Hopp til innhold

Johny Vassbakk brøt ut i gråt etter frifinnelse

Flertallet i Gulating lagmannsrett frifinner Johny Vassbakk for drapet på Birgitte Tengs. Politiet får knallhard medfart av dommerne.

Johnny Vassbakk på vei ut av et advokatkontor i Stavanger, bærende på en plastpose etter frifinnelsen for drapet på Birgitte Tengs.

Johny Vassbakk på vei ut av et advokatkontor i Stavanger som en fri mann.

Foto: Erik Waage / NRK

Johny Vassbakk brøt sammen i gråt da dommerne helt til slutt leste opp slutningen.

– Han fikk et emosjonelt sammenbrudd etter at han hørte ordene. Han klarte ikke å stå på beina, sier Vassbakks forsvarer, Stian Bråstein.

Stian Kristensen og Stian Bråstein.

Forsvarerne til Johny Vassbakk, Stian Kristensen og Stian Bråstein, var naturlig nok svært fornøyde etter at deres klient ble frikjent.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Fram til da hadde Vassbakk fulgt domsopplesningen sittende på en stol på gangen som fører ned til arresten.

Han ble hentet inn i salen da dommeren etter to og en halv time leste opp setningene «vert frifunnen frå straffekravet» og «vert frifunnen for oppreisningskravet».

Flertallet i Gulating lagmannsrett frifinner Johny Vassbakk for drapet på Birgitte Tengs.

VIDEO: Flertallet i Gulating lagmannsrett frifinner Johny Vassbakk for drapet på Birgitte Tengs.

Politi og påtale ble nedsablet

Gulating lagmannsrett kom med en regelrett nedsabling av politi og påtalemyndighet i dommen.

Etter rettens syn har begge instansene gått i en bekreftelsesfelle.

«Dette er et fenomen som flere av de sakkyndige og sakkyndige vitner har advart mot», påpeker retten.

Johny Vassbakk

Johny Vassbakk kan i dag dra tilbake til Karmøy som en fri mann etter mer enn to år i varetektsfengsel.

Foto: Privat

Dommerne mener at DNA-funnet har definert hele etterforskningen for politiet etter mars 2019. Fra dette tidspunktet mener retten at det ikke lengre var noen objektiv tilnærming fra politiets side, men at alle andre bevis ble tolket for å passe med hypotesen om at Vassbakk hadde tatt Birgitte med i bilen fra Kopervik sentrum, og deretter kjørt henne til åstedet hvor hun ble drept.

Retten: – Uforsvarlig bevisvurdering

Retten mener påtalemyndigheten har bygd hele saken på funn av DNA fra Vassbakk på Birgittes strømpebukse, noen centimeter nedenfor linningen, og at de mente dette ikke kunne ha kommet dit på andre måter enn ved at han drepte Birgitte.

Samtidig peker retten på at DNA fra andre ukjente menn på strømpebuksa, samt hår fra minst fem andre personer, blant annet i hendene til Birgitte, er omstendigheter påtalemyndigheten mente man måtte se bort fra.

Tegning Johny Vassbakk i retten

Johny Vassbakk brøt sammen i gråt da dommerne leste opp slutningen om at han var frikjent for drapet på Birgitte Tengs.

Illustrasjon: Hege Vatnaland

– Så lenge man ikke vet hvem som er opphavet til de andre biologiske sporene er det vanskelig for lagmannsretten å forstå hvordan dette kan være i tråd med forsvarlig bevisvurdering, ifølge dommerne.

– Retten kan ikke legge til grunn spekulasjoner som er til ugunst for tiltalte. Dette vil være motsatt av prinsippet om at påtalemyndigheten har bevisbyrden, heter det i dommen.

Ikke bevist at DNA var på bukselinningen

Flertallet mener at funnet av små mengder DNA fra Vassbakk på Birgittes strømpebukse ikke nødvendigvis er gjerningsrelevant. Retten legger til grunn at DNA fra Vassbakk på låret på Birgittes strømpebukse kan ha smittet over til bukselinningen. Dermed kan man ikke slå fast at det var Vassbakk som trakk ned strømpebuksa hennes.

– DNA-funnet på strømpebuksa sier i seg selv ikke noe om det kom dit under drapet, om det var der fra før av, eller om det kom til etterpå, mener dommerne.

– Har vært et mareritt

– De to siste årene har vært som et mareritt for min klient. Et mareritt han håpet han skulle våkne fra. Han har fått livet sitt brettet ut på alle måter, sier forsvarer Stian Bråstein til NRK.

Han varsler nå at det blir et rettslig etterspill.

– Vi får ta dagen i dag først, så får vi jobbe med det, sier Bråstein.

Bråstein opplever at forsvaret har blitt hørt på alle punkter.

For han er det en enorm lettelse. Vi har akkurat hatt en prat på bakrommet. Han er oppløst og lettet. Men det er samtidig en ung jente som har mistet livet i denne saken, og han tenker på de pårørende.

Aktor: – Kjenner meg ikke igjen

Statsadvokat Thale Thomseth sier hun ikke kjenner seg igjen i lagmannsrettens påstand om at påtalemyndigheten har gått i en bekreftelsesfelle.

Thale Thomseth

Aktor Thale Thomseth mener at påtalemyndigheten gjorde grundige vurderinger i forkant. Hun er ikke enig i dommernes påstander om bekreftelsesfelle.

Foto: Gunnar Morsund / NRK

– Nå får vi gå igjennom dommen nøye og se hvilke vurderinger som er gjort, sier Thomset, som understreker at retten har delt seg i et mindretall i et flertall.

– Jeg mener påtalemyndigheten hadde gjort grundige vurderinger i forkant. En enstemmig dom i tingretten tilsier at det var riktige vurderinger som ble gjort. Så mener lagmannsretten noe annet, og det må vi bare konstatere. Så må vi også huske at beviskravet i straffesaker er svært strengt, legger hun til.

Statsadvokat sier at en anke «må vurderes», men at det er riksadvokaten som må vurdere dette spørsmålet.

Uten drapsmann

I desember i fjor ble Johny Vassbakk enstemmig dømt til 17 års fengsel i tingretten.

I tillegg ble han dømt til å betale 600.000 kroner i erstatning til hver av foreldrene.

Dommen ble anket, og da ankesaken startet i Gulating lagmannsrett i september ba aktoratet på nytt om at Vassbakk skulle fengsles i 17 år.

Gulating lagmannsrett

De syv dommerne i lagmannsretten. Fem av dem, inkludert fagdommerne Arild Oma og Jarle Golten Smørdal (i midten) mente Vassbakk ikke kunne dømmes for drapet på Birgitte Tengs.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Under domsavsigelsen ble det tidlig klart at de syv dommerne var uenige om skyldspørsmålet.

Fem av dommerne, inkludert de to fagdommerne, mente Johny Vassbakk ikke kunne dømmes for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995.

To av meddommerne mente han måtte dømmes.

Det betyr at etter 28 år så er fortsatt ingen dømt for drapet på Birgitte Tengs.

Hva med foreldrene?

Det blir etter alle solemerker satt en sluttstrek for denne saken i dag. De aller fleste saker ender nemlig i lagmannsretten.

– Man kan ikke anke skyld og straff til Høyesterett. Da må det være noe galt med saksbehandlingen eller en feil tolkning av loven. Det er nok både dommere og partene veldig nøye på å unngå, sa NRKs krimkommentator Olav Rønneberg før domsavsigelsen.

Dermed får ikke foreldrene til Birgitte Tengs det svaret de ønsket i denne runden heller: Hvem drepte datteren deres i mai 1995?

Torger Tengs, Erik Lea og John Christian Elden

Far til Birgitte Tengs, Torger Tengs, var i rettssalen sammen med bistandsadvokatene John Christian Elden og Erik Lea.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Bistandsadvokat Erik Lea sier til NRK at han ikke er spesielt overrasket, og at både han og Torger Tengs var forberedt på de to alternativene som var mulig.

– Men Torger er litt sjokkert. Han trodde han endelig hadde fått svaret. Han trenger litt tid på å komme over dette. Karen, hans kone, mente jo det var feil tiltalt som satt på tiltalebenken. Hun har på en måte fått rett, sier Lea.

DNA-beviset

Mye av ankesaken mot Vassbakk har handlet om DNA-beviset. Slik som det gjorde i rettssaken i tingretten.

Les også Johny Vassbakk (52) dømt for drapet på Birgitte Tengs

I vår, etter at tingrettsdommen mot Vassbakk var avsagt, ble det nemlig sendt mer enn 60 nye prøver fra Birgitte Tengs sin strømpebukse til det rettsmedisinske instituttet i Nederland, NFI.

Prøvene er hentet fra det som trolig er gjerningsmannens håndavtrykk.

Les også Aktoratet legger vekt på nytt DNA-treff fra Vassbakk

Prosedyrene starter i Birgittesaken i Gulating lagmannsrett

Ifølge aktoratet ble det funnet små mengder mannlig DNA i disse prøvene. DNA som de mener med stor sannsynlighet tilhører Johny Vassbakk.

Arnoud Kal i NFI sa i rettssaken at det fantes relevant informasjon i de nye analysene, men at de måtte brukes med varsomhet.

Også forsvarerne hadde hentet inn en sakkyndig, som advarte mot å utelukkende legge til grunn et DNA-bevis for å felle en tiltalt i en kriminalsak.

Forsvarerne har også lagt vekt på at DNA-et til Vassbakk kan ha kommet på strømpebuksa til Birgitte Tengs via oversmitte, altså via indirekte kontakt.