Bjørn Olav Jahr tar selvkritikk: – Kan ha gått for langt

– Jeg kommer til å evaluere meg selv. Jeg må se på alt jeg har gjort og produsert.

Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr har hatt en sterk stemme i Tengs-saken.

For dette har han både blitt hyllet og kritisert.

Han har blitt kalt for en mobber i VG av forsvarerne til den nå frikjente mannen i Tengs-saken.

Bjørn Olav Jahr har i over ti år fulgt saken, som har resultert i bok, podkast og TV-serier.

– Tengs har vært en stor og sentral del av livet mitt, kanskje den viktigste saken for meg som journalist.

Han har lenge pekt på den nå frikjente mannen som en mulig gjerningsmann. Forsvarerne mener på sin side at han har gått for langt i å ta stilling til skyldspørsmålet.

I en ny episode av NRK sin podkast «Arena» forteller han nå at han kan ha gjort nettopp dette.

Mener Jahr har vært i front for korstog

Han viser blant annet til TV 2 sin serie som Tengs-saken, «Mannen som gikk fri».

– Der får jeg en for stor rolle. Jeg skulle gjerne sett at jeg var mindre prosederende. Det er lett å ta lærdom av, det vil jeg ikke gjøre igjen, sier Jahr.

Stian Bråstein, en av forsvarerne til den frikjente mannen, har vært svært kritisk til Jahr.

– For vår klient har Jahr vært i front for korstoget mot han i mediene, med personkarakteristikk av han og hva han sier.

Selv mener Bråstein at hans klient har hatt fornuftige innvendinger mot anklagene mot seg.

– For han har det vært vanskelig å bli latterliggjort i det han har sagt og innvendingene han har hatt mot anklagene mot seg.

Til VG sa forsvarerne at Jahr har gjort det til sitt levebrød å kritisere andre for å gå i bekreftelsesfeller.

– Jeg synes Jahr møter seg selv i døren i denne saken. Den rollen han har inntatt i vår sak, som en slags ekspertkommentator med tyngde og bakgrunn med kjennskap til saken, har gjort at han, mer enn noen andre for vår klient, har vært den som kasta stein.

– Må kanskje være mer forsiktig

Jahr ønsker kritikken velkommen, samtidig som han mener at mye av dekningen hans har vært relevant.

– Det er klart at hvis jeg har kommet med personkarakteristikk av en mann som i dag er frikjent, og på en måte dermed også latterliggjort han, så er ikke det bra. Det kan være at jeg har gått for langt.

Når det gjelder hvorvidt han har gått for langt i å ta stilling til skyldspørsmålet, er dette også noe Jahr sier han nå skal se på.

– Hvordan jeg på en bedre måte kunne formulert meg slik at jeg ikke fremstår som for sikker. Jeg tolket DNA-beviset som et godt bevis. Jeg synes arbeidet rundt det ser grundig ut, og har vanskelighet for å forstå hvordan det skulle havnet der. Men det er jo min mening, og det må jeg kanskje være mer forsiktig med å uttrykke.

Einar Tho, som er redaktør i Haugesunds Avis, sier også at Jahr har hatt en tyngde i saken.

– Samtidig tok han en klar stilling. Det er uproblematisk når det gjelder å jobbe for at noen er uskyldig, det er noe helt annet enn å peke på at noen sannsynligvis er skyldig.

Tho mener det er mange fallgruver når området mellom krimjournalistikk og underholdning blir tåkete.

– I «True Crime» er man avhengig av at det er dramatisk, og man velger ut slik at historien skal fungere. Jeg synes det ble håndtert bra lenge, men det blir problematisk når en person blir pågrepet, siktet og etter hvert tiltalt, mener han.

Haugesunds Avis har aldri valgt å identifisere den frikjente mannen.

– Jeg ser jo at det var et klokt valg, og jeg tenker at kanskje generelt, så bør ingen medier identifisere før en rettskraftig dom er et faktum. Ved å ikke identifisere signaliserer man at man stiller seg tvilsom til det hele. Ved å identifisere stiller man seg på en side hvor man sier at vi tror det kommer til å gå mot en domfellelse. sier Jahr.