NRK Meny
Normal

– Det gjelder å brette opp ermene. Litt motstand er ikke farlig.

Når nesten alle ordførerkabaler er lagt, viser totaloversikten at antall kvinnelige ordførere har gått ned fra 2007. De politiske «hestehandlene» går ikke i kvinners favør, mener forsker.

Video Derfor ble vi orførere

VIDEO: Ane Mari Braut Nese (Klepp) og Aase Simonsen (Karmøy) blir begge den første kvinnelige ordføreren i sin kommune. Foto: Ole Andreas Bø/Arne Gunnar Olsen

SSBs statistikk etter kommunevalget i 2007 viste 97 kvinnelige ordførere, eller en kvinneandel på 23 prosent. Men selv om det er en klar målsetning at det tallet skal øke, viser likevel årets valgresultater at tallet trolig går ned til 86 kvinnelige ordførere – eller 20 prosent (se grafikk).

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

(Grafikken tar utgangspunkt i de kommunene hvor ordførerne allerede er klare, og de ordførerne hvor en kvinne er med i kampen om å bli ordfører. Totalantallet 86 kan selvsagt endre seg, men det er lite trolig at endringen blir stor.)

Et av fylkene som gikk mot strømmen, er Rogaland. Der blir det flere kvinnelige ordførere enn etter forrige kommunevalg , og flere kommuner får kvinnelig ordfører for første gang.

Høyre får flere kvinneordførere. En av dem er 31 år gamle Ane Mari Braut Nese i Klepp. Hun tar over etter Elfin Lea fra samme parti. Han har sittet siden 1999.

Første kvinne x 2

Én uke etter valget har hun fått det samme spørsmålet av flere journalister:

– Hvordan kommer det at du er KVINNE til å prege ordførerjobben? I motsetning til hvordan kommer DU til å prege ordførerjobben, sier Nese.

Også Høyres Aase Simonsen på Karmøy, bare en ferjetur unna Utsira der landets første kvinnelige ordfører fikk vervet sitt i 1926 (se faktaboks), blir første kvinneordfører i sin kommune.

– Det gjelder å brette opp ermene

– Det er vel ikke noen hemmelighet bak dette. Vi er vel bare jenter som vil noe selv og ser at det nytter å kjempe seg frem. Jenter må tore å spisse albuene sine litt, sier Simonsen, som selv fikk 1320 personstemmer og 248 slengere – flest av alle politikerne i kommunen.

– Det gjelder å brette opp ermene. Litt motstand er ikke farlig, legger hun til.

– Når kvinner blir spurt om å delta i politikken, tenker nok mange at «det har jeg aldri gjort, så det kan jeg ikke». Mens menn tenker «det har jeg aldri gjort, men det får jeg sikkert til», sier Braut Nese.

Hun mener heller ikke, i likhet med Simonsen, at hun er dyttet fram av andre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ane Mari Braut Nese

Ane Marie Braut Nese (31) blir Høyres nye ordfører i Klepp kommune.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

– Men fra partiet har jeg har fått den tiden, tryggheten og oppbakkingen jeg trengte for å tenke at jeg kunne få dette til. Kvinnene som begynner med politikk er steingode, men mange svarer nei fordi de ikke tror de får det til, mener 31-åringen.

Færre enn i 2007

Simonsen i Karmøy og Braut Nese i Klepp er imidlertid ikke en del av noen kvinnebølge i landets kommuner. Status en drøy uke etter valget er derimot at vi ser ut til å få bare 84 kvinnelige ordførere – færre enn for fire år siden.

Det er ikke rart i det hele tatt, mener forsker Janneke van der Ros.

Janneke van der Ros

Janneke van der Ros.

Foto: Likestillingssenteret

Sammen med Ingrid Guldvik leverte hun i 2008 rapporten «Selvsagt - kvinner i politiske maktposisjoner» til oppdrgasgiveren KS. I den påpeker hun at partienes nominasjonskomiteer og kommunenenes valgstyrer har et særlig ansvar for å ikke bare sørge for kvinner på listene, men også sette dem på toppen.

– I tillegg ser vi at svært mange småpartier stikker av med ordførerne. Det har vært en rekke hestehandler den siste uken. Når forhandlingene foregår på bakrommet, daler kvinnenes sjanser. Dessuten er de største partiene, som Høyre og Arbeiderpartiet, flinke til å nominere kvinner og å sette dem på topp. Situasjonen er ikke den samme i de mindre partiene, sier van der Ros.

– Når fordelingen av maktposisjoner skjer i mørket, da daler kvinnenes sjanse, mener forskeren.

– Kortvarige prosjekter

Van der Ros og Guldvik gjennomførte spørreundersøkelser og intervjuer både blant rådmenn og politikere, og var observatører under en rekke nominasjonsmøter før valget i 2007.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Høyhælte sko

– Når kvinner blir spurt, tenker nok mange at «det har jeg aldri gjort, så det kan jeg ikke». Menn tenker «det har jeg aldri gjort, men det får jeg sikkert til», mener Klepps kommende ordfører.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Rapporten – og deres anbefalinger om strengere krav til kjønnsbalanse, også i toppene av listene, ble levert KS i 2008. Men da hadde myndighetene, ved Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), også startet et annet likestillingsprosjekt.

– Det er det som er så sørgelig. Det blir kortvarige prosjekter. Vi hadde mange forslag til hva som kunne bedre nominasjonsprosessene før valget i 2011, den da syntes KS at de hadde fått fine rapporter de kunne sende ut. KRDs prosjekt fokuserer mer på å motivere kvinnene til å stille. Men vår mening er at det er ikke primært er kvinnene vi må gjøre noe med, men mennene, især dem i nominasjonskomiteer og valgstyrer, mener van der Ros.

Postkasser, arbeidsplasser og barnevakt

– Hvis komiteene hadde fått klare føringer om balanse i lederverv fra partiene, eller fra sentralt hold, hadde det virkelig gitt utslag, hevder hun.

Departementet opplyser at et av formålene med «Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken» nettopp er å påvirke nominasjonskomiteene til å gi kvinner lederverv, i tillegg til å rekruttere flere kvinner, få lokalmedier til å synliggjøre kvinnelige kandidater, bedre arbeidsvilkårene for og styrke kapasiteten til nye lokalpolitikere.

Prosjektgrupper i 22 kommuner over hele landet har gjort alt fra å legge brosjyrer i alle innbyggernes postkasser, til å besøke typiske kvinnearbeidsplasser eller utrede barnevaktordninger.

Prosjektet skal evalueres når alle lokalpolitiske verv er fordelt formelt i oktober.

– Må være villige til å slåss

De kvinnelige ordførerne NRK har snakket med, mener de har kommet dit de er fordi de jobbet hardt for det selv. Det er en helt riktig beskrivelse, mener van der Ros.

Video Aust-Agders eneste kvinnelige ordfører

VIDEO: Gro-Anita Mykjåland blir trolig Aust-Agders eneste kvinnelige ordfører. (NRK Sørlandet 13. september 2011)

– Menn driver «prinsefostring», mens det drives veldig lite «prinsessefostring». Flere mannlige ordførere har en yngre mann de har tenkt at skal bli deres etterfølger. Da har ikke kvinnene rare sjansen. Jeg har sett en kvinnelig varaordførere bli skjøvet vekk som følge av dette, sier hun, og mener først og fremst hjelper hverandre – ikke kvinnene.

Video Dette mener folk på gata

VIDEO: Dette menter folk gata om kvinnelige ordførere.

– Kvinnene har helt rett i at de må være villige til å slåss. I tillegg blir mange kvinner spurt i siste liten for å sikre kvinneandelen når valglistene skrives. Svarene jeg får, er ofte at «vi finner ikke kvinner, de har ikke lyst». Men hvem kommer på en fest hvis de blir invitert fordi det er for få gjester? Da er det vanskelig å tro at en virkelig er ønsket, mener hun, og legger til:

– Jeg pleier å si at vi har ikke oppnådd likestilling før også like mange middelmådige kvinner får lederstillinger – som menn.