Hopp til innhold

Denne elva kan gi energi til valget

Om elvene skal renne i vann eller rør kan plutselig gjøre fylkespolitikken til en kraftprøve.

Åbødalselva i Sauda

Nedre del av Åbødalselva i Sauda er et av de vernede vassdragene i Rogaland som noen partier nå sier ja til å bygge ut.

Foto: Thomas Halleland / NRK

Det mener statsviter ved Universitetet i Stavanger Svein Tuastad

– Dette er en sak med futt i som kan gi tungt tiltrengt energi til fylkestingsvalget.

De høye strømpriser og behovet for mer fornybar kraft har fått flere parti til å endre politikk og åpne opp for å bygge ut vernede vassdrag for å få mer kraft.

– Det ligner litt ulvedebatten. Det blir fort følelser i det. Jo nærmere vassdragene er folk, jo mer temperatur og engasjement blir det.

Austrumsdalssåna i Bjerkreim

Austrumsdalsåna i Bjerkreim renner ut av det vernede Austrumsdalsvatnet. Vatnet er et av to vassdrag som kan bli bygd ut for å få mer kraftproduksjon.

Foto: Sissel Grøtteland Vikeså

Lav valgdeltakelse

I 2019 stemte vel 64 prosent på fylkestingsvalget. Det ble regnet som et godt år, for fire år tidligere stemte 60 prosent. Det samme skjedde i 2011. Det betyr at fire av ti ikke stemmer ved fylkestingsvalg.

– Problemet er at fylkespolitikerne har begrenset makt. Mange velgere vet ikke hva fylkeskommunen driver på med. Da forsvinner fylkestingsvalget fra folks oppmerksomhet, sier forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Johannes Bergh.

Johannes Bergh

Forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Johannes Bergh.

Foto: Martha Linnea Pukallus / NRK

Han og politisk kommentator i Stavanger Trond Birkedal, er enig med Tuastad om at vernede vassdrag kan få opp temperaturen i fylkestingsvalget.

– Strømpriser og energiproduksjon engasjerer for tiden. Den viktigste årsaken til at folk deltar i valg er at de ønsker å påvirke politikken, sier Bergh.

– Saken om utbygging av verna vassdrag er et kjærkomment bidrag i valgkampen for fylkespolitikerne. Ingenting av det andre de holder på med engasjerer velgerne noe særlig, sier politisk kommentator Trond Birkedal i Stavanger.

Månafossen

Månafossen i Gjesdal er et av de vernede vassdragene i Rogaland. Det er en stor turistattraksjon som ingen politikere ønsker å bruke til kraftproduksjon.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Ja, nei og tja

I Norge er det rundt 390 vernede vassdrag. Totalt sett har Norge rundt 4000 vassdrag. I noen fylker er nesten alle større vassdrag bygd ut. Det gjelder blant annet Rogaland. 90 prosent er bygd ut, og fylket har 16 vernede vassdrag. Nå åpner politikerne opp for å bygge ut to av disse.

– Hvis vi skal produsere mer kraft fortere, så vil det kreve inngrep. Sånn er det bare, sier fylkesordførerkandidat for Rogaland Sp, Hanne Marte Vatneland.

Her ligger vassdragene som likevel kan bli utbygd. Klikk for å zoome i kart.

Nylig sa fylkesårsmøtet til Rogaland Sp ja til å bygge ut Austrumsdalsvatnet i Bjerkreim og Åbødalselva i Sauda. Begge vernede vassdrag.

Frp sier også ja. Rødt, KrF og Folkets parti FNB har ikke tatt stilling til det, mens for SV, MDG og Venstre i Rogaland er det helt uaktuelt å si ja til utbygging.

– Nok er nok. Vi må ha de vernede vassdragene som de er, sier gruppeleder for SV i Rogaland fylkesting Heidi Bjerga.

Åpner opp for debatt

Også i Rogaland Høyre sier de nei til å bygge ut vernede vassdrag i eget fylke selv om Høyre nasjonalt har gått inn for å bygge ut 10 vassdrag i andre fylker .

Fylkesordførerkandidat for Høyre på fylkestinget 21.2.2023 - Ole Ueland

Fylkesordførerkandidat for Rogaland Høyre Ole Ueland.

Foto: Åse Karin Hansen / NRK

– Vi er litt mer restriktive i fylkespartiet, svarer fylkesordførerkandidat Ole Ueland til det.

I Arbeiderpartiet har nylig energiutvalget lagt frem sin rapport . Der går flertallet inn for utbygging. Det samme gjør olje- og energiminister Terje Aasland.

I mars skal Rogaland Ap si hva de mener på sitt fylkesårsmøte. Fylkesordførerkandidat Frode Berge er på glid.

– Jeg har lenge vært en av de som er restriktive. Men nå er jeg åpen for å ta en debatt og se om det er noen verna vassdrag som kan utbygges ut.

fylkestinget i Rogaland 2019-2023

Fylkespolitikerne i Rogaland var nylig samlet på fylkestinget. Der diskuterte de saker om videregående skoler og samferdsel blant annet.

Foto: Åse Karin Hansen / NRK

En gavepakke til politikerne

– For interessen for valget er saken en gavepakke. For fylkespolitikerne som føler at de sitter med en varm potet i hendene er det nok ikke en gavepakke. Som for eksempel Arbeiderpartiet, sier Tuastad.

Svein Tuastad

Statsviter ved Universitetet i Stavanger, Svein Tuastad.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Vestland er fylket med aller størst kraftproduksjon. Men også Agder, Nordland, Telemark, Viken og Rogaland er store kraftfylker.

– Det er sak som kan være ganske lik i andre fylker også, ikke minst Vestland. Det har forbindelse til den nasjonale debatten. Nasjonalt må partiene si hvordan de vil sikre energibehovet, og da må de vise at de er troverdige lokalt også.

Fylkestingsvalget er på samme dag som kommunevalget. Det kunne ha hjulpet på valgdeltakelsen og hatt det på samme dag som stortingsvalget, sier Bergh.

– Det hadde vært en kunstig måte å heve deltakelsen på. Det som trengs er engasjement og interesse. Det kan godt være at partiene kunne gjort mer for å fremheve fylkespolitikerne sine for å gjøre de mer synlige.