NRK Meny
Normal

Sauebønder vil ha bedre betalt – vil selge kjøttet sjøl

Flere sauebønder er lei av lave priser, og starter eget samvirke for lammekjøtt. Stiftelsen Bondens marked merker økende interesse for slikt direktesalg, både fra bønder og forbrukere.

Lise Vistnes og sauer i Årdal i Hjelmeland

Lise Vistnes har 80 vinterfôra sauer på gården i Årdal i Hjelmeland. Sammen med 38 andre sauebønder i Ryfylke vil hun nå selge lammekjøtt direkte til restauranter og forbrukere.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

– Når den beste varen er tilgjengelig om høsten, faller prisene for sauebøndene. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Lise Vistnes.

39 bønder i Rogaland har nå stifta et samvirke for direktesalg av lammekjøtt. Ved å selge til restauranter, storkjøkken og forbrukere kan de få bedre betalt, tror de.

De siste åra har det vært store overskudd av saue- og lammekjøtt. Det har gjort at bonden får mindre betalt. Dette får Ryfylke-bøndene til å frykte at flere vil droppe fjellbeite for sauene framover.

– Prisen er høyere gjennom sommeren, men stuper når lamma kommer ned fra fjellet. Det lønner seg å fôre sauene med kraftfôr på innmarksbeite. Sauebønder som tar arbeidet med å ta sauene sine til fjells, får mindre betalt, sier Vistnes.

Lise Vistnes

Lise Vistnes.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

De fleste norske lam leveres til et slakteri, ofte Nortura, som er den største aktøren. Bonden får betalt per kilo. Tilbud, etterspørsel og markedsregulering bestemmer prisen. Kjøttet ender som ulike merkevarer i dagligvarekjedene, og bonden ser ikke mer til det.

Vistnes og de andre sauebøndene i Ryfylke kan levere inntil 2500 lam gjennom samvirket, og nå starter jobben med å skaffe kjøpere. De kan imidlertid ikke dele opp og pakke i porsjonspakker, og er avhengige av kjøpere som vil ha hele lam. Gjerne mange i slengen.

– Restaurantene vi har vært i kontakt med, er interesserte i et lokalt og reint naturprodukt. Det har vært smil og stor interesse, sier Vistnes.

Sauer i Årdal i Hjelmeland

Samvirket Fjellam frå Ryfylke består av 39 sauebønder, som har forplikta seg til å levere inntil 2500 lam høsten 2018. Samvirket har blitt enige om flere regler for kjøttet, blant annet hvilket geografisk område sauene skal beite i, at beitet skal vare i minst åtte uker og at lamma ikke skal medisineres når de kommer tilbake fra beite.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Ingen har tall som viser hvor mye nordmenn kjøper direkte fra matprodusentene, men det er sannsynlig at det øker. Bondens marked, som har flere årlige utsalg i flere norske byer, har nemlig økt omsetninga hvert år siden oppstarten i 2003 (se oversikt lenger ned).

Ikke alt er kjøtt eller kjøttprodukter, men kjøttet utgjør en stor andel.

Randi Ledaal Gjertsen

Randi Ledaal Gjertsen, daglig leder i Bondens marked.

Foto: Bondens marked

– Nordmenn har blitt mer og mer opptatt av hva de spiser. De er mer interessert i hvordan dyra har hatt det før de ligger på tallerkenen, sier Randi Ledaal Gjertsen, daglig leder i Bondens marked.

I tillegg har flere bønder fått øynene opp for direktesalg, sier Gjertsen.

– I volum og verdi er vi små, men vi bidrar med en vesentlig merinntekt til deres gårdsbruk. Stadig flere bønder ser at dette er et spennende marked, sier hun.

Å ta sauene til fjellbeite er litt mer krevende mange steder, men en tradisjon en må ta vare på, ifølge Lise Vistnes. Hvis fallende priser gjør at færre gidder å ha sau, får det store konsekvenser, mener hun.

– For både bosetting i bygdene, størrelse på bruk og tradisjoner. Hvis ikke prisene endrer seg, vil vi se endringer i norsk landbruk som er ugjenkallelige og veldig alvorlige, sier hun.

Laster Highcharts-innhold