Vrakfunn på Ogna vil bli dyrt å bevare

De siste månedene har ekstremvær avdekket stadig flere vrak langs Jærkysten og i helgen dukket det opp nye skipsrester.

Det var Jærbladet som først skrev om vrakfunnet på Holmesanden på Ogna i Hå.

– Det er ganske mye som fremdeles ligger begravet i sanden. Det betyr at dette er en mye større og mye mer sammenhengende del enn det som har dukket opp tidligere, sier Arild Skjæveland Vivås, maritim arkeolog ved Stavanger maritime museum.

De nye funnene settes i sammenheng med vrakrester som ble avdekket på Ogna for et par uker siden, og kan stamme fra skonnertbriggen "Magdalene Christine" av Bergen, som forliste på midten av 1800-tallet.

– Det er vanskelig å si noe sikkert før vi har sett nærmere på konstruksjonen. Men noen av spantene som vi ser har nokså like dimensjoner og det er også av eik, så det er sannsynlig at det kan være fra samme vrak, sier arkeologen.

Dyrt å bevare

Det har vært folkevandring til Jærstrendene når nye vrak har dukket opp og mange ønsker å bevare de gamle skipsrestene.

– Vi blir jo litt bitt av basillen, sier Ane Mari Braut Nese, ordfører i Klepp.

Samtidig har det blitt et dilemma for ordføreren; bevare, eller ikke bevare. Uansett vil det koste mye å ta vare på skipsvrakene, hevder hun.

– Det dukker jo stadig opp mer, både i Klepp og i Hå. På den ene siden kan vi la det ligge. Det blir konservert av saltvannet, så kan vi gå tur og se på det. Eller så kan vi ta det opp og lage et museum, men da må det plasseres på et spennende sted nære sjøen, sier hun.

• Les også: Forskarane har aldri funne skipsvrak så langt nord før no: – Dette er berre starten
• Les også: – Stel frå norske skipsvrak og legg det ut for sal på internett

– Himla stort

Skjæveland Vivås forklarer hvorfor vraket ikke har gitt seg til kjenne på over 150 år, før lokale dykkere kom over skipsrestene nå i helgen.

– Skifter i strømninger og bølger har gjort at sanden har flyttet seg på en måte som den ikke har gjort på veldig lang tid, og da dukker det opp noe nytt, sier han.

Han gleder seg til å se om vrakrestene kan by på overraskelser fra en svunnen tid.

– Dette er himla stort. Det kan være 15–16 meter langt. Vi aner heller ikke hvor mye som er bevart videre nedover i skipet. Det kan til og med hende at det finnes deler av last fremdeles. Vi får håpe det følger med en navneskilt, så vi slipper å krangle om hvilket skip det er, sier arkeologen lattermildt.

• Les også: Dette skipsvraket har ligget ved Atlanterhavsvegen i 26 år