Dette kan vi ikke lenger – derfor spiser vi mindre lam

Vi har for mye lammekjøtt, men spiser langt mindre enn for 30 år siden. En av grunnene er at vi ikke lenger kan skjære og tilberede det.

Kurs i kjøttskjæring – lam

Fra kurs i skjæring av lam hos Nortura på Forus før jul. «Nesten ingen» kjøper hele lam lenger, og det er med på å forklare hvorfor det historiske forbruket vårt har gått ned, ifølge Matprat.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Lammet vi hadde i fryseren på 80-tallet var kjøtt med bein, og da hadde vi kunnskap om å tilberede det, sier Even Nordahl, seniorrådgiver i Matprat.

På Norturas reguleringslager, altså kjøttet som er slakta, men ennå ikke solgt, lå det ved årsskiftet 2857 tonn saue- og lammekjøtt. Overskuddet er nesten like stort som for ett år siden; da var det 3208 tonn.

– Det er fortsatt en alvorlig situasjon på sau og lam, sier Rolf Gjermund Fjeldheim, fungerende direktør for Nortura Totalmarked.

Ingen i kø for halve lam

Statistikk over nordmenns kjøttforbruk viser at lammet taper terreng. Vi spiser mer kjøtt, men svinekjøtt, kylling og storfe. Lammekjøtt spiser vi derimot 20 prosent mindre av.

Engrosforbruk av kjøtt i kilo per innbygger per år

Kjøttslag

1989

2016

Endring (i prosent)

Sum

45,7

70,5

+54,27

Storfe

16,8

19,8

+17,8

Kalv

0,3

0,3

0

Svin

17,7

26,2

+48

Sau/lam

6

4,8

-20

Geit/kje/hest

0,3

0,1

-66,7

Fjørfekjøtt

4,6

19,4

+321,7

– En har kanskje ikke vært flink nok til å tilby enkle og gryteklare produkter, men det jobbes nå med å nå yngre målgrupper, sier Nordahl, som også har flere forklaringer på lammenedgangen.

Even Nordahl

Det sier Even Nordahl, seniorrådgiver for samfunn og bransje i Matprat (Opplysningskontoret for egg og kjøtt).

Foto: Mari Svenningsen / Matprat

Lammekjøtt er ikke tilgjengelig hele året, men ifølge seniorrådgiveren er det et mål på sikt. Samtidig holder nordmenn fortsatt på påskelammet, fårikål om høsten og pinnekjøtt til jul, og det tar tid å venne oss til å spise lam hele året.

Dessuten: Før var lammekjøtt oftere lokkevare, og hadde lav pris om høsten. Mange kjøpte hele eller halve lam, delte opp og frøys ned. Men sånt det slutt på.

Kurs i kjøttskjæring – lam og Nortura-rådgiver Stian Espedal

Rådgiver hos Nortura på Forus, Stian Espedal, holdt kurs i skjæring av lam i fjor høst. – Vi ønsker at folk skal bruke mer lam, og finne nye bruksområder for kjøttet, sier han.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

– Nå er det nesten ingen som gjør det lenger, sier han, som sjøl husker å ha stått i lange køer da halve lam kom i butikken om høsten.

Mottrendene finnes for øvrig, sier han.

– Når nasjonen over mange år har ønska å ha det enkelt, ser vi at noen vil gjøre som våre forfedre, og være sin egen lille slakter. Det blir spennende å se om det slår enda bedre an, sier han.

Færre lam kommer til å fødes i 2018

I fjor var både Nortura, som slakter mesteparten av lamma norske bønder produserer, bøndene og øvrig bransje bekymra. Men en viktig forskjell på januar 2018 og 2017 er at flere sauer, altså mordyr, blei slakta i månedene før jul.

Kurs i kjøttskjæring – lam
Foto: Kaj Hjertenes / NRK

Det gir en høyere andel sauekjøtt, som er litt mindre brukt og vanskeligere å selge enn lam. Men færre mødre betyr også færre potensielle fødte lam det kommende året.

Rolf Gjermund Fjeldheim

Rolf Gjermund Fjeldheim, fungerende direktør for Nortura Totalmarked.

Foto: Nortura

Fjeldheim i Nortura sier de har gitt bøndene tydelig beskjed om at de ikke vil ha økt produksjon i 2018, og at saueslaktinga før jul viser at bøndene har tatt oppfordringa alvorlig.

En viktig spillebrikke for å selge lam er butikkene, og Fjeldheim sier de opplevde at matbransjen var med på «lammedugnaden» i 2017.

– Vi forventer at bransjen bidrar godt i 2018, sier han.