22.48, 22.49, 22.50, 22.51, 22.52, 22.53, 22.56 og 23.02.
Dette er tidspunktene Sunniva Ødegårds far ringte datteren den skjebnesvangre søndagskvelden på Varhaug i fjor sommer.
– Anropene ble lagt på tre ganger. Etter det fikk jeg ikke ringetone lenger, fortalte faren.
Han fortsatte å ringe frem til 23.19. I mellomtiden hadde han sendt datteren flere tekstmeldinger:
«Er du på vei hjem?», «Hvorfor la du på?» og «Kan du ringe meg? Veldig redd for deg».
I tillegg sendte moren meldinger til datteren: «Please ring, er veldig redd for deg» og «Nå er politiet ute og leter etter deg».
Men de fikk ingen svar.
– Hun pleide komme hjem til tiden vi hadde avtalt. Jeg startet derfor å lete etter henne.
Sjokket
Så kom beskjeden. En telefon fra politiet. De hadde funnet Sunniva, men kunne ikke fortelle mer. Da forsto faren hva som hadde skjedd.
Hjemme sto en politibetjent utenfor huset. Selv om de ikke hadde identifisert den døde personen, var kun en person meldt savnet på Varhaug.
– Det tok litt tid før det sank inn. Det var et sjokk når beskjeden kom.
Fra vitneboksen i rettssal to i Jæren tingrett, fortalte faren om en sprudlende datter, som visste hva hun ville. Hun var veldig omtenksom overfor andre. Og ikke redd for ting.
– Så det har blitt veldig rolig i hjemmet.
– Sunniva visste hvem han var
Under store deler av farens forklaring, satt den tiltalte 18-åringen med blikket festet i bordplaten foran seg. Han støttet hodet med hendene sine. Ifølge Sunniva sin fars forklaring, visste hun hvem han var.
– Sunniva visste hvem tiltalte var, hun snakket i hvert fall om ham. Jeg visste ikke hvem han var, sa faren i vitneboksen.
– Det er sterkt å være til stede i retten. Du får høre hva som skjedde fra personen som gjorde det. Sunniva kjente broren hans. Det overrasker meg litt om hun ikke har vært hjemme hos dem.
Den tiltalte 18-åringen har selv forklart i retten at det var helt tilfeldig at han møtte Sunniva og drepte henne. Han sa også han ikke visste hvem hun var, og at hun så eldre ut enn 13 år.
Fortalte om tiden etter
I retten fortalte faren om lange netter og tunge stunder i tiden etter drapet på datteren. Hun ble drept kun 100 meter unna hjemmet på Varhaug.
– Vi går forbi der. Det gjør andre og. Minnet etter Sunniva er der, uansett hvor vi går.
– Smellene kommer hele tiden. Når julen kommer, er vi på bunn igjen. Så skulle hun hatt bursdag, så skulle hun vært konfirmant, så kom 17. mai og nå rettssaken, sa faren.
LES OGSÅ: