Fire punkter som kan løse Tengs-saken

Politiet har de siste årene brukt store ressurser på å oppklare drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs, som skjedde på Karmøy i 1995.

Men etter dommen som falt i Gulating lagmannsrett 5. desember er det klart at drapssaken fremdeles er et uløst mysterium.

Så hva skjer videre med saken nå?

Politiet har gjort det klart at de ikke utelukker videre etterforskning, men venter på at dommen skal bli rettskraftig.

NRK har også snakket med forskjellige aktører som på ulike tidspunkt har arbeidet med drapet, og som har fulgt både etterforskning og rettssakene tett.

Noen mener at det bare er en tilståelse som kan oppklare drapet, mens andre mener politiet har flere løse tråder som kan bidra til en oppklaring.

Totalt peker de på minst fire punkter som kan løse drapet på Birgitte Tengs.

Rekonstruksjon

Verken i 1995, da drapet på Birgitte Tengs skjedde, etter den falske tilståelsen til fetteren i 1997 eller i forbindelse med de nylige rettssakene det siste året, har det blitt gjennomført en rekonstruksjon av hendelsesforløpet.

– Dette er den største mangelen, sier Grete Strømme.

Hun har siden 1996 engasjert seg i drapet, og har i mange år jobbet med saken på vegne av fetteren til Birgitte Tengs.

Strømme har også fulgt de to siste rettssakene tett, og mener frifinnelsesdommen fra lagmannsretten er helt korrekt.

– Politiet gamblet på at DNA-funnet var nok til å felle tiltalte, sier Strømme.

Også forsvarerne til mannen som ble frifunnet i lagmannsretten har ønsket en rekonstruksjon, men dette har ikke påtalemyndigheten gått med på.

NRK gjorde et intervju med advokat Stian Kristensen som ble publisert 22. oktober, der han forklarte hvorfor en rekonstruksjon var viktig for dem.

– Da kan vi se hvor det er forventet at en gjerningsperson har tatt, holdt, revet og slept. Vi leter etter usynlige spor, og da må vi vite hvor vi skal lete, sa Kristensen.

I dag ønsker ikke Kristensen å kommentere hva politiet bør gjøre framover, men under prosedyren i lagmannsretten gjentok forsvarerne behovet for en rekonstruksjon.

– I lagmannsrettens dom får påtalemyndigheten kritikk for å være spekulative, og en rekonstruksjon må gjennomføres nettopp for å unngå spekulasjoner. En må finne ut hva de tekniske sporene betyr, sier Strømme.

Politimester Hans Vik Sør-Vest politidistrikt vil ikke utelukke at det kan bli aktuelt å gjennomføre en rekonstruksjon.

– Hvis vi skal videre inn i saken, så vil det sikkert være flere tiltak og flere etterforskningskritt som må gjøres. En rekonstruksjon kan muligens være et tiltak, men det er for tidlig å si noe om, sier Vik.

En rekonstruksjon vil også være med på å finne ut hvilke klesplagg på Birgitte det vil være naturlig å gjøre nye DNA-undersøkelser på, mener Strømme.

Klærne

I de siste rettsrundene er det Birgitte Tengs strømpebukse som har stått sentralt.

Men det finnes flere klær.

– Det er flere klær som bør undersøkes for DNA. Både kjolen og trusen for eksempel, sier Grete Strømme.

Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr har skrev bok og laget TV-serie om drapet på Birgitte Tengs. Han trekker fram jakken til Birgitte Tengs.

– Hvis gjerningsmannen trakk Birgitte etter armene, bør man sjekke jakken under armene ved armhulen for DNA, sier Jahr.

Da strømpebuksen ble undersøkt på ny i år fant ekspertene DNA fra minst fire menn. Dommerne har lagt til grunn at den ene er mannen som nå er frikjent. De andre er ikke identifisert.

Mannen som nå er frikjent i lagmannsretten har hele tiden hevdet sin uskyld, og har ifølge advokat Stian Kristensen vært en pådriver for å få gjort nye DNA-undersøkelser

– Det er klart at det kan bli gjort DNA-funn på resten av klærne også, sa Kristensen til NRK 22. oktober.

Prøvene fra strømpebuksen er heller ikke brukt opp.

Aktor Nina Grande opplyste i retten at halvparten av ekstraktene er lagret. Håpet er at man en gang i framtiden kan få enda mer ut av de gjenværende prøvene ved å bruke ny teknologi.

I tillegg ble det et halvt år etter drapet funnet noen klær nedgravd i Skudeneshavn. Strømme er forundret over at politiet ikke har sett nærmere på dette funnet.

– Disse klærne må da være interessant å undersøke grundig i dag, sier Strømme.

De uidentifiserte hårene

I frifinnelsesdommen ble fem uidentifiserte hår funnet på Birgitte Tengs tillagt stor vekt:

«at det skal vere hår frå minst fem ukjente personar, der tre av dei er i eller på hendene Birgitte, men ingen frå tiltalte, er etter lagmannsretten sitt syn klart ein opplysning som talar til tiltalte sin gunst.»

Grete Strømme mener politiet må gjøre en grundigere jobb for å finne ut hva hårfunnet forteller. Totalt er det funnet hår fra minst åtte personer på Birgitte.

– Det kan ikke være åtte gjerningspersoner. Noen eksperter må fortelle hva som er vanlig å finne av hår under slike drap, sier Strømme.

Politimester Hans Vik vil heller ikke utelukke at det kan gjøres nye DNA-undersøkelser av Birgitte sine klær, og de uidentifiserte hårene som er funnet på henne.

– Hvis vi skal jobbe videre med saken vil alle spor med oppklaringspotensial i seg være interessante, sier Vik.

Tilståelse

Flere NRK har snakket med tror ikke det er mulig å finne drapsmannen, med mindre det kommer en tilståelse.

Tidligere politietterforsker Leif A. Lier, gjorde undersøkelser i saken på vegne av fetterens foreldre i 2000 og 2001.

– Jeg ser ikke at det er så mye politiet kan gjøre, sier Lier.

Forsvarerne satte under hovedforhandlingene også fokus på to andre personer som de mente politiet ikke hadde undersøkt grundig nok. Bjørn Olav Jahr er godt kjent med mistanken mot begge disse to.

– Å gjøre noe opp mot disse to døde personene er vanskelig i dag, men politiet har referanseprøvene deres. Det er uansett tekniske spor som eventuelt må løse drapet, sier Jahr.