Hopp til innhold

Her henter de opp gamle synder. Nå vil de ha tips om flere vrak

Langs hele kysten ligger det gamle båter som eierne har forlatt. Mange av dem har sunket, og blir liggende på bunnen og forurense.

– I år har jeg satt meg et hårete mål. Jeg vil at vi skal få opp 150 gamle båtvrak fra sjøen, sier prosjektleder Kersti Kesper i Ryfylke friluftsråd.

I Galeivågen på Hundvåg i Stavanger er friluftsrådet i full gang. Der ligger det seks gamle båter på sjøbunnen. Noen er fulle av stein, og helt tydelig sunket med vilje. Andre har sprekker som gjør at de har sunket.

I løpet av én dag skal alle seks vrakene på land. Den største båten er på 30 fot, og krever en egen kran for å bli heist opp.

Ryfylke friluftsråd dekker området fra Sola til Sauda, og vil gjerne ha tips om hvor det ligger gamle båter under vann.

Båtvrak i Galeivågen på Hundvåg i Stavanger

DUMPET: Friluftsrådet henter opp båter som er dumpet i Galeivågen på Hundvåg.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Støtte fra Miljødirektoratet

Langs hele kysten ligger det båter som eierne har forlatt. I 2017 det ble innført båtpant. Det betyr at kommunen eller et godkjent avfallsanlegg er pliktig til å ta imot båter under 15 fot, og panten er på 1000 kroner.

Større båter skal leveres til godkjent anlegg, og skal saneres på en miljøvennlig måte, der mest mulig av materialene kan gjenvinnes. Dette gir Miljødirektoratet støtte til.

Også friluftsrådet har fått støtte fra Miljødirektoratet til å hente opp båter fra sjøen.

1800 båter årlig

Verdens naturfond (WWF) har engasjert seg i søppel i havet. De er godt fornøyd med at friluftsrådet nå henter opp gamle båtvrak.

Fredrik Myhre, Seniorrådgiver for fiskeri- og havmiljø i Verdens Naturfond, WWF.

VIL HA REGISTER: Fredrik Myhre, Seniorrådgiver for fiskeri- og havmiljø i Verdens naturfond, WWF.

Foto: Geir Barstein / WWF

– Disse gamle båtene er en trussel mot dyrelivet i havet. Båtene er ofte laget av plast som i seg selv forsøpler ved at plasten brytes opp i mindre og mindre biter, sier seniorrådgiver for fiskeri- og havmiljø i WWF, Fredrik Myhre.

Han viser til et anslag gjort av konsulentselskapet Mepex i 2015 som viste til at rundt 1800 nye båter ender opp i dypet hvert eneste år.

Dyrt å bli kvitt

Før panteordningen kom på plass var det både dyrt og ofte vanskelig å bli kvitt en gammel båt. Da var det mange som falt for fristelsen til bare å senke båten.

Kersti Kesper i Ryfylke Friluftsråd

HENTER OPP: Prosjektleder Kersti Kesper i Ryfylke friluftsråd vil ha tips om båtvrak i hele Ryfylke.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

– Men det er fortsatt et problem at det ikke er obligatorisk registrering for båter under 15 meter i Norge, sier Kesper.

Dette støtter WWF. De vil endre lovverket slik at alle eiere må registrere båten sin i et nasjonalt register.

Da ville det vært lettere å finne ut hvem som har dumpet båtene, og gjøre den enkelte eier ansvarlig.

– Dette har forsikringsbransjen, avfalls- og gjenvinningssektoren, båteierforeninger og vi i miljøorganisasjonene ropt lenge om alle sammen. Nå er det på høy tid at politikerne handler, sier Myhre.