Hopp til innhold

Tross ny panteordning – dumper båten i nærmeste havn

På et drøyt halvår har 4000 båteiere tatt i bruk den nye vrakpantordningen for fritidsbåter. Men fortsatt velger flere å dumpe båtvraket i småbåthavnene.

Rune Hvass

Havnesjef Rune Hvass i Arendal, er ikke fornøyd med at folk overlater ansvaret for båtvrakene sine til andre.

Foto: Ann Helen Gjerde / NRK

– Noen har eid båten, men har åpenbart forlatt den. De anser den som søppel, sier havnesjef Rune Hvass ved Arendal havn til NRK.

Han står plassert i en haug med båtvrak, hentet opp av vannet omkring i havna. Et surfebrett, en slitt jolle ved navn Anna, en vannscooter, en seilbåt og en yacht har alle blitt forlatt av sine eiere. Ansvaret har Hvass måttet overta.

Tross ny panteordning, rapporter båthavner til NRK at flere båteiere fremdeles setter båtvrak fra seg på båtplasser andre har betalt for.

Arendal Havn vrak

Karakteriseres som søppel: Disse båtene har alle til felles at de har blitt dumpet av sine eiere og overlatt til Havnevesenet i Arendal.

Foto: Ann Helen Gjerde / NRK

Høye kostnader

Svært få av båtene som dumpes kan spores tilbake til eierne. Ansvaret og kostnadene for å levere dem til egnede mottak faller på Havnevesenet.

– Vi tar dem på land og forsøker å finne eierne. Det er ofte umulig fordi det ikke finnes et sentralt småbåtregister, sier Hvass.

Han anslår at Havnevesenet årlig betaler 100- til 150.000 kroner for å transportere forlatte båtvrak til egnede mottak.

Rune Hvass

Ingen vil vedkjenne seg båten "Anna", så Havnevesenet må ta regningen.

Foto: Ann Helen Gjerde / NRK

Den 1. oktober 2017 trådte den nye vrakpantordningen for fritidsbåter i kraft. Da man før måtte betale for å levere inn gamle båtvrak, kan man nå motta 1000 kroner i pant for båter opp til 49,21 fot.

Hvass mener ordningen ikke lykkes godt nok i å motivere båteiere, men Miljødirektoratet rapporterer om det motsatte.

Hittil har om lag 4000 båteiere benyttet seg av tilbudet.

Båtpropell

Preget av tidens tann: Flere av båtene regnes av båteierne som søppel de ønsker å kvitte seg med.

Foto: Ann Helen Gjerde / NRK

– Veldig uheldig

– En kraftig økning er et mildt begrep, sier seniorrådgiver Ole Thomas Thommesen i Miljødirektoratet til NRK.

Han mener vrakpantordningen så langt fungerer godt. Likevel er han klar over at dumping av fritidsbåter har vært et problem flere steder.

– I 2016 undersøkte vi med en hel masse småbåthavner i hele landet, og mange meldte at dette var et problem.

– Hva tenker dere om at folk velger å dumpe båtene sine på denne måten?

– Det er veldig uheldig. Kanskje spesielt nå som det er etablert gratis mottak for de mindre båtene hos kommunene, og når det det etter hvert kommer anlegg også på Sørlandet for de større båtene med gratis levering og vrakpant.

Båtvrak

Siden den nye vrakpantordningen trådte i kraft, har Avfall Sør mottatt til sammen 207 båter på sine tre anlegg. Til sammenligning kom det inn 83 båter i hele 2017.

Foto: Lars Pedersen / Avfall Sør

Reagerer på oppførselen

Båteier Per Egil Rødsvik synes det er frekt at noen velger å dumpe gamle båtvrak på båtplasser andre betaler for. Han har hørt eksempler på dette fra andre steder i landet.

– I Asker har jeg hørt om seilbåter der eierne sliper av motornummer, fjerner registreringsnummer og går fra båten under mottoet "just forget it".

Hvis Rødsvik selv hadde fått plassen sin okkupert av et båtvrak, vet han hva hadde gjort.

– Da hadde jeg kuttet fortøyningen, slept den ut til nærmeste ledige bryggeplass og latt den ligge.

båteier

Båteier Per Egil Rødsvik synes ikke noe om at folk dumper båtene sine på andre folks båtplasser.

Foto: Ann Helen Gjerde / NRK

Siste nytt fra NRK Sørlandet