Stavanger bruker mindre, Sandnes bruker mer på skole

Stavanger bruker i dag en langt mindre andel av sine inntekter på skolen enn for fire år siden. Det viser tall NRK har hentet inn.

Samtidig som elevtallet i grunnskolen har gått ned, bevilger kommunen mindre penger per elev til undervisningsmateriell, inventar og utstyr enn de gjorde før forrige kommunevalg.

Utviklingen i nabobyen Sandnes har gått en helt annen vei.

Les også: Streiker for lærere, bibliotek og kantine

Les også: - Ellers går vi til streik

– Rammene har blitt strammere

Barn på Våland i Stavanger forbereder seg til å gå til skolen. Det skjer litt seinere denne høsten enn i vår. Skolen har som følge av budsjettkutt skåret ned på rengjøring.

For å bli ferdig i tide holdes klasserommene stengt til kl åtte og elevene får en litt senere skolestart enn før.

– Rammene har jo blitt strammere. Det er det ingen tvil om.

Kommunalråd Erlend Jordal (H) representerer byens største parti og stiller til gjenvalg for Høyre. Partiet har programfestet en ambisjon om at Stavanger-skolen skal bli landets beste.

Større reduksjon i Stavanger

Dersom man ser på KOSTRA-tallene for de siste årene, er det lite som tyder på at politikerne er på rett vei.

Kuttet i år var på 12,5 millioner kroner og tallene peker nedover. Det som først og fremst bekymrer, er at den reduksjonen som har funnet sted siden sist politikerne sto på valg, er større i Stavanger enn mange andre byer.

Les også: Full forvirring om skulekutt

Les også: Nå forstår politikarane skulekutta...

– Det er aldri gøy å måtte redusere rammene til verken skole eller andre sektorer. Vi føler jo at en har kommet på så stramt som det overhodet er mulig å komme, sier Jordal.

Sandnes bruker mye mer

– Vi skulle nok gjerne brukt enda mer penger i skolen, men jeg føler vi har en rimelig god skole i Sandnes.

I Sandnes studerer Arbeiderpartiets ordførerkandidat Stanley Wirak tallene som viser at en tredel av kommunens totale utgifter går til skolen.

Sandnes brukte i fjor nesten dobbelt så mye per elev på inventar og utstyr i skolen som Stavanger og 30 prosent mer på undervisningsmateriell.

– Vi er en veldig ung by. Rundt tretti prosent av befolkningen er under nitten år slik at vi har veldig mange elever i forhold til totalbefolkningen, sier Wirak.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skylder på barnehagebygging

I Stavanger gikk en fjerdedel (26,3 prosent) av driftsbudsjettet til skole i fjor. Andelen er redusert fra år til år siden sist valg (29,1 prosent i 2007).

Sandnes har knapt hatt noen reduksjon i samme periode. (34,1 prosent i 2007 og 33,8 prosent i 2010)

Erlend Jordal tror hovedårsaken til den store forskjellen mellom nabobyene er kostnadene ved utbygging av dyre barnehager i Stavanger.

Les også: - Vi begynner å bli lagt merke til

Les også: Dette er Norges rikeste storby

– Det er snakk om tusentalls barn som har fått barnehageplass, med alle de ansatte og alle de utgiftene det fører med seg, sier han.

Jordal viser dessuten til at Stavanger har mistet over 100 millioner kroner i skatteinntekter som følge av endrede skattefordelingsregler.

Men KOSTRA-tallene NRK har hentet inn viser også at elevtallet i Stavanger-skolen har gått ned de siste fire årene (14872 i 2007 - 14699 i 2010).

– Politisk vilje til å ikke kutte

I Sandnes har elevtallet økt (8599 i 2007 og 8837 i 2010). Antall barn fra 0-5 år med barnehageplass har i begge kommuner økt med ca 600 viser i samme periode.

Mens Stavanger har økt sin skatt på inntekt og formue med hele 800 millioner fra 2006 til 2010, har økningen i Sandnes vært på ca 370 millioner.

– Vi har ikke fått de store kuttene i Sandnes fordi det har vært politisk vilje til ikke å gjøre det, sier Wirak.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Ikke gull og grønne skoger i fremtiden

Erlend Jordal har på sin side ikke mistet troen på Høyres ambisjon om å utvikle landets beste skole i Stavanger.

Les også: Nesten hver tiende elev har spesialbehov

Les også: Sandnes + Stavanger?

– Ambisjonen er selvfølgelig å få muligheten til å legge på skolebudsjettene på de områdene der vi ønsker å satse. Det er klart at til og med for fremtiden er det ikke slik at det er gull og grønne skoger, sier Jordal.