Flere kommer raskere ut av sjukehuset, men kommunene kjenner på presset

– Det skal bli godt å komme hjem, men jeg vil jo helst bli kjekk først, sier Elisabeth Willoch Bræin.

Hun hygger seg med frokosten ved Sirkelen sjukehjem i Klepp på Jæren. Willoch Bræin har nylig vært innlagt ved Stavanger universitetssjukehus for å få nytt kneledd. I stedet for å måtte ligge på sjukehuset helt til hun kunne reise hjem, får hun nå en mellomstasjon med trening på sjukehjemmet.

Bedre plass på sjukehuset

Og det er akkurat slik det skal være ifølge den såkalte samhandlingsreformen. Pasientene skal raskere tilbake til kommunene, for å gi bedre plass og kortere ventetid på sjukehusene. Også for pasientene er det et gode, mener omsorgsleder i Klepp, Agnes Lea Tvedt.

– Ja, fordi jeg tror pasientene ønsker å komme hjem, eller i hvert fall til hjemkommunen, så snart som mulig, sier hun.

Store endringer

Og tall fra Stavanger universitetssjukehus viser at det er i ferd med å lykkes.

Siden januar i fjor har kommunene måttet betale drøye 4000 kroner i døgnet for pasienter som blir liggende etter at sjukehuset mener de er ferdig behandla.

I hele fjor betalte de 18 kommunene i Helse Stavanger i alt 15 millioner kroner, mens summen de ni første månedene i år er kommet ned i fire millioner. I Klepp er betalinga mer enn halvert.

LES OGSÅ: Færre liggedøgn ved sykehusene

LES OGSÅ: Korridorpasientane kan bli borte frå sjukehuset

Nye sjukehjemsplasser

I Klepp kommune har politikerne vært forutseende og bygget nytt sjukehjem. Dermed var kommunen godt rusta da reformen trådte i kraft. I tillegg er det satsa mye på rehabilitering, både på institusjon og i private hjem.

– De fleste pasientene havner rett hjem, og da prøver vi å gå inn med ganske mye hjelp i starten, for at de skal være mest mulig sjølhjulpne på sikt, sier Lea Tvedt.

Merker presset

Men det koster å være pliktoppfyllende.

– Ja, vi har måttet jobbe for dette. Og vi merker jo presset fra sjukehuset, både i hjemmesjukepleien og i trykket mot institusjonsplassene. De ansatte har fått det travlere med flere oppgaver.

Presset merkes også på det økonomiske. For mindre betaling for ferdigbehandla pasienter, betyr ikke innsparing for kommunen totalt sett, snarere tvert imot.

– Jeg har ikke totaloversikten i økonomien i samhandlingsreformen, men mye tyder på at den er underfinansiert. Det er også det jeg hører fra andre kommuner, at reformen er underfinansiert, og at kommunene blir skadelidende økonomisk, sier Lea Tvedt

LES OGSÅ: Skrives raskt ut fra sykehus – blir ensomme

LES OGSÅ: Frykter at pasienter skrives ut for tidlig

Store forskjeller

Og det er store forskjeller på hvor godt kommunene har lyktes. Stavanger, og særlig Sandnes har redusert betalingen til sjukehuset mest, mens det i enkelte andre kommuner er motsatt:

Kilde: Stavanger universitetssjukehus

Sokndal kommune er blant dem som dette året har måttet betale MER enn i fjor for ferdigbehandla pasienter. Årsaken er mange eldre i forhold til andre kommuner, svært trang kommuneøkonomi, og vansker med å rekruttere fagfolk, sier helsesjef Hans Birger Visdal-Johnsen:

– Situasjonen er bekymringsfull. Pasientene kommer raskere tilbake, og de er ofte dårligere og krever mer avansert behandling lokalt enn det vi kjente til fra før, sier han.

– Fungerer ikke for de små

Visdal-Johnsen mener reformen er umulig å oppfylle for små kommuner:

– Etter snart to år med samhandlingsreformen, mener jeg at den egner seg dårlig for små kommuner. Den inneholdt interessante utfordringer faglig sett, men så viste det seg at sykehusene trapper ned, samtidig som man forventer at kommunene skal trappe opp, og den prosessen går for dårlig og det er for lite midler som følger med.

Nina Horpestad, som leder Norsk Sykepleierforbund i Rogaland, mener reformen har gode sider, men også hun synes den har gått for raskt.

– Ja, til dels synes jeg det, i og med at vi opplever at kompetansen ikke var på plass i kommunene før reformen ble satt i gang.

Strider mot god praksis

Hennes rapporter tyder på at det er hjemmesykepleien som har fått det største presset på seg.

– De tilbakemeldingene vi får, viser vel at det er stramme, til dels veldig stramme budsjetter, både i hjemmesykepleien og på sjukehjem, og at det medfører at en til tider kan oppleve at behandling og omsorg ikke samsvarer med det vi vil kalle god praksis, sier Horpestad.

Usikker på framtida

På sjukehjemmet i Klepp er Elisabeth Willoch Bræin godt i gang med treninga. Men det er ikke sikkert at alle kan få like god behandling i framtida. Omsorgssektoren i kommunen går med kraftig underskudd, og fra nyttår blir åtte sjukehjemsplasser lagt ned.

Omsorgssjef Agnes Lea Tvedt tror og håper at kommunen også i framtida kan være like pliktoppfyllende som i dag, men hun er ikke sikker.

– Vi styrker hjemmesykepleien og planlegger også et dagsenter med 20 plasser for pasienter med demens. Ved å rigge om til mer hjelp i hjemmene, håper vi å kunne hjelpe flere. Men det blir spennende. Helt sikre kan vi ikke være, men jeg tror det skal gå bra, sier hun.