Frykter stadig nye forslag kan forsinke kollektivsatsing

En rekke ulike aktører har bare det siste halvannet året lansert planer om alt fra egne bybanetraseer, busstraseer, gjenåpning av Forus stasjon og kollektivtrase under flyplassen.

Forslagene og prosjektene er finansiert dels av private grunneiere og dels av offentlige og kommunale midler.

• Les også Næringslivet vil investere i bybane

En rekke ulike aktører har vært involvert i de ulike forslagene: Forus Næringspark, Risavika Havn, stiftelsen Grønn By, Næringsforeningen, Avinor, tunge næringslivsaktører som Skanska, Siemens, Boreal og 2020 Park og en rekke store grunneiere med Nortura og Felleskjøpet i spissen.

• Se også Spleiselag skal redde «Forus-gislene»
• Se også Dette kan bli togstasjonen for 40 000 jobbreisende til Forus

Mens forslag lanseres med brask og bram arbeider fylkets samferdselssjef Gottfried Henzerling med å realisere en politisk vedtatt plan der bussvei er den foretrukne kollektivløsningen og der ekspressbusser fra bydelene til Forus skal løse de trafikale problemene i regionen.
Henzerling er åpen for nye ideer og løsninger, men frykter samtidig at stadig nye forslag til transportløsninger på Nord-Jæren kan forsinke arbeidet med å få på plass et godt kollektivtilbud.

– Vi skal levere vedtatt transportpolitikk. Jeg håper ikke disse innspillene bidrar til å forsinke politisk vedtatte prosjekt som vi er nødt for å få gjennomført for å få skikk på regionens transportsystem, sier Henzerling. nbsp;

Aktører

Forus stasjon ble skrinlagt av både jernbaneverket og lokale politikere da dobbeltsporet ble bygget i sin tid. Å gjenreise stasjonen som om det trafikale kollektivknutepunktet i regionen er et av flere forslag som tunge dels offentlige og dels private aktører nå jobber for på siden av de politiske prosessene.

Bak forslaget står Forus Næringspark – et interkommunalt tomteselskap selskap der politikere fra Stavanger, Sandnes og Sola utgjør styret, Næringsforeningen, Avinor og Risavika Havn.

– Dersom vi skal kunne ta i bruk de ressursene disse arealene utgjør er vi nødt for å ha et knutepunkt i det området, sier administrerende direktør i Forus Næringspark, Stein Racin Grødem.

Knutepunkt

Forslaget ble lagt fram på et seminar i regi av Grønn By, en stiftelse som danner et nettverk mellom offentlig etater og næringsliv. Styret ledes av varaordfører i Stavanger og medlemmene i styret består i hovedsak av representanter fra store utbyggingsselskap. Området Grødem viser til – Forus Øst – er av mange lokalpolitikere sett på som et stort potensiell utbyggingsområde for flere tusen boliger og arbeidsplasser.
– Det knutepunktet er også viktig for resten av Forus, for flyplassen og ut til Risavika, sier Grødem.

Planene innebærer blant annet at folk skal ta toget til Forus stasjon og reise videre med buss til arbeidsplasser på Forus, til flyplassen og til Risavika.

Bussvei

Bare noen kilometer unna Forus stasjon sitter fylkets samferdselssjef Gottfried Henzerling og arbeider på spreng for å realisere en bussvei som fylkespolitikerne har vedtatt som fremtidens kollektivløsning for regionens innbyggere. I hans planer er ekspressbusser fra bydelene og ut til Forus nøkkelen og Gausel stasjon knutepunktet.

• Les også: Fylkespolitikerne forkastet bybaneplanene

– Det vi er mest kritisk til er å utvikle Forus stasjon som et knutepunkt når vi allerede er i ferd med å utvikle Gausel stasjon som knutepunkt, sier Henzerling.

Signaler

Henzerling frykter at stadig nye forslag til transportløsninger skal forsinke prosessen med å få på plass et høyverdig kollektivtilbud regionen skriker etter. Han frykter også de signalene dette gir statlige myndigheter som skal finansiere store deler av de prosjektene fylkespolitikerne har vedtatt.

– Det er vedtatt i regionen at man skal satse på et ekspressbuss-rutenett med kollektivfelt langs motorveien. Det må vi nå realisere, sier Henzerling.

Forslaget om Forus stasjon som nytt kollektivknutepunkt for Nord-Jæren ble lansert i den såkalte Forusvisjonen av det danske arkitektfirmaet Juul/Frost. Forus Næringspark bestemte seg for å gå videre med dette forslaget og bestilte i oktober i fjor en rapport fra konsulentselskapet Railconsult. Rapporten slo fast at Forus stasjon som knutepunkt var en god ide.

Ikke vedtatt

Bestillingen av rapporten er ikke vedtatt i styret i Forus Næringspark. Rapporten ble finansiert av seks grunneiere nær Forus stasjon. Forus Næringspark betalte en sjuendedel.

Racin Grødem innrømmer at Forus stasjon som trafikalt knutepunkt i fremtiden vil gi grunneierne langt bedre pris for eiendommene den dagen byggingen eventuelt starter.

– Helt klart, en gjenåpning av stasjonen vil ha betydning for verdien på disse områdene, sier Grødem.

Rapporten kostet 210 000 kroner eks moms, reise og diett.

Orientering

Politikerne i styret i Forus Næringspark har heller aldri vedtatt at Forus stasjon bør gjenreises som regionens kollektive knutepunkt. Styret har kun tatt rapporten om visjonsarbeidet til orientering. Det politikerne i styret vedtok var:

«Styret tar til orientering visjonsarbeidet som er utført og dokumentet sendes til eierkommunene for behandling. Visjonsarbeidet videreføres gjennom arbeidet med kommunedelplaner i de 3 eierkommunene».

Racin Grødem forsvarer likevel at administrasjonen i Forus Næringspark gikk videre med prosjektet, bestilte en egen rapport om Forus stasjon, fikk grunneierne med på å finansiere rapporten og arbeider videre med ideen.

– Sammen med grunneierne har Forus Næringspark en felles interesse for å analysere muligheten for å etablere en stasjon i dette området, sier Racin Grødem.

Fremtid

Han mener også at planene ikke går på tvers av det politikerne i fylket har vedtatt om at Gausel stasjon skal være knutepunktet og at ekspressbusser skal frakte reisende fra bydelene til arbeidsplassene på Forus for fremtiden.

– Vi arbeider med helt ulike perspektiv. Bussvei skal tas i bruk i 2021. Vi ser dette i et 30–50 års perspektiv. Og det er jo en del av det samfunnet vi lever i at man skal få fram alle sider – spesielt ved stor samferdselsspørsmål, sier Racin Grødem.

Mister farten

Det er ikke samferdselssjefen i fylket uenig i. Men han hadde foretrukket at de mange innspillene og planene i større grad hadde kommet opp som forslag i forbindelse med planprosessene som fylket har sammen med de ulike kommunen når transport og areal diskuteres i de politiske prosessene.

– Hvis vi ikke samkjører disse prosessene, men de kommer på løpende bånd, er jeg redd for at vi mister farten i styringsdialogen med staten. Den dialogen er viktig. Staten må godkjenne og bidra ganske mye i løsningen av våre problemer i regionen, sier Henzerling.