40 skoler legges ned årlig: Men her klarte de å redde den

De siste ti årene er det lagt ned 42 skoler i gjennomsnitt hvert år.

Og dette selv om det er 21.700 flere grunnskoleelever i dag enn for ti år siden, viser tall fra Utdanningsdirektoratet (ekstern lenke).

Det er særlig de små skolene i små kommuner som typisk legges ned.

På ti år har 277 skoler blitt lagt ned.

Hognestad skule i Time kommune på Jæren har 64 elever. Skolen har flere ganger vært nedleggingstrua, og det har den også vært nå.

Men tirsdag kveld ble det vedtatt i kommunestyret at skolen skulle bevares. Nok en gang.

• Ottar (10) om foreslått skolenedleggelse: – Alt handler ikke bare om penger.

Elev: – Hadde ikke blitt så blid

– Hvis vi måtte bytte skole så hadde det vært dumt. For da måtte vi ha tatt buss i en halvtime i stedet for å gå tre minutt til skolen, sier 5. klasseelev Viktor Hognestad Liland.

Han sier elevene har vært redd for å miste skolen. Og om den hadde blitt lagt ned, ville dette skjedd høsten 2025.

Dermed hadde Viktor og resten av klassen måtte hatt mellomtrinn-avslutninga på en annen skole.

– Jeg hadde ikke blitt så veldig blid for det, sier han.

Lærer tror bygda ville dødd ut

Det er alltid stort engasjement i nærmiljøet når en skole vurderes å bli lagt ned. Torill Steinsland er kontaktlærer for Viktor og resten av klassen hans.

Hun sier skolen er svært viktig for elevene.

– Verdien av en liten skole er at vi ser alle elevene. De klarer å leke på tvers av kjønn og alder. Lærerne blir godt kjent med hver eneste elev, sier hun.

Om skolen hadde blitt lagt ned, sier Steinsland det ikke ville vært noe liv på Hognestad lenger.

– Hele bygda ville egentlig forsvunnet. Ungene vil leke sammen med de i klassen, og da hadde de jo lekt på et annet sted enn Hognestad, sier Steinsland.

• Løten kommune vil slå sammen fire skoler til én stor felles barne- og ungdomsskole. Saken skal avgjøres i juni.

Ordfører sier skolen får fire nye år

Ordfører i Time, Andreas Vollsund (H) har vært tydelig på at han ønsker å legge ned skolen.

Hans hovedargument har vært at elevtallet går ned. Strenge krav til jordvern gjør at kommunen heller ikke får bygge flere nye hus på Hognestad.

Men ordføreren fikk ikke med seg flertallet. Vedtaket i kommunestyret gir fire nye år med Hognestad skule. Men de dropper en omfattende oppussing av skolen.

– Skolen har et eldre bygg som må pusses opp for minst 60 millioner kroner. Vi pusser ikke opp skolen men beholder den som den er i dag, sier han.

Han mener skolens framtid fremdeles er uviss.

– Så lenge vi ikke oppgraderer bygget, vil det fortsatt være en usikkerhet for framtiden til skolen, sier Vollsund.

Skolene blir større

Skolene i landet blir større og større. En grunnskole har i 2023–2024 i gjennomsnitt 235 elever. Det er 23 flere elever enn for ti år siden.

Thomas Nordahl er pedagogikkprofessor ved Høgskolen i Innlandet. Han vil ha større skoler.

– En ideell barneskole ligger på mellom 300 og 600 elever, sier han.

Nordahl sier større skoler gir et bedre elevfellesskap.

– Det er viktig å ha en god venn på skolen. Derfor er det bra at det er mange å velge mellom, sier Nordahl.

Professoren sier ledelsen på Hognestad skule burde finne ut av hvordan man kan motvirke at det sosiale miljøet kan bli lite mangfoldig.

– Her er det lettere at noen elever faller utenfor. Lærerne må sørge for å ha et godt samarbeid med andre skoler for å lære, sier han.

Forsker: – Nærskole viktig for folkehelsen

Karl Jan Solstad er forsker ved Nordlandsforskning. Han sier det hadde vært best om alle elever på barnetrinnet kunne vært i klasser på 20 til 30 elever, nære der elevene bor.

– Å ha en skole nær seg oppleves som viktig. Det burde være et likeverdig skoletilbud for barn, sier han.

Forskeren sier nærskoler også er viktig av en helt annen grunn:

– Det er viktig for folkehelsen rett og slett. At barn kan gå elelr sykle til skolen er et moment som blir lagt for lite vekt på i forbindelse med planlegging av skolestruktur, sier han.