Arif signerer, og står oppført som medisinsk ansvarlig for beskrivelsen. Det er kun navnene til Arif-ekteparet som dukker opp når fastlegen skal lese radiologens vurdering.

Hvorfor steg 1 til steg 3 var nødvendig, skriver ikke Unilabs noe om i redegjørelsen.

NRK har stilt en rekke spørsmål til Unilabs og administrerende direktør Laila Aarseth i forbindelse med denne saken. Les spørsmålene og Unilabs' svar lenger nede i artikkelen.

Skrev at Helsedirektoratet bekreftet at praksisen var lovlig – det stemte ikke

Unilabs mente i alle fall selv at å sende røntgenbilder til Romania i skjul for norske helsemyndigheter ikke var ulovlig.

På Helsedirektoratets nettsider fant Unilabs nemlig ryggdekning i en lovtolkning fra 2007, som de mente støttet deres syn.

Men da NRK stilte spørsmål ved praksisen, tok Unilabs for første gang kontakt med Helsedirektoratet med spørsmål om lovligheten.

Svaret fra Helsedirektoratet var tydelig (NRKs uthevinger):

• Helsepersonelloven gjelder for helsepersonell som yter helsehjelp «i riket», og gjelder ikke for personell som yter helsepersonell fra utlandet.
• En løsning med fjernarbeid fra utlandet til Norge kan være utfordrende med tanke på norsk helselovgivning og pasientrettigheter.
• Bare i spesielle tilfeller hvor for eksempel helsepersonellet har en særlig sterk tilknytning til Norge og den konkrete pasientrelasjonen, kan helsehjelpen etter en konkret vurdering anses gitt «i riket», skrev Helsedirektoratet.

Uttalelsen fra Helsedirektoratet utløste en rekke spørsmål fra Unilabs, som i syv år hadde benyttet seg av helsehjelp fra utlandet.

Samtidig skrev Helsedirektoratet noe som Unilabs festet seg ved:

At det er virksomheten, i dette tilfellet Unilabs, som har ansvar for at helsehjelpen følger kravene i helselovgivningen.

Unilabs pustet lettet ut, og skrev senere i sin uttalelse til Helsetilsynet at Helsedirektoratet gikk god for en slik praksis:

«I forbindelse med den aktuelle saken har vi også hentet inn en bekreftelse fra Helsedirektoratet som tilsier at bruk av helsepersonell i utlandet er lovlig», med henvisning til at Unilabs som virksomhet stod ansvarlig.

Til NRK avviser Helsedirektoratet at de frikjente Unilabs, selv om Unilabs skriver dette til Helsetilsynet.

– Helsedirektoratet har ikke myndighet til å vurdere enkeltsaker, og har ikke vurdert om Unilabs sin praksis har vært lovlig, svarer direktoratet i en e-post til NRK.

NRK har spurt Unilabs hvorfor selskapet likevel har skrevet til Helsetilsynet at praksisen er vurdert som lovlig. Vi har ikke fått svar.

Delte opplysninger med personell uten norsk godkjenning

Mange lesere har tatt kontakt med NRK med spørsmål om hvorvidt Unilabs hadde lov til å dele helseopplysninger med rumenske radiologer og rumenske sekretærer.

Disse har ikke autorisasjon eller lisens til å yte helsehjelp i Norge.

Unilabs har i flere sammenhenger støttet seg til at loven tillater at taushetsbelagte opplysninger kan deles med såkalt «samarbeidende personell»:

«Retten til å dele pasientopplysninger med samarbeidende helsepersonell er ikke begrenset til å gjelde innenfor en virksomhet eller innenfor landets grenser», skriver Unilabs til Helsetilsynet.

Helse Sør-Øst, Unilabs' største kunde, mener imidlertid at praksisen kan være i strid med loven. I et brev til Unilabs skrev Helse Sør-Øst at bruken av medhjelpere forutsetter nødvendighet.

«Det er ingen nødvendighet med dobbel vurdering av bildene slik det er beskrevet utført hos underleverandøren», skrev Helse Sør-Øst-direktør Terje Rootwelt.

Også professor Henriette Sinding Aasen ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen (UiB) mener Unilabs tar feil.

Hun viser til at Unilabs etter loven burde ha innhentet samtykke fra pasientene før opplysningene deres ble delt med leger og sekretærer i Romania.

– Hovedregelen i norsk rett er at pasienten har rett til å motsette seg at helseopplysningene gis videre. Denne retten er selvsagt spesielt viktig når det ikke kan antas at pasienten uten videre ville godtatt at informasjonen sendes ut av landet, og særlig hvis omstendighetene ikke fremstår som betryggende, sier UiB-professor Sinding Aasen til NRK.

Avslutter tilsyn – har ikke vurdert om Unilabs brøt loven

I et brev til Unilabs skriver Helsetilsynet at de registrerer at det ikke har vært avvik i arbeidet som har vært utført av klinikken i Romania.

Tilsynet har også merket seg at samarbeidet er avsluttet, og at de ikke vil følge opp saken videre.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har også vært inne i saken, og har avsluttet oppfølgingen av Unilabs.

Statsforvalteren oppgir blant annet møter med Helse Sør-Øst om risiko- og sårbarhetsvurderinger og internt kvalitetsarbeid som grunn.

– I denne saken har vi vurdert det som tilstrekkelig at tjenesten selv har behandlet saken som del av sitt kvalitetsforbedringsarbeid. Vi har ikke funnet det formålstjenlig å vurdere om det foreligger brudd på helselovgivningen, skriver Thea Marie Lindquist Belseth, assisterende avdelingsdirektør i Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Datatilsynet opprettet i april en brevkontroll av Unilabs' tjenesteutsetting til Romania. Utfallet av kontrollen er fortsatt ikke klar.

Unilabs svarer ikke

Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål knyttet til Unilabs' tjenesteutsetting til Romania. I en e-post sendt til administrerende direktør Laila Aarseth, spør NRK:

• Hva er grunnen til at Unilabs ikke fortalte Helse Vest og Helse Sør-Øst at de hadde for få radiologer?
• Hvorfor fortalte ikke Unilabs om samarbeidsavtalen med den rumenske klinikken?
• Hvorfor var det nødvendig å benytte lokale oversettere og radiologer uten norsk autorisasjon?
• Hvorfor skriver Unilabs til Helsetilsynet at de har hentet inn en bekreftelse fra Helsedirektoratet om at bruken av helsepersonell i utlandet har vært lovlig?

I stedet for et svar fra Unilabs Norge-direktør Aarseth, får NRK en e-post fra Samuel Danofsky i Sverige. Han har tittel «Head of Communications Nordics» i Unilabs, og skriver:

– Takk for henvendelsen. Unilabs viser til at Helsetilsynet har gjennomgått og avsluttet saken. Vi har ikke noe ytterligere å legge til.