Eierløse og forlatte fritidsbåter er et stort problem langs hele norskekysten. Hvert år brennes eller senkes rundt 1800 fritidsbåter i sjøen, konkluderte en rapport konsulentfirmaet Mepex laget på vegne av Miljødirektoratet i 2015.
I fjor høst ble det innført vrakpant på 1000 kroner på fritidsbåter, og i løpet av seks måneder har 3500 søkt om vrakpant for båter som er levert inn.
– Miljødirektoratets grove anslag det første året var på 10.000 innleverte fritidsbåter. 3500 så langt betyr muligens at vi når dette tallet, sier seniorrådgiver Ole Thomas Thommesen, i seksjon for avfall og gjenvinning i Miljødirektoratet.
Miljøtrussel
Men selv om flere leverer inn gamle og utrangerte båter, ligger det fortsatt mange båtvrak på havets bunn. De fleste småbåter i Norge er laget av plast og glassfiber og inneholder farlige stoffer. Dumping i havet fører til nedbrytning som over tid fører til mikro- og nanoplast i havet, som utgjør en trussel for fisk, sjøfugl og potensielt vår egen helse.
Fredrik Myhre er seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF.
Foto: WWF Verdens naturfondDet finnes i dag rundt 800.000 fritidsbåter i Norge, men bare halvparten av dem er registrert. Det er et problem, ifølge miljøorganisasjonen WWF, som mener det haster å få på plass et obligatorisk båtregister.
– Når en båt havner på havbunnen, er det svært tidkrevende og kostbart å få den opp. Dessuten skader det naturen at den ligger der. En obligatorisk registrering vil ansvarliggjøre eierne. Kanskje de også blir flinkere til å ta vare på båtene sine, sier Fredrik Myhre som er seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF.
Vil ha frivillig småbåtregister
Siden 2004 har det vært opp til hver enkelt båteier om de vil registrere båten sin. Miljødirektoratets klare anbefaling er å opprette et obligatorisk og gebyrfinansiert småbåtregister, hvor gebyret dekker drift av både registeret og returordningen.
Miljødirektoratet foreslår videre at det utredes om mindre og enkle fritidsbåter skal inngå i kommunens lovpålagte renovasjon og finansieres over avfallsgebyret.
– I dag koster det i gjennomsnitt 15.000 kroner å hugge opp og gjenvinne en båt. For å sikre en langsiktig finansiering, har vi foreslått at båteierne er med og betaler, sier Ole Thomas Thommesen, i Miljødirektoratet.
Et obligatorisk småbåtregister vil også være nyttig for politiet, redningstjeneste, tollvesen og forsikringsbransjen. Registeret kan også være et nyttig verktøy i bekjempelsen av kriminalitet.
Ville pante stjålne båter
En plastjolle ligger på havbunnen, fremdeles med båtmotor og plastpresenning om bord i båten.
Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfondI løpet av en helg i fjor stjal to tenåringer opp mot 40 båter og leverte dem til avfallsmottak.
– Når mottaket får inn en båt som ikke er registrert, er det ingen som kan si at dette ikke er din båt. Så får du en tusenlapp, samtidig som tyvene kvitter seg med bevismaterialet. Med en obligatorisk registrering, hadde man gjort det vanskeligere for tyver å omsette disse båtene, sier Fredrik Myhre i WWF.
Vil vente og se
Miljøverndepartementet har tidligere uttalt at anbefalingen til Miljødirektoratet vil blir vurdert. Men først vil man høste erfaringer fra returordningen.
– Tilskuddsordningen for kasserte fritidsbåter er en del av regjeringens politikk mot plastforsøpling og spredning av mikroplast, sier statssekretær Atle Hamar (V).
Foto: Snorre Tønset– 2018 er det første året hvor tilskuddsordningen for fritidsbåter får virke en hel båtsesong. Det vil være naturlig å evaluere tilskuddsordningen etter at den har fungert en stund. Det kan hende vi da også bør se nærmere på behovet for et småbåtregister. Dette må vi i så fall komme tilbake til, sier statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet.
- Saken er oppdatert 14. mai 2018 med svar fra Miljødepartementet.
