NRK Meny
Normal

Ikke mer skyting med midlertidig bevæpning

I perioden med generell bevæpning fra 2014 til 2016 brukte politiet skytevåpen mindre enn hva politiet har gjort hittil i år.

Politi med våpen i beltet

Pistol i beltet førte verken til at politiet skjøt eller truet mer med skytevåpen, viser tall fra perioden da politiet var midlertidig bevæpnet. Dette viser at vi har et ansvarlig politi, mener Politiets Fellesforbund og Høyre.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Jeg har aldri vært enige med dem som sier at om bare politiet får tilgang til våpen, blir det cowboy-tilstander, sier justispolitisk talsmann i Høyre, Peter Frølich.

Han synes derfor at tallene fra Politidirektoratet er interessante. De viser at politiet ikke brukte våpen oftere da det var generell bevæpning i 14 måneder fra 25. november 2014 til 3. februar 2016 (se fakta).

Statistikken viser at politiet faktisk trakk våpen sjeldnere. I denne perioden brukte politiet skytevåpen i 80 tilfeller mot 93 tilfeller hittil i år. Politiet truet også folk sjeldnere da de var generelt bevæpnet: 75 tilfeller mot 89 hittil i år.

– Bør legges døde

Frølich håper dette en gang for alle kan drepe argumenter om at generell bevæpning automatisk fører til unødvendig skytevåpenbruk.

– Jeg kjører gjerne en prinsipiell debatt om norsk politi bør ha tilgang til våpen eller ikke, men argumenter som utelukkende er basert på mistro til politiet, bør legges døde for godt, sier han.

Peter Christian Frølich

Peter Frølich, justispolitisk talsmann i Høyre.

Foto: Sølve Rydland / NRK

Det er bare Frp som ønsker generell bevæpning i Norge. Høyre går inn for å utvide bevæpning til særlig utsatte plasser som Oslo lufthavn og Karl Johan.

Tok ikke «helt av»

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, mener det kan være problematisk å sammenligne to år på denne måten siden bruk av skytevåpen er situasjonsavhengig, men legger ikke skjul på at tallene er et argument for bevæpning.

– Dette viser at man ikke «tok helt av» når det gjelder bruk av våpen i perioden, slik noen fryktet i forkant, sier han.

Sigve Bolstad

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I løpet av de 14 månedene med generell bevæpning var det imidlertid en markant økning i antall vådeskudd i politiet. I 28 tilfeller ble skudd avfyrt uten at det var meningen, mot 18 tilfeller i tiden etterpå.

Ikke mye mer skyting

Men ser man på antall tilfeller der skudd har blitt avfyrt, er det ikke stor forskjell på de to årene.

Hittil i år har det vært fire tilfeller der norsk politi har avfyrt skudd med skytevåpen. I de 14 månedene med generell bevæpning var det til sammenligning fem tilfeller der politiet avfyrte skudd.

Uansett et lavt antall

Ifølge seksjonssjef i Politidirektoratet, Jørn Schjelderup, kan økningen i bruk av skytevåpen hittil i år sammenlignet med i bevæpningsperioden, være uttrykk for naturlige variasjoner.

Han peker på at statistikk over et lengre tidsrom viser at det er variasjoner fra år til år – både for tilfeller der politiet har avfyrt skudd og tilfeller der politiet finner det nødvendig å true med bruk av skytevåpen.

Jørn Schjelderup

Jørn Schjelderup, seksjonssjef i Politidirektoratet.

Foto: Politidirektoratet

– Antallet vil variere med omfanget og arten av hendelser politiet må håndtere. Selv om det kan sees en økning i antall innrapporteringer i 2017 for tilfeller politiet har truet med bruk av skytevåpen sammenholdt med tidligere år, er det et lavt antall sammenliknet med det høye antall oppdrag politiet håndterer og antall oppdrag med bevæpningsbeslutning, sier Schelderup.

Han minner om at spørsmålet om bevæpning vil bli behandlet i Politidirektoratets høringssvar til bevæpningsutvalgets utredning.