På landsbasis får rundt 50.000 skoleelever spesialundervisning. Siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006 har det vært en kraftig økning – 30 prosent – i antallet.
I dag er rundt ni prosent av elevene i grunnskolen spesialelever. Bare i Stavanger har nesten 200 elever fått tilbud om slik undervisning hittil i år.
- LES:
– Med kunnskapsløftet ble det innført kompetansemål på de forskjellige trinnene i skolen. Når lærerne ser at elevene ikke oppnår disse kompetansemålene, ser de også behov for spesialundervisning, sier Lillian Fitjar, seksjonsleder for den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen.
Spesialundervisning henger sammen med skolekutt
Fylkesleder i Norsk Lektorlag i Rogaland, Torill Aursland, er ikke sikker på om Kunnskapsløftet har virket slik det skulle.
– Det kan være at den reformen ikke har vært vellykket, at den ikke har vært presis nok, mener hun.
Denne uken ble det klart at den voldsomme økningen i antall spesialelever har gjort sitt til at enn tidligere varslet.
- LES:
– Forskjeller skal skjules
Politikerne har senere snudd og gitt mer penger, men dette sikker dypere, tror Aursland. Hun er redd skoleverket er for forsiktig med å stille krav til elevene tidlig.
- LES:
- LES:
– Den elev-vennlige tankegangen som har styrt norsk skolepolitikk har hatt til hensikt at forskjeller mellom elever skal skjules eller kamufleres så lenge som mulig.
– Tanken om at «det ordner seg nok» har fått dominere i litt for sterk grad, mener hun.
Skolesjef i Stavanger, Eli Gundersen, sier at kommunen selvfølgelig skal gi et tilbud til de elevene som trenger spesialundervisning, og at de nå skal se på ressursdisponeringen og lærerkompetansen i kommunen.
