– Vi vet at mange ikke turte si hva de visste i 1981. I dag er de pensjonister og tør prate, sier Eva Joly.
Joly er engasjert av Universitetet i Stavanger (UiS) for å arbeide med et dokumentasjonsprosjekt om Kielland-ulykken.
I tillegg har hun tatt på seg rollen som en av advokaten for Kielland-nettverket. Hun understreker at det ikke er noen motstridende interesser i dette.
– Min rolle er enkel: Jeg er ansatt på timebasis av UiS og jobber som forsker der, men jeg gjør hva jeg vil med resten av min tid. Da har jeg blant annet tatt imot et oppdrag som advokat for Kielland-nettverket.
Det at hun har kjennskap til ulykken som forsker ser hun på som en fordel og god utnytting av ressurser. Det tar mange timer å sette seg inn i en slik sak.
– Jeg har sagt ja til å være advokat for nettverket for å forsøke å oppnå en kompensasjonsordning. Rettferdighet for å rette på en urettferdighet som er begått mot dem.
De etterlatte og overlevende etter ulykken med Alexander Kielland-plattformen i Nordsjøen i 1980 krever en kompensasjon lik den pionerdykkerne fikk.
Kravet kan overstige 1 milliard kroner.
Franske arbeidere ikke hørt
123 personer mistet livet da boligplattformen kantret 27. mars 1980. 89 personer overlevde. Tross tidligere granskinger er det fortsatt ubesvarte spørsmål.
– Dette prosjektet bygger på historier fra de overlevende og etterlatte. Det gir et annet virkelighetsbilde enn det som kom frem i granskingskommisjonens rapport fra 1981, sier Joly.
Den norske granskingskommisjonen konkluderte i mars 1981 med at ansvaret for ulykken var en sveisefeil begåttav det franske verftet CFEM som bygde plattformen. Norge krevde 700 millioner kroner i erstatning fra verftet. Etter ti år endte de med et forlik hvor Norge oppnådde 50 milloner kroner. Da hadde en fransk granskingskommisjon slått fast at ulykken ikke bare skyldtes en sveisefeil.
Joly understreker at en av de store manglene var at arbeiderne ikke var hørt.
– I dag er det mange vitner som vil prate. Nå er tiden kommet for at handlingsforløpet kan belyses historisk, understreker hun.
Det var omkomne fra hele Norge, og fra Finland, Island, Storbritannia, Sverige, Spania, Tyskland og USA.
– Hun har en bra merittliste
Nylig var representanter fra Kielland-nettverket i Arendal. Joly deltok der.
– Det må opprettes en kompensasjonsordning som tar sikte på å reparere noe av elendigheten og fattigdommen som dette har medført, mener Joly.
– Tror du det er mulig å få den fulle og hele sannheten om hva som egentlig var årsaken til ulykken?
– Jeg kan Frankrike og denne plattformen ble konstruert der. Vi søker å dokumentere det franske sporet, forteller Joly.
Stortinget finansierer dette arbeidet, og det gjøres gjennom Universitetet i Stavanger og Oljemuseet.
– Hun har jobbet med franske arkiv tidligere og har en bra merittliste på de sakene hun har jobbet med før, sier instituttleder Lars Rune Waage ved Universitetet i Stavanger.
Joly håper som en av deres advokater å hjelpe Kielland nettverket med å få en rettferdig kompensjasjon.
Alle land rundt Nordsjøen var involvert i redningsarbeidet. Redningsarbeidet var svært vanskelig og farlig på grunn av de lange avstandene, den grove sjøen og kulden.
Foto: Erik Thorberg / SCANPIX
