Enorme planer for mineralgruver i Norge. Men hva er det egentlig?

Du har muligens hørt snakk om det den siste tida.

Mineralutvinning.

Dette foregår i bakken, og mineralene som graves opp er svært nødvendige for moderne teknologi.

Mineralutvinning foregår gjennom dagbrudd eller gruver under bakken.

• Regjeringen sa nylig at de ville åpne for mineralutvinning til havs. Verdens naturfond mener Norge bryter loven.

– Betydelige inngrep i naturen

På Helleland utenfor Egersund i Rogaland vil selskapet Norge Mineraler åpne et gigantisk dagbrudd for mineralutvinning.

Selskapet har søkt om rett til å grave opp mineraler på et område over 32 kvadratkilometer.

Dagbruddet vil ifølge selskapet være på 1,5 kvadratkilometer.

Anleggene rundt vil dekke 1,2 kvadratkilometer. Dette vil bli Norges største gruve i aktivitetsnivå.

Men temaet er omstridt og har skapt stort engasjement blant lokalbefolkningen.

204 grunneiere kommer til å bli berørt av planene.

– Vi kommer til å gjøre betydelige inngrep i naturen. Men vi prøver å gjøre det så skånsomt som mulig, sier daglig leder Olav Skalmeraas i Norge Mineraler.

Store kostnader

Områdets forekomster av fosfat, vanadium og titan har vekket interesse i hele Europa.

Det var lenge et spørsmål om dette skulle skje. Nå har ordføreren i Egersund sagt at det heller dreier seg om når.

Her er det snakk om investeringer for over flere titalls milliarder.

Norge Mineraler sitt håp er at gruvedriften skal settes i gang innen 2028. I løpet av 2025 planlegger selskapet å legge fram et endelig planforslag med konsekvensutredning.

Samme år skal de ta den endelige investeringsbeslutningen.

Ikke risikofritt

Det tar stor plass, men det er også ikke helt risikofritt å drive med disse greiene.

Her er det snakk om gruvedrift der store mengder stein knuses. Det er fare for utslipp av både kjemikalier, tungmetaller, miljøgifter og partikler som forurenser miljøet.

Norge har flere viktige mineraler

Men mineralene under bakken er nødvendige for at samfunnet skal fungere som normalt – og utvikle seg.

Bla deg gjennom hvilke kritiske mineraler Norge har:

Materialscientist

Nikkel

Nikkel er et viktig batterimetall som primært brukes for rustfritt stål.

I 2030 forventer International Energy Agency (IEA) at 1,5 millioner tonn nikkel vil bli brukt til produksjon av batterier.

Primært batterier for elektriske biler.

Reuters Staff

Kobolt

Nødvendig i de vanligste teknologiene som brukes i dag.

Og det selv om batteriutviklingen nå går i retning av redusert bruk av kobolt.

Jostein Viestad

Kvarts (silisium)

Kvarts er vanligvis utgangspunktet for fremstilling av grunnstoffet silisium.

Silisium brukes blant annet til å lage solceller, integrerte kretser til bruk i datamaskiner og annen elektronikk.

Cecilie Bjerke/NGU

Naturlig grafitt

Naturlig grafitt brukes hovedsakelig til å produsere ildfaste materialer, stål, bremseskiver og batterier.

Sara Høines

Kobber

Kobber leder strøm og varme svært godt og er lett å forme til tynne tråder eller plater.

Metallet brukes til ledninger, transformatorer, radiatorer og kokekar.

Coulourbox.com / Erwin Wodicka

Fosfor

Fosfor er en sentral komponent i enkelte batteriteknologier. Det er likevel behovet for fosfat (salter av fosforsyre) som innsatsfaktor i gjødsel og dyrefôr som vil utgjøre de viktigste bruksområdene også i fremtiden.

Hanna Johre / NRK

Niob og titan

Tilsetning av niob og titan kan forsterke og redusere vekten på stålkonstruksjonene til vindmøller.

Titan er et kritisk mineral og grunnstoff, som brukes som tilsetning i mat, maling, og kosmetiske produkter.

David Zalubowski / AP

Sjeldne jordarter

Sjeldne jordarter (REE) er en samlebetegnelse på 17 grunnstoffer.

De sjeldne jordartene benyttes i det meste av moderne teknologi.

EU har anslått at etterspørselen etter sjeldne jordarter til bruk i magneter – nødvendig i elbiler og vindturbiner – blir tidoblet frem mot 2050.

Images of elements

Vanadium

Vanadium er et metall som brukes til kirurgiske instrument, jetmotorer og batterier.

Det er en viktig stabilisator i stålproduksjon, og brukes i brenselsceller og batterier.

Et geopolitisk spørsmål

Kina driver 60 prosent av verdens mineralutvinning.

Og 98 prosent av Europas behov for sjeldne jordarter dekkes i dag gjennom import fra Kina, ifølge en artikkel fra Energi og Klima (ekstern lenke).

– Det er viktig med mineralutvinning også i Europa. Norge har et fortrinn på grunn av våre mineraler. Det er absolutt en utfordring at Kina er så dominerende på dette feltet.

Det sier Arne Petter Ratvik. Han er seniorforsker i Sintef og mener det er riktig av Norge å utvinne mineraler for å forhindre land i å importere fra Kina.

Dette handler altså om å gjøre oss – og andre land – mindre avhengige av Kina.

Derfor er mineralene viktig

Mineralene som finnes under bakken på jorda er – skal vi tro Norges geologiske undersøkelse – helt nødvendig for den teknologiske utviklingen vi ser i dag.

De er også en forutsetning for det grønne skiftet, ifølge regjeringen (ekstern lenke).

Mineraler er nødvendig for å produsere alt fra teknologi til grønn transport og energiproduksjon.

Også elbiler, batterier, mobiltelefoner, touch-skjermer og solcellepaneler er helt avhengige av materialene i bakken.

Mineralutvinning på havbunnen

Nå har du forhåpentligvis lært litt om mineralutvinning på land. Men mineralene finnes også i enorme mengder på havbunnen utenfor vår kyst.

Det anslås nemlig at det finnes 39 millioner tonn kobber og 45 millioner tonn sink på havbunnen på norsk sokkel.

I desember kom et flertall på Stortinget til enighet om en trinnvis åpning for utvinning på havbunnen. Les mer om dette her.

Det er allerede bevilget 30 millioner kroner til mineralsatsingen.

Store kostnader og mange mineraler

Området regjeringen vil åpne for er på 281.000 kvadratkilometer og ligger i Barentshavet og Grønlandshavet.

Kostnadene ved å utvinne havbunnsmineraler er betydelig høyere enn å utvinne de samme mineralene på land.

Men Norge kan likevel, ifølge en rapport, tjene opp mot 180 milliarder kroner i året på mineralutvinning til havs.

Og på norsk sokkel er det anslått at det finnes mineraler for 1000 milliarder kroner.

Norge først i verden?

Faktisk så er Kina og Stillehavsøyene Cook Islands blant de få landene som også har planer for utvinning og leting på havbunnen, utenom Norge.

Med andre ord kan Norge bli det første landet i verden som tar opp mineraler fra havbunnen.

Og det at mineralutvinningen til havs ser ut til å bli en realitet, har blitt møtt med kraftig kritikk:

– Vi risikerer å ødelegge enorme naturverdier for usikker gevinst. Signalet Norge sender med å være først ut, bekymrer meg dypt.

Lars Haltbrekken

Miljøpolitisk talsperson i SV

– Det er jo helt sykt, det regjeringen, Høyre og Frp gjør nå. Med dette skriver de seg inn i historien som de verste miljøpartiene noensinne.

Sofie Marhaug

Miljøpolitisk talsperson i Rødt

– Dette er den største skampletten i norsk havforvaltningshistorie i moderne tid . Det er en skandale.

Karoline Andaur

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond

Også EU advarer Norge om havbunnseventyret.

Sintef-forsker Ratvik sier det er stor motstand mot mineralutvinning på land, men enda større til havs. Også kostnaden.

– Det er ikke bare rett fram å hente ut noen mineraler på flere tusen meters dybde, sier han.

Men ifølge Olje- og energidepartementet kan havbunnsmineraler bli en ny og viktig havnæring i Norge.

NRK forklarer

Hvorfor møter mineral­utvinning på hav­bunnen så mye kritikk?

Hvorfor møter mineral­utvinning på hav­bunnen så mye kritikk?

Vi vet for lite

Ifølge miljøorganisasjoner og havforskere vet vi alt for lite om livet på havbunnen og om hvordan vi skal hente ut mineralene.

Dermed vet vi altså ikke hva slags skade uthentingen kan gjøre og hvilke konsekvenser det kan få for livet i havet.

Hvorfor møter mineral­utvinning på hav­bunnen så mye kritikk?

Er det lønnsomt?

Enkelte har stilt spørsmål om det i det hele tatt vil være lønnsomt å hente ut mineraler fra havbunnen.

– Det er feil at private aktører skal tjene på gruvedrift på havbunnen uten at vi vet konsekvensene av det, sier Karoline Andaur, Generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Forrige kort

Neste kort

Har du noen tanker om mineralutvinning? Bruk kommentarfeltet under: